Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Mats Høglind Olav HarboSammendrag
Artikkelen er skrevet i punkter og er kortfattet.
Forfattere
A.D. Omdal Mats Høglind T.H. GarmoSammendrag
Forsøk med melkekyr på beite ble gjennomført ved Åna kretsfengsel i Hå kommune i Rogaland i 1999 og 2000. Beiteopptaket til de enkelte individ ble registrert ved hjelp av alkanmarkør i to utvalgte perioder hver sommer. Opptaket av beitegrøde økte med økt melkeavdrått, levende vekt og grashøyde, mens det minkede med økt kraftfôrtilskudd. Forsøket viser at det er mulig å oppnå et svært høgt beiteopptak om forholdene legges til rette for det. Ved god kvalitet på beitet og riktig beitehøyde og tilbud, kan enkelte kyr oppnå beiteopptak oppe i 20 kg tørrstoff per dag.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Det pågående arbeidet med utarbeidelse av retningslinjer og godkjennelse av organismer for trygg bruk av biologisk kontroll av skadedyr på planter innen EPPO og i Norge er presentert.
Sammendrag
Artikkelen gir en samlet framstilling og diskusjon av nitrogengjødslingsanbefalingene som ble gitt våren 2001 i ulike jordbruksdistrikt.
Sammendrag
Feltene er flerårige og fastliggende, de er lokalisert til Østlandet og Trøndelag. Resultater for avling og kvalitet oppsummeres for seks felt som har gått i fire år. Avlingsutslagene for fosfor- og kaliumgjødsling varierer mellom felt innen samme år og mellom år på enkeltfeltene.
Sammendrag
Moderat vårgjødsling har fordeler som redusert legdefare og minsket risiko for nitrogentap. Seinere i vekstsesongen har en mye bedre grunnlag for å anslå åkerens avlingspotensiale, og det kan suppleres med nødvendig nitrogen tilpasset bestandets behov. N-gjødsling ved begynnende skyting (Zadoks 49) i vårhvete gir vanligvis betydelig avlingsrespons i tillegg til å øke proteininnholdet. I høsthvete anbefales tidlig delgjødsling like før eller ved begynnende stråstrekking (Zadoks 30-31). Høsthvetesorter med sterk proteinkvalitet bør også ha en N-gjødsling ved skyting (Zadoks 55) for å sikre høyt proteininnhold.
Forfattere
Stein Harald HjeltnesSammendrag
Artikkelen gir eit oppdatert samandrag over norsk sortsutvikling i frukt og bær. Den tek føre seg litt historikk, omfanget av sortsutviklinga i dag, og nyleg lanserte sortar. Tilpassing til lisensiert produksjon basert på rettsvern av sortsmateriale er omtala, sameleis oppretting av Graminor som norsk planteforedlingsselskap.
Forfattere
Stein Harald Hjeltnes Endre SkaarSammendrag
Rapporten gjev ei oppsummering av dokumentasjon på jord og klima i Sogn og Fjordane, inkl. berggrunn og lausmassar. Vidare kva krav ulike frukt-, bær - og grønsakslag set til desse parametrane. Poteter sine krav er også omtala. Ut frå dette er det føreslått dyrkingssoner for frukt- og grøntproduksjonen i fylket. Rapporten har mange kartvedlegg som illustrerer klima og avsetningar.
Sammendrag
Pollineringstilhøve hjå viktige plommesortar, både nye og eldre, er presenterte. Avalon og Reeves har dårleg pollen, medan Excalibur og Jubileum har godt pollen. For å sikra god pollinering i Reeves er tilrådd å ha to pollensortar i plantinga - Althanns og Opal eller Victoria.
Forfattere
Stein Harald HjeltnesSammendrag
Kort historikk, omfang og lokalisering av norsk sortsutvikling i frukt og bær er presentert. Vidare kva som finst av materiale i ulike fasar av utprøving og godkjenning, og ny organisering av sortsutviklinga er omtala. I artikkelen er det vist til at norsk sortsutvikling har gitt vesentlege bidrag til sortstilfanget i Noreg. Det er mykje materiale som skal prøvast ut i åra framover, og heile næringa må dra saman for å skaffa nok ressursar til dette arbeidet.