Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2000

Sammendrag

Formålet med denne rapporten er å: Presentere teorier for strukturutvikling i jordbruket Beskrive hva som forårsaker endringer i strukturen i jordbruket, og hvilke endringer en kan få under ulike forhold Beskrive struktur og strukturutvikling i norsk jordbruk. Omtalen gjelder i hovedsak perioden etter ca. 1950, men under enkelte punkter er det nyttet data for kortere perioder. Med strukturen i jordbruket menes i denne rapporten i første rekke driftsenhetenes antall og størrelse, produksjonsmengde og produksjonsfordeling, eierforhold osv. Endringer i disse variablene gir uttrykk for strukturendringer i jordbruket. Strukturen i jordbruket kan ha betydning for mange forhold, bl.a. hvor raskt ny teknikk tas i bruk, stabilitet i matforsyning, matvaretrygghet, miljøforhold som forurensing fra jordbruket og landskapsbilde, konkurranseevne i forhold til utlandet osv. Strukturendringer er resultat av mange menneskers beslutninger, og strukturendringer kan derfor være resultat av holdninger og vurderinger av framtida. I denne rapporten har vi i hovedsak sett på strukturendringer og årsaker (drivkrefter) bak endringene. Likevel har vi ikke i vesentlig grad vurdert holdninger og eventuelle endringer i holdninger. Vi har heller ikke i vesentlig grad vurdert sammenhenger mellom strukturen i jordbruket og jordbrukets evne til å møte framtidige endringer i rammevilkår, sammenhenger mellom jordbruk og miljø, herunder landskap, osv. [...]

Sammendrag

The VEAS-Biosolids are intended as fertilizers and soil improvers in agriculture. The Norwegian legislation requires that material applied to agricultural land should pose no threat to human, animal and plant health. This may include freedom from infective plant pathogens of certain species, and specified limits for the occurrence of viable seeds of weeds. In the present study, the sanitation efficacy for potato cyst nematode (PCN), Globodera rostochiensis (Ro1) and wild oat, Avena fatua, is evaluated for the VEAS combined thermal filter press and vacuum dryer, which is the final step in the production of VEAS-Biosolids at the VEAS sewage sludge industrial plant. Germ carriers, each carrying 3 nylon bags with 20 nematode cysts and one bag with 100 seeds of wild oat, were placed in 3 filter presses at the VEAS plant. The germ carriers for in-process testing and the non-exposed process control germ carriers were either pre-exposed to sludge or kept dry before the test run. During this test, the pathogens were exposed to temperatures of 78-81 oC for 145 minutes and pressure variations between 4,5 and -0,92 bar. After completion of the test the germ carriers were removed, and the survival of PCN and wild oat seeds was investigated in the laboratory. The vitality of PCN was studied by recording the hatching of juveniles, by vitality staining of cyst contents with New Blue R, and by recording the development of new cysts on a susceptible potato cultivar. The viability of wild oat examined by tetrazolium test. Under the conditions of present test run and according to the vitality tests performed, the combined thermal filter press and vacuum dryer of the VEAS industrial plant had a 100% efficacy in the sanitation of PCN and wild oat. For both organisms a 4 days pre-exposure to sludge seemed to reduce vitality and viability. The mechanism of sanitation may rely on an interaction between sludge toxicity, temperature and pressure changes. Under the conditions of the test run the VEAS combined thermal filter press and vacuum dryer was reliable in eradicating PCN and wild oat.

Til dokument

Sammendrag

I dette arbeidet presenteres tabeller for beregning av verdien av bestand av gran, furu og bjørk. Tabellene er utarbeidet ved hjelp av regneprogrammet BESTPROG. De bygger på NISKs tilvekstmodeller for de ulike treslagene. Virket er fordelt på sortimentene sagtømmer og massevirke.Verdien av hogstuttakene er beregnet på grunnlag av pris- og kostnadsforutsetninger som ligger nært opp til dagens praksis. Tynningene er utformet slik at de gir positivt kontantutbytte, men de er ikke optimalisert i forhold til de økonomiske forutsetninger. Slutthogstalderen er derimot tilnærmet optimalisert. De bestandsdata som ligger til grunn for verditabellene er oppgitt i egne tabeller. For de vanlige bonitetsklassene er det stilt opp tabeller for grunnverdi/venteverdi og differanseverdi, som er venteverdi fratrukket bestandets slakteverdi, og rentefot 2,5-5,0 % p.a. For rentefot 4 % er det stilt opp tabeller for beregning av bestokningens vente-verdi, som er venteverdi fratrukket grunnverdi. Disse tabellene er beregnet for 1 meters bonitetsklasser. Tabellverdiene er normert slik at de forutsetter en rånettoverdi (eventuelt netto-verdi) av slutthogsten på kr 100 pr. m³, skogkulturutgifter på kr 100 pr dekar og 15 år ventetid på naturlig gjenvekst.