Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Hilde Aarnseth KirkbakSammendrag
Boka inneholder foredrag som ble framført under Kvithamardagene 19.-20. februar 2002. Flere foredrag omhandler norsk landbruk inn i framtida, redusert jordarbeiding samt avlingsvariasjon for jordbær. Flere innlegg tar også for seg fôr og fôrproduksjon. Dessuten bruk og forvaltning av landbrukets kulturlandskap med vekt på miljøplan og arts- og sortsvalg i kornproduksjon.
Sammendrag
Resultater fra 4-5 langvarige feltforsøk i vårkorn med ulik jordarbeiding og plantevern utført i 1993-2000 presenteres. Avlinga ble opprettholdt og ugras bra bekjempa ved redusert jordarbeiding dersom det ble sprøyta med glyfosat i stubben og med frøugrasmiddel på forsommeren. Ved sein høsting og mye kveke bør glyfosat sprøytes i moden byggåker eller før våronn. Spillkorn (havre) dersom havre var dyrka året før var et problem spesielt på redusert jordarbeiding. Grå øyeflekk kan være et større problem ved høstharving enn ved tradisjonell jordarbeiding, men sjukdommen kan holdes i sjakk enten ved vekstskifte eller soppsprøyting. Havrebladflekk lar seg ikke så lett bekjempe verken med soppmidler eller vekstskifte og kan være et større problem ved direktesåing enn pløying. Redusert jordarbeiding kan føre til økt innhold av Fusarium og mykotoksiner, men klimaforholdene var viktigst for utvikling av disse. Havrebladminerflue og bladlus var mindre vanlig i redusert jordarbeiding enn ved pløying. Nyttedyrfaunaen var noe økt ved redusert jordarbeiding, særlig løpebiller, trolig på grunn av mer ugras.
Forfattere
Bonsak HammeraasSammendrag
For første gang i Norge er det påvist skade av såkalt rotsårmematoder på potet. Foreløpig er det påvist betydelig skade på to potetfelt i henholdsvis Eidskog og Grue. Planteforsk, Plantevernet går derfor ut med en generell advarsel mot det nye skadedyret. Det er fare for at nematoden kan spre seg raskt og ødelegge store potetarealer for alltid.
Sammendrag
Studies were conducted to investigate potential interactions between brassicaceous plants, the isothiocyanates they produce and insect pathogenic fungi. Studies in vitro showed that 100 ppm of 2-phenylethyl isothiocyanate completely inhibited growth of Metarhizium anisopliae and Tolypocladium cylindrosporum. T. cylindrosporum was significantly inhibited by 10 ppm 2-phenylethyl isothiocyanate, but not by 1 ppm. M. anisopliae was not inhibited by 10 or 1 ppm 2-phenylethyl isothiocyanate. The effect of freshly grated rutabaga on virulence of M. anisopliae to Galleria mellonella larvae was also tested, resulting in reduced infection by M. anisopliae. To study the effect of plants in the Brassicaceae under more field-like conditions fungi were added to soil without plants or at the bases of two different plant species, Barbarea vulgaris and Eruca vesicaria sativa. Soil was sampled at 5, 10 and 15 days to determine the concentration of colony forming units (CFUs). Treatments with plants did not have fewer CFUs than the control. Instead significantly fewer CFUs resulted when M. anisopliae was added to pots with soil only than to pots with plants. There were no significant differences between the two plant species in the number of CFUs at day 5. For days 10 and 15, however, significantly more M. anisopliae CFUs were found in pots containing E. vesicaria sativa than B. vulgaris. T. cylindrosporum was less affected by the different treatments than M. anisopliae. Our studies demonstrated that while isothiocyanates can inhibit insect pathogenic fungi in Petri dishes, when using a more realistic fungus/plant/soil microcosm no fungal inhibition was found.
Forfattere
Christer Magnusson P. Sagberg Bonsak HammeraasSammendrag
The soil conditioner, VEAS-Biosolids, is produced through compression, heating and vacuum drying of sewage sludge at the VEAS wastewater treatment plant in Slemmestad, Norway. The sanitation efficacy for potato cyst nematode (PCN), Globodera rostochiensis and wild oat, Avena fatua, was evaluated for the final production step, the combined thermal filter press and vacuum dryer Germ carriers, each carrying three nylon bags with 20 nematode cysts and one bag with 100 seeds of wild oat, were placed in three filter presses. Germ carriers were either exposed to sludge for 4 days, or kept dry before the test. The test pathogens were exposed to pressures of up to seven bars at 35 ºC, followed by heating to 80 ºC and vacuum at "0.92 bar during continued heating. Nematode vitality was studied by recording juvenile hatch, by vitality staining with New Blue R, and by recording nematode development on susceptible potato. Viability of wild oat was examined by tetrazolium test. There was a 100% efficacy in the sanitation of PCN and wild oat. For both organisms pre-exposure to sludge seemed to reduce vitality and viability.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Publikasjonen behandler kort verdiprøvingen i praksis, kriterier for bedømming og resultater av siste års prøving (2. plen- og grasbakkeår). Verdiprøving av gras til grøntanlegg er en forvaltningsoppgave som Planteforsk Apelsvoll forskingssenter gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Hovedmålet med verdiprøvingen er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i grøntanlegg består av flerårige forsøk med et anleggsår og tre prøveår. Prøvingen forgår kontinuerlig med nyanlegg hvert 4. år. Det legges ut forsøk på fem av Planteforsk`s enheter; Holt (Nord-Norge), Kvithamar (Midt-Norge), Særheim (Sørvestlandet), Løken (Fjellbygdene på Østlandet) og Apelsvoll (Østlandet). På hvert sted legges ut et plenforsøk og et grasbakkeforsøk. I tillegg legges det på Kvithamar ut et "green"-forsøk med ekstra hyppig og kort klipping. Igangværende forsøksserie startet opp i 1999 med nyanlegg av plen og grasbakke. Sortene som er med i prøvingen vil være ferdig testet i 2002. Det presenteres her kun resultater fra 2. green-, plen- og grasbakkeår. Resultatene fra så-året er tidligere presentert for Landbrukstilsynet (sortseiere) og internt i Planteforsk. Resultatene fra 1. green-, plen- og grasbakkeår er presentert i Planteforsk utredning nr.7/2001. Med i prøvingen er det sorter innen artene: Fleråring (engelsk) raigras, stivsvingel, sølvbunke, engkvein, rødsvingel og engrapp, totalt 52 stk..
