Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christel ElvestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2003
Sammendrag
Etter oppdrag fra AVINOR har Jordforsk og Aquateam vurdert miljomessige forhold og behov for tiltak ved bruk av avisingsmidler ved Banak lufthavn, Lakselv. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsmonn og losmasser samt tilforsel og virkning i resipienten. Ved vurdering av miljorisiko er det tatt utgangspunkt i en '\vorst ease"-situasjon. Banak lufthavn, Lakselv, ligger innerst i Porsangerfjorden ved tettstedet Lakselv i Porsanger kommune. Flyplassen ligger på elveavsetninger av sand ved utlopet av og langs Lakselva. Rullebanen og grontområdene langs banene er anlagt på stedegen sandjord. Grontområdene er dekket med tett gras- og urtevegetasjon. For store deler av flyplassen ligger grunnvannet i snitt ca. 1,5 111 under overflaten. Grunnvannsnivået antas å styres av vannstanden i Lakselva, men vil også kunne påvirkes av springflo. Resipientene for avrenning fra flyplassen er forst lokalt grunnvann og deretter den innerste delen av Porsangerfjorden, dvs. Brennelvfjorden og Vesterbotn. Befaring og kartstudier tilsier at det er lite sannsynlig at Lakselva vil tilfores forurensning fra avisingskjemikalier. Lakselva er et nasjonalt laksevassdrag som er varig vernet mot kraftutbygging gjennom vcmeplan 3. Middelforbruket av glykol (I 00 %) til flyavising ved Banak lufthavn er 1,4 tonn per år, mens antatt maksimalt framtidig forbruk er satt til 20 tonn. Omtrent 15 % av det totale glykolforbruket har vært type Il væske. Flyavising utfores på flyoppstillingsområdet. Det er ingen oppsamling av overskuddsvæske, og det er antatt at 80 % av tilfort mengde glykol infiltrerer på grontarcalene langs sidene av flyoppstillingsområdet. Dagens middelforbruk av glykol antas i hovedsak å brytes ned i umettet sone langs flyoppstillingsområdet og banekant. Ved et angitt maksimalforbruk med glykol på 20 tonn, tilsier grove beregninger at inntil 70 % av de oksygenforbrukende komponentene vil kunne trenge ned til grunnvannet i grontområdene rundt flyoppstilling. På grontområdene langs sidekantene av banen forventes tilfort glykol i hovedsak å bli nedbrutt for nedtrengning til grunnvannet. Fram til i dag har det ikke blitt brukt baneavisingsmidler ved Banak lufthavn, da nodvendig friksjon har blitt opprettholdt gjennom stroing med sand. Det er ingen planer om å endre denne praksisen. Likevel har vi antatt at maksimalt framtidig forbruk av baneavisingsmidler kan komme opp i 20 tonn formiat, acetat eller urea. Ut fra antatt nedbrytningskapasitct i grontområdene langs rullebanen, vil 20 tonn formiat kunne brytes ned, mens 20 tonn acetat vil gi et restutslipp til lokalt grunnvann. Bruk av urea vil bidra til en forventet okt nitrogenbelastning for de indre delene av Porsangerfjorden. I en total vurdering synes det å være små miljomessigc konflikter knyttet til bruk av avisingsmidler ved Banak lufthavn. Selv ved angitte maksimalforbruk på 20 tonn bancavisingsmidler eller 20 tonn glykol, forventes miljoeffektene å være begrensede.
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Terje BirkelandSammendrag
Å kappe optimalt i forhold til de priser og reglement som gjelder er viktig. Minst like viktig er det at prislistene og apteringsinstruksene er hensiktsmessige. Etter tiår der effektivisering i form av mekanisering har betydd mye økonomisk, er det nå stor fokus på råstoffutnyttelse i form av markedsretta aptering.
Forfattere
Erlend Rolstad Jostein AndersenSammendrag
Storfuglen har i flere tusen år betydd mye for store deler av befolkningen i Norge. I tidligere tider først og fremst som en viktig matressurs. I nyere tid har artens betydning kanskje like mye vært som symbol på villmark og noe opprinnelig i norsk natur.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag