Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
G. Mercadier May-Guri Saethre F.E VegaSammendrag
En undersøkelse ble utført i Norge for å finne naturlige fiender til eplevikler, Cydia pomonella L., til bruk i biologisk bekjempelse. Den entomopatogene soppen Paecilomyces farinosus ble isolert fra insekter innsamlet på ni lokaliteter. Dette er den første rapporten av slekten Paecilomyces i Norge.
Forfattere
Christer Magnusson L. Thijsen Ricardo HolgadoSammendrag
Meloidogyne chitwoodi may be introduced into Norway through plant material and soil. The nematode may easily establish on common crop plants. During the growing season two generations are expected to develop in southern Norway, while conditions in the central parts would allow for the development of one generation. M. chitwoodi starts to develop at 5ºC. Planting and sowing in Norway starts when soil temperatures reach around 4ºC. The use of plastic tunnels to increase soil temperature is a common practice in early potatoes and vegetables, and would enhance nematode development. M. chitwoodi requires 600-800 degree days (DD) to complete one generation from the time of planting, and 500-600 DD for subsequent generations. These temperature sums are commonly recorded in potato growing areas of Norway. Qualitative damage on potato tubers would require the reinfection and development of the second generation, and is expected in the southern areas. Qualitative damage on carrots does not require reinfection, and is expected also in central parts. The possibility that the nematode could cause damage to other vegetables and to cereals is an additional concern that supports its status as a quarantine pest organism.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Resultater av sorter som ikke er ferdig testet i den offisielle verdiprøvingen i fôrvekster. I 2001 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel, flerårig (engelsk) raigras, rødkløver, hvitkløver, westervoldsk raigras, fôrvikker og fôrraps. Totalt var det 56 sorter som var under prøving, (ingen av disse var ferdig prøvd). I tillegg var det med 32 målesorter. Verdiprøving av fôrvekster er en forvaltningsoppgave som Planteforsk Apelsvoll forskingssenter gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Hovedmålet med verdiprøvingen i fôrvekster er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i fôrvekster er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving, der de samme oppgavene gjentas fra år til år. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Utlegging av forsøk, feltnotater i vekstsesongen og høsting av forsøkene gjennomføres i stor grad på Planteforsks resultatenheter, men det legges også en del felt i forsøksringer på Sør-Østlandet. All datainnlesing og resultatberegning foregår ved Apelsvoll forskingssenter. Siden dette er en kontinuerlig prøving, vil nye sorter komme med i prøving hvert år, og sorter som er ferdig prøvd, vil gå ut av prøvingen. Dette gjør at alle forsøksfelt har med sorter som har kommet med i prøvingen til ulik tid. I denne utredningen er kun sorter som ikke er ferdig testet tatt med. I 2001 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel, flerårig (engelsk) raigras, rødkløver, hvitkløver, westervoldsk raigras, fôrvikker og fôrraps. Totalt var det 56 sorter som var under prøving, (ingen av disse var ferdig prøvd). I tillegg var det med 32 målesorter.
Sammendrag
Rotstokkròte som er årsaka av algesoppen Phytophthora cactorum (Leb. & Cohn) Schroet., vart påvist i jordbær første gong i 1992 i Noreg. Til no er det i sortane Elsanta, Inga, Jonsok, Korona, Nora, Polka og Zefyr at rotstokkròte er funnen. Sjukdomen, også kjent under namna kronròte og rothalsròte, har gitt stor skade i enkelte felt. Artikkelen er en revidert utgave av Fagnytt 4/95.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Rapporten inneholder en oversikt over teknisk utstyr for høsting av urter. Det er skilt mellom utstyr for høsting av frø, bær, blomst, blad, stengler og røtter. Det er gitt en beskrivelse av utstyret, og vist til produsent og/eller forhandler.·I andre del av rapporten er det tatt med erfaringer fra praksis og forsøk i utlandet hvor forskjellig høsteutstyr har blitt prøvd. Tilsvarende erfaringer fra norske urtedyrkere er også rapportert.· Til slutt er det gitt en vurdering med konklusjon på grunnlag av opplysningene i rapporten.
Sammendrag
The susceptibility of Delia floralis eggs, neonates and larvae and the susceptibility of Galleria mellonella and Mamestra brassicae larvae to seven different Norwegian isolates of the insect pathogenic, hyphomycetous fungi Tolypocladium cylindrosporum, Metarhizium anisopliae and Beauveria bassiana, were investigated. Metarhizium anisopliae isolate ARSEF 5520 was highly virulent to G. mellonella larvae and caused 100% mortality when tested at a concentration of 3.6x106 conidia/ml. The same M. anisopliae isolate was not virulent to D. floralis larvae. Isolates of T. cylindrosporum, were equally virulent to G. mellonella and D. floralis causing up to 36.0% mortality of larvae. It is suspected, however, that the use of grated rutabaga as a food source in the D. floralis bioassay reduced the fungal virulence of both M. anisopliae and T. cylindrosporum to D. floralis. Among three T. cylindrosporum isolates tested at a concentration of 1.0x107 against eggs of D. floralis none of them reduced the hatching percentage. One isolate, ARSEF 5525 did, however, significantly reduce the longevity of neonates. Beauveria bassiana isolates ARSEF 5510 and ARSEF 5370 tested at a concentration of 1.0x107resulted in M. brassicae mortality levels of 70.0 and 55.0% respectively. The B. bassiana isolate ARSEF 5557, however, was not virulent to M. brassicae. Among the three isolates tested against M. brassicae the two virulent isolates produced a red pigment, probably oosporein, when cultured in Sabouraud dextrose agar.
Forfattere
Håvard EikemoSammendrag
To investigate the variability in Phytophthora cactorum, 44 isolates from different geographic locations were collected. The isolates originated from various plant species, but the majority were crown rot and leather rot isolates from strawberry. DNA was extracted from all isolates, and examined by AFLP using seven different primer combinations. The resulting dendrogram revealed that isolates from crown rot in strawberries from all locations showed a very low degree of variation, and were clearly separated from the more variable leather rot isolates (of strawberry fruits) and isolates from other hosts. The separation of isolates with and without the ability to cause crown rot was confirmed in a pathogenesis test on strawberry plants. Several methods of screening strawberry cultivars for resistance to Phytophthora cactorum were tested and evaluated in this study. The methods involved both fresh and cold stored plants, and either mycelium on agar or a zoospore suspension was used to inoculate wounded or unwounded plants. Also inoculation of detached leaves and inoculation of plants in vitro were tested as possible methods of screening for resistance. Several of these methods discriminated well between cultivars, but they varied in reproducibility and accuracy. The preferred method was inoculation of unwounded, cold stored plants with a zoospore suspension. It was the least laborious method, and the results were reproducible when the same cultivars were tested several times over several years. Sammendraget er redigert.
Sammendrag
Vokterhunder benyttes i dag i flere land som forebyggende tiltak mot rovviltskader. Tiltaket har generelt vist en sterk tapsreduserende effekt. De fleste bruksmåter i utlandet er basert på at vokterhunden sosialiseres på sau i tidlig valpealder, og hunden vil dermed oppfatte sauene som sine flokkmedlemmer som den vil forsvarer mot rovvilt. Et effektivt forsvar forutsetter imidlertid at sauene går i flokk. Det norske saueholdet er karakterisert ved at sauene beiter spredt på store og u-inngjerdede utmarksbeiter. For at bruk av vokterhund skal kunne bli et effektivt tiltak i Norge, må derfor sauene samles, enten ved gjeting eller ved bruk av inngjerdede beiter. Alternativt kan man finne nye måter å bruke vokterhund på som er bedre tilpasset det tradisjonelle norske saueholdet. Av de seks ulike bruksmåter for vokterhund som er beskrevet, anbefales tre metoder benyttet under norske forhold: Vokterhunder på patrulje, vokterhunder brukt i kombinasjon med gjeting og vokterhunder på inngjerdet beite. Den første metoden krever ikke at sauen går i flokk eller at hundene er sterkt sosialisert på sau, og er dermed tilpasset det norske beitebruket. De andre metodene krever en omlegging av saueholdet, men har imidlertid vist seg å ha en enda sterkere tapsforebyggende effekt. Den forebyggende effekt er diskutert opp mot tiltakets kostnader og ulemper, som arbeidsinnsats, reduserte slaktevekter, gjerdehold og et utvidet innmarksbruk. Ulike bruksmåter krever ulik styrke av sosialisering mellom hund og sau. En punktvis beskrivelse over sosialiseringsopplegget sett i forhold til bruksmåte er gitt. I tillegg gir veilederen også nyttige tips om rasevalg, valg av valp og dressur.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Resultater av ferdig testede sorter i den offisielle verdiprøvingen i fôrvekster. Det var sorter innen artene timotei, hundegras, bladfaks, strandrør, engelsk raigras, hvitkløver og Westervoldsk raigras som var ferdig testet i 2001. Av totalt 24 prøvesorter er kun 4 sorter anbefalt godkjent (1 bladfaks, 1 strandrør, 1 flerårig raigras og 1 westervoldsk raigras). Verdiprøving av fôrvekster er en forvaltningsoppgave som Planteforsk Apelsvoll forskingssenter gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Hovedmålet med verdiprøvingen i fôrvekster er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i fôrvekster er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving, der de samme oppgavene gjentas fra år til år. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Utlegging av forsøk, feltnotater i vekstsesongen og høsting av forsøkene gjennomføres i stor grad på Planteforsks resultatenheter, men det legges også en del felt i forsøksringer på Sør-Østlandet. All datainnlesing og resultatberegning foregår ved Apelsvoll forskingssenter. Siden dette er en kontinuerlig prøving, vil nye sorter komme med i prøving hvert år, og sorter som er ferdig prøvd, vil gå ut av prøvingen. Dette gjør at alle forsøksfelt har med sorter som har kommet med i prøvingen til ulik tid. I denne utredningen er kun sorter som er ferdig testet tatt med. I 2001 var det sorter innen artene timotei, hundegras, bladfaks, strandrør, engelsk raigras, hvitkløver og Westervoldsk raigras som var ferdig testet. I timotei ble feltene anlagt 1997 og 1998. Hundegras ble anlagt i 1996 og 1998, bladfaks i 1996 og 1998, strandrør i 1996 og 1998, engelsk raigras1996 og 1998 og hvitkløver ble anlagt i 1995 og 1998. Westervoldsk raigras ble anlagt i 1998, 1999 og 2001. I alt 24 sorter var ferdig testet og av disse er kun 4 anbefalt godkjent, (1 bladfaks, 1 strandrør, 1 flerårig raigras og 1 westervoldsk raigras).
Sammendrag
Bruken av nitrogen i minralgjødsel og husdyrgjødsel ble sammenlignet i avlingsforsøk i korn iperiosen 1990-1999.