Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Helge Bonesmo G. BélangerSammendrag
Growth and nutritive value of forage crops have rarely been integrated into one mechanistic computer simulation model. In a companion paper, we described the growth and N concentration modules of an integrated model of timothy (Phleum pratense L.) primary growth and nutritive value, known as CATIMO (Canadian Timothy Model). In this paper, we describe the digestibility module, which features the cell wall (CW) digestibility and CW concentration for each of the plant morphological components derived from the growth module of the model. The model parameters were calibrated to key model attributes: concentration and digestibility of CW in leaves, stems, and forage and dry matter (DM) digestibility of leaves, stems, and forage. Calibration measurements were taken weekly on timothy primary growth in four different years at one location (Fredericton, NB, Canada). The model satisfactorily fitted the measured values with root mean square errors of estimation (RMSE) of 0.051 g g-1 DM for forage CW concentration, 0.026 g g-1 CW for forage CW digestibility, and 0.018 g g-1 DM for forage DM digestibility. The leaf and stem CW concentration (RMSE 0.044 g g-1 DM), CW digestibility (RMSE 0.019 g g-1 CW), and DM digestibility (RMSE 0.018 g g-1 DM) were also calculated satisfactorily by the model. The CATIMO model is a promising tool because of its mechanistic and flexible approach and the good agreement between measured and simulated values
Forfattere
Bolette BeleSammendrag
Restaurerings- og skjøtselstiltak i Blåora og Nybuslette, Budalen, Sør-Trøndelag, 2003-2008. Seterdalene i Budalen (Budalen og Endalen) er blant de mest verdifulle kulturlandskapsområdene i Sør-Trøndelag. Fra 21 desember 2001 inngår mesteparten av disse seterdalene i et landskapsvernområde i tilknytning til Forollhogna nasjonalpark. Langvarig og kontinuerlig seterdrift har her skapt et åpent landskap med et rikt biologisk mangfold. Fortsatt er det aktiv seterdrift i disse seterdalene og utmarka beites. Tradisjonell utmarksslått opphørte derimot på 1940-50 tallet, og de gamle kulturmarkene gror i dag igjen med busker og trær. Restaurerings- og skjøtselstiltak er derfor nødvendig hvis de biologiske verdiene i seterlandskapet skal ivaretas for framtida. Denne planen beskriver konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak som bør gjennomføres i deler av modellområdene Nybuslette og Blåora i den kommende fem-års perioden 2003-2008.
Forfattere
Haldor Fykse H. Lundekvam E. RomstadSammendrag
A newly developed weed control model that is integrated with erosion models and an economic decision making module is used to analyse the trade-offs between reduced tillage and herbicide use. Our models suggest reduced tillage or direct seeding to reduce soil erosion on soils where erosion risks are high. The weed control model indicates a substantial increase in the number of weed control treatments for reduced tillage and direct seeding. Lowering the number of herbicide applications under reduced or no till lead to increased weed problems over time. It is therefore not recommendable to reduce the number of herbicide applications in cereal production at the same time as one mandates universal reduced tillage or direct seeding. Spring ploughing seems to combine tolerable soil losses with moderate use of herbicides, and may therefore be recommended on soil types suitable for this tillage system.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
To vokterhunder på hhv 1 ½ år og 6 mnd ble beitesesongen 2001 satt inn i sauebesetningen til Bakken i Trysil som supplerende tiltak mot rovviltskade. Besetningen på 62 søyer og 81 lam gikk på inngjerdet beite i nærhet av gården. Til tross for dette, lå totaltapet i 2000 på 12,8%, hovedsakelig grunnet bjørn og gaupe. Atferdsstudier av vokterhundene ble utført vår og høst. Videre ble taps- og tilveksttall på beite, samt kostnadstall for tiltaket innhentet. Hendelser av betydning for utprøvingen ble dokumentert i egen loggbok. Totalt tap av sau og lam på beite ble 9,8% med vokterhunder til stede, en reduksjon på 3,1% fra året før. Prosentandelen lam erstattet som rovviltdrept ble redusert fra 10,7 % i 2000 til 2,5% i 2001, mens andelen rovviltdrepte søyer økte fra 8,3% til 12,9%. Resultatene tyder på at de unge hundene klarte å holde mindre rovvilt unna, men bjørnen ble for vanskelig. Hundene viste imidlertid gode vokteregenskaper, og en kan ikke forvente større tapsreduserende effekt av så unge og uerfarne hunder. Hundene fungerer i dag som gårdsvoktere, da de begge er sterkere sosialisert på mennesker enn sau. De oppholder seg ofte utenfor området der sauene befinner seg og patruljerer yttergrensene til sitt eget territorium. Prosjektledelsen er av den oppfatning at tiltaket ville ha hatt større tapsreduserende potensial dersom hundene var sterkere sosialisert på sau og således oppholdt seg blant sauene 24 timer i døgnet. Territoriet hundene voktet ble nå for stort, og hundene var ikke alltid på rett sted til rett tid.
Forfattere
A. Halle Trond HofsvangSammendrag
Vertpreferanse hos stengelboreren Busseola fusca ble undersøkt i laboratoriet og i feltforsøk i Halhale and Halhal Begos, Eritrea fra 1997 til 1999, på ni dyrkete og ville planter. Sudangras (Sorghum vulgare Pers. var. sudanense) hadde det høyeste angrepet (91 %) og var også den mest foretrukne vertplanten for egglegging. Den høyeste larvetettheten ble funnet på mais etterfulgt av sorghum. Perlehirse, fingerhirse, setaria-hirse og hvete hadde et lavere angrep og ga mindre næringsopptak hos larvene. Mulig bruk av sudangras som fangstplante er diskutert.
