Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
I et nytt prosjekt under innsatsområdet økologisk landbruk ved Planteforsk undersøkes forekomsten og viktigheten av insektpatogene sopp og virus som naturlig fiende til skadedyr i norske frukthager. Ideen er at bruk av nyttemikrober til regulering av skadedyrpopulasjoner vil kunne bli viktig både i økologisk og integrert fruktdyrkning. Videre egner flerårige kulturer som frukt seg meget godt for mikrobiologisk bekjempelse av skadedyr fordi en da har anledning til å utnytte et stabilt og robust økosystem hvor insekt- og middpatogener kan være med på å holde skadedyrpopulasjonene nede. Arbeidet med prosjektet ble startet i februar 2001, og skadedyrene og patogenene vi har konsentrert oss om i 2001 er sopp på kirsebærbladlus (Mysus cerasi) og virus og sopp på liten frostmåler (Operopthera brumata) og bølgefly (Eupsilia transversa). Foreløpige resultater viser at flere insektpatogene sopper fungerer som naturlige fiender for kirsebærbladlus, men at det i 2001 var lite virus å finne i larver av frostmåler og bølgefly. Videre gjøres det i disse dager undersøkelser hvor en sammenlikner forekomsten av insektpatogene sopp i jord fra økologiske kontra konvensjonelle eplehager i Sogn.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Det ble foretatt en undersøkelse av hvilke skadedyr og nyttedyr som forekom i utvalgte rosebed på universitetsområdet ved Universitetet i Oslo i vekstsesongen i 2001 og i et rosebed i parken ved Norges Landbrukshøgskole. Veksthusspinnmidd og rosebladlus var de viktigste skadedyrene i bedene på universitetsområdet ved UiO. Angrepet av begge artene ble vurdert som så stort at det ble sprøytet gjentatte ganger. Skadedyr som forekom mer tilfeldig og i lite omfang i bedene på universitetsområdet ved UiO var kålfly, trips, bl.a. rosetrips, rosebladveps, stor rosebladveps, liten rosebladveps, roseskuddveps, teger, mellus, viklere og frukttremidd. Det ble ikke funnet planteparasittære nematoder av betydning. Nyttedyrene som ble funnet var 3 arter bladlussnylteveps, bladlusgallmygg, marihøner, gulløye, blomsterflue, eggparasitten Trichogramma sp. og rovmidd. Det var nyttedyr til stede i alle bedene på universitetsområdet ved UiO. De forekom stort sett i lite omfang, og pga. sprøytingen var det vanskelig å si om de hadde noen effekt på nivået av skadedyrpopulasjonene. Rosebladlus var det viktigste skadedyret som ble funnet i bedet i NLH-parken. Rosebladlusa ble holdt under kontroll av snylteveps og bladlusgallmygg, og det var ikke nødvendig å sprøyte. Grønnsåpe hadde god effekt mot rosebladlus, men virkningen var kortvarig. Rent vann og Biospray ga svært varierende effekt. Halvparten til to tredjedeler av sprøytingene hadde liten eller ingen virkning. Karate 2,5 WG og Sumirody 10 FW hadde en viss effekt på veksthusspinnmidden, men virkningen var ikke god nok til å redusere populasjonen under et nivå som gir estetisk skade. Det var lite nyttedyr i bedet der det ble brukt Karate 2,5 WG, Sumirody 10 FW og Ortus 5 SC. Kort informasjon om de viktigste skadedyrene er utarbeidet og lagt ved denne rapporten.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over utvikling av plantevernmiddelresistens, resistensmekanismer, påvisning og overvåking av resistens mot kjemiske midler, konsekvenser av resistensutvikling og strategier for å motvirke plantevernmiddelresistens
Forfattere
Astrid Johansen Jørgen TodnemSammendrag
Different types and amounts of slurry was applied to grass leys at two norwegian locations with different levels of precipitation during the growth season to investigate whether the risk of reduced fermentation quality of the silage was affected. All silages were well preserved, however with slightly elevated amounts of ethanol. Neither amounts of slurry nor application method caused significant differences in silage quality. However, high amounts of high DM-slurry applied by broadcast spreading at the "dry" location tended to give increased amounts of anaerobic spores in fresh grass as well as butyric acid in the silage.