Forfattere
Hugh RileySammendrag
§ Bruk av husdyrgjødsel er sammenlignet med ulike kombinasjoner av N, P og K i mineralgjødsel på morenejord i Vang, Hedmark, siden 1922. Avlingsresultater for de siste fem årene er presentert her. § Avlingene uten gjødsel ligger i snitt på halvparten av nivået som en fikk ved bruk av 10 kg N, 2,5 kg P og 12 kg K pr. dekar § Av enkeltstoffene gav bruk av nitrogen fortsatt størst avlingsøkning, etterfulgt av fosfor og så kalium. Begge de sistnevnte viste positivt samspill med nitrogen § Ved bruk av fastgjødsel fra en biodynamisk gård, gav årlige mengder av 2, 4 og 6 tonn pr. dekar henholdsvis 84%, 94% og 97% av avlingsnivået en fikk med mengdene N, P og K som er nevnt ovenfor, gitt i mineralform § Balanse mellom tilførsel og bortførsel av nitrogen fikk en ved bruk av noe over 5 kg N/daa/år i mineralgjødsel, og med noe under 2 tonn husdyrgjødsel/daa/år
Forfattere
G. Mercadier May-Guri Saethre F.E VegaSammendrag
En undersøkelse ble utført i Norge for å finne naturlige fiender til eplevikler, Cydia pomonella L., til bruk i biologisk bekjempelse. Den entomopatogene soppen Paecilomyces farinosus ble isolert fra insekter innsamlet på ni lokaliteter. Dette er den første rapporten av slekten Paecilomyces i Norge.
Forfattere
Christer Magnusson L. Thijsen Ricardo HolgadoSammendrag
Meloidogyne chitwoodi may be introduced into Norway through plant material and soil. The nematode may easily establish on common crop plants. During the growing season two generations are expected to develop in southern Norway, while conditions in the central parts would allow for the development of one generation. M. chitwoodi starts to develop at 5ºC. Planting and sowing in Norway starts when soil temperatures reach around 4ºC. The use of plastic tunnels to increase soil temperature is a common practice in early potatoes and vegetables, and would enhance nematode development. M. chitwoodi requires 600-800 degree days (DD) to complete one generation from the time of planting, and 500-600 DD for subsequent generations. These temperature sums are commonly recorded in potato growing areas of Norway. Qualitative damage on potato tubers would require the reinfection and development of the second generation, and is expected in the southern areas. Qualitative damage on carrots does not require reinfection, and is expected also in central parts. The possibility that the nematode could cause damage to other vegetables and to cereals is an additional concern that supports its status as a quarantine pest organism.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Resultater av sorter som ikke er ferdig testet i den offisielle verdiprøvingen i fôrvekster. I 2001 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel, flerårig (engelsk) raigras, rødkløver, hvitkløver, westervoldsk raigras, fôrvikker og fôrraps. Totalt var det 56 sorter som var under prøving, (ingen av disse var ferdig prøvd). I tillegg var det med 32 målesorter. Verdiprøving av fôrvekster er en forvaltningsoppgave som Planteforsk Apelsvoll forskingssenter gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Hovedmålet med verdiprøvingen i fôrvekster er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i fôrvekster er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving, der de samme oppgavene gjentas fra år til år. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Utlegging av forsøk, feltnotater i vekstsesongen og høsting av forsøkene gjennomføres i stor grad på Planteforsks resultatenheter, men det legges også en del felt i forsøksringer på Sør-Østlandet. All datainnlesing og resultatberegning foregår ved Apelsvoll forskingssenter. Siden dette er en kontinuerlig prøving, vil nye sorter komme med i prøving hvert år, og sorter som er ferdig prøvd, vil gå ut av prøvingen. Dette gjør at alle forsøksfelt har med sorter som har kommet med i prøvingen til ulik tid. I denne utredningen er kun sorter som ikke er ferdig testet tatt med. I 2001 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel, flerårig (engelsk) raigras, rødkløver, hvitkløver, westervoldsk raigras, fôrvikker og fôrraps. Totalt var det 56 sorter som var under prøving, (ingen av disse var ferdig prøvd). I tillegg var det med 32 målesorter.