Forfattere
Ricardo Holgado S. Andersson J. RoweSammendrag
Cereal cyst nematodes (CCN), Heterodera spp., are common pests of cereal crops in Norway. Fifteen populations were investigated morphologically, through biotests, and through electrophoretic studies, using isoelectric focusing and silver staining of proteins. In the biotest the populations were grouped by their virulence on barley differentials (resistance genes) Varde (Rha), Emir (Rha"E"), Ortolan (Rha1), KVL 191 (Rha2), Siri (Rha2) and Morocco C.I. 3902 (Rha3). Eleven populations expressed themselves as H. avenae pathotype Ha11. These were all fairly similar morphologically and electrophoretically. The biotest further suggested two populations belonging to pathotype Ha12. One of them was morphologically and electrophoretically similar to H. avenae; the other different in both respects, indicating a possible undescribed species. Two other populations appeared to be H. filipjevi, pathotype `West". One population under study was different in all aspects, morphologically, in the biotest and biochemically. Earlier studies in Norway have also indicated the occurrence of CCN pathotype Ha51. Thus, the situation in Norway regarding the CCN is very complicated.
Sammendrag
A method for baiting soil samples with Delia floralis larvae was developed, and a systematic survey was conducted on soils from northern Norway for insect pathogenic fungi, using D. floralis and Galleria mellonella larvae as bait. The occurrence of insect pathogenic fungi in soils from arable fields and adjacent field margins of conventionally and organically managed farms was compared. The study showed a significantly higher occurrence of insect pathogenic fungi in soils from arable fields of organically managed farms. No significant differences in the occurrence of insect pathogenic fungi were, however, found between the field margins of the two cropping systems. Fungal species identified in the study were Beauveria bassiana, Fusarium merismoides, Metarhizium anisopliae and Tolypocladium cylindrosporum. T. cylindrosporum was found more frequently when using D. floralis as the bait insect than when using G. mellonella.
Forfattere
Bjørn Molteberg Jan TangsveenSammendrag
En god fangvekst? Igangværende forsøk. Vekstvilkåra for fangvekstene. Forsøk med fangvekster - ulike grasarter, sorter og såmengder. Forsøk med såmåter for italiensk (toårig) raigras som fangvekst i ulike arter og sorter av korn. Forsøkene og erfaringene fra praksis tilsier at den optimale fangveksten er resultatet av en fin balanse mellom fangveksten og kornet gjennom vekstsesongen, og at det ikke alltid er like lett å oppnå denne balansen. En kan antyde at avlingsreduksjonen i kornet kan variere mellom 2-15 %. Normalt vil den ligge på 4-6 %. Et godt etablert fangvekstdekke (underkultur) reduserer proteinprosenten i kornet. For å sikre best mulig tilslag bør gras som fangvekst såes samtidig med kornet. Såmengden betyr noe for konkurranseforholdet mellom korn og fangvekst. Såmåte av fangvekster (italiensk raigras) som egen såing eller i blanding med kornet ser ut til å ha mindre betydning for kornavlingen, fangvekstdekke og tørrstoffavling sent på høsten. Toårig italiensk raigras er mest aggressivt. Flerårig (engelsk) raigras regnes som sikker å etablere i vårhvete og 2-radsbygg. Engsvingel og hundegras konkurrerer lite med kornet, og artene passer ikke i havre. Timotei konkurrerer lite med kornet, normalt 2-6 % i bygg.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Resultater fra to forsøk med ulik jordarbeiding utført i Ås blir rapportert. I det ene forsøket ble ugrasfrø blandet inn i jorda ved start høsten 1993 og deretter ble frøtilførsel forhindret. Jordarbeiding tappet jorda for ugrasfrø og førte til stor oppspiring på ledd pløyd høst eller vår, mens redusert jordarbeiding (høstharving, vårharving, ingen jordarbeiding) hadde flere frø igjen i jorda etter 6 år og totalt mindre oppspiring i perioden 1994-2000 dersom frøformering ble forhindret. I et annet forsøk med fri frøformering i vårkorn var det mer økning fra 1994 til 1999 både i antall oppspirte planter og mengde ugrasfrø i jorda på ledd med redusert jordarbeiding i forhold til pløyde ledd.
Forfattere
Helge Bonesmo G. BélangerSammendrag
Mechanistic simulation models can assist in developing recommendations to optimize yield and nutritive value and in understanding the complex interaction among plant growth, nutritive value, and environmental conditions. In this paper, we present the growth and N concentration modules of an integrated model [CATIMO (Canadian Timothy Model)] of timothy (Phleum pratense L.) primary growth and nutritive value. This growth model features radiation interception and use efficiency, leaf and stem growth, leaf senescence, and a N function based on the critical N concentration of whole plants. Model parameters were calibrated to key model attributes: leaf area index (LAI); forage N concentration; and leaf, stem, and forage dry matter (DM) yields. Calibration measurements were taken weekly on timothy primary growth in four different years at one location (Fredericton, NB, Canada). Overall, the model satisfactorily fitted the measured values with root mean square errors of 32.8, 42.0, and 65.9 g m-2 leaf, stem, and forage DM yield, respectively. The model tended to underestimate stem DM yield at the end of the primary growth cycle, overestimate forage N concentration under nonlimiting N conditions, and underestimate N concentration under limiting N conditions. The model satisfactorily fitted LAI in 3 of 4 yr. Summary statistics of the calibration indicate a successful description of growth and development of the essential plant components required for modeling digestibility.