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Mjølkeproduksjon på beite er ei krevjande driftsform. For å lykkast vert det kravd god planlegging på førehand og nøye oppfølging og styring undervegs i beitesesongen. Planteforsk har utarbeidd enkle hjelpemiddel til planlegging og styring av beitinga. Dei viktigaste elementa i desse hjelpemidla vert presenterte. Det gjeld i første rekke eit reknearkbasert dataprogram for berekning av arealbehovet gjennom beitesesongen og enkle styringsreglar basert på grashøgde før og etter avbeiting. I dataprogrammet, som er under utvikling byggjer ein planlegginga på venta dagleg beitetilvekst i ulike periodar av beitesesongen, ønska beiteopptak og utnyttingsgrad av beita, samt endringar i næringsverdi av beitegrøda i dei same periodane. Det vert tilrådd å nytte Planteforsk sin grashøgdemålar saman med eit særskilt noteringshefte ved måling av grashøgda. Desse produkta er i sal hjå Planteforsk Kvithamar og TINE Norske Meierier.
Forfattere
Astrid Johansen Mats HøglindSammendrag
Det vert gjort greie for kvitkløveren sine eigenskapar som beitevekst og opplegget for beitestudiar ved Mære landbruksskole og Øksnevad vidaregåande skule sommaren 2001. Ein ønskte med desse studiane å undersøkje opptaket av kvitkløver i høve til gras. Vidare vert det diskutert moglege årsaker til at dyra i somme situasjonar kan ha eit beitemønster som gjer at opptaket av kvitkløver vert lågare enn det internasjonale erfaringar tilseier.
Forfattere
Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken O.M. SynnesSammendrag
Både helsa og ytinga hjå drøvtyggjarane er avhengig av ei høg nok, men samtidig balansert forsyning av sporelementa kobolt (Co), kopar (Cu) og molybden (Mo). Tidlegare studiar har synt at forsyninga av kobolt frå vanleg grovfôr kan vere mangelfull langs kysten av Noreg, medan det ofte er knapt med Cu og i høve til Mo. Det er også funne at innhaldet er forskjellig i gras og kløver frå same enga. Ein ønskte difor å undersøkje om ein ved å dyrke andre vekstar kunne oppnå ei meir balansert forsyning av dei aktuelle sporelementa i grovfôrrasjonen. Resultat frå tre feltstudiar der ein undersøkte innhaldet av sporelementa i vanleg grovfôr, ulike grønfôrvekstar og engugras er presentert. Fôrvikke og italiensk raigras såg ut til å kunne bøte på mangelfull Co-forsyning i noko mon. Italiensk raigras vil dessutan kunne auke eit lågt Cu:Mo-forhold i rasjonen. Studiane stadfesta også langt på veg eit høgare opptak av Mo i høve til Cu i belgvekstar samanlikna med gras. Likevel kan verken belgvekstar, andre grønfôrvekstar eller ugras kan rette opp ei svært mangelfull eller skeiv forsyning av desse sporstoffa.
Forfattere
T. Garmo H. Volden Ø. Havrevoll E. Norberg E. Thuen H. Steinshamn Mats Høglind Håvard SteinshamnSammendrag
I artikkelen gis eksempel på variasjon i innholdet av NDF i beitegrøde og hvordan innholdet virker inn på nedbrytningskarakteristikk i vomma bestemt in sacco.
Forfattere
Mats HøglindSammendrag
Ettersom kvitkløver kan fiksere nitrogen fra luften, trenger et beite med kvitkløver og gras ikke gjødsles like kraftig som et grasdominert beite. I tilegg er fôrkvaliteten svært god hos kvitkløver og det finnes derfor muligheter å spare inn på kraftfôr. Kvitkløver er ingen universalløsning, men for den som har nok med areal og tid og interesse, er det penger å tjene. I artikkelen beskrives kvitkløverens biologi, og det gis råd om hvordan en oppnår en best mulig blandning av kløver og gras i beitet. Med kunnskap om kvitkløverens biologi kombinert med det at en følger nøye med på hva som skjer i bestandet, er det mulig å påvirke kløverinnholdet mer enn hva mange kanskje tror.
Forfattere
Mats Høglind A.D. Omdal T.H. GarmoSammendrag
Forsøk med melkekyr på beite ble gjennomført ved Åna kretsfengsel i Hå kommune i Rogaland i 1999 og 2000. Beiteopptaket til de enkelte individ ble registrert ved hjelp av alkanmarkør i to utvalgte perioder hver sommer. Opptaket av beitegrøde økte med økt melkeavdrått, levende vekt og grashøyde, mens det minkede med økt kraftfôrtilskudd. Forsøket viser at det er mulig å oppnå et svært høgt beiteopptak om forholdene legges til rette for det. Ved god kvalitet på beitet og riktig beitehøyde og tilbud, kan enkelte kyr oppnå beiteopptak oppe i 20 kg tørrstoff per dag.