Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
A. Njøs B. SlyngstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A. NjøsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge BonesmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rune Halvorsen Økland Knut Rydgren Tonje ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Holm Nygaard Torbjørn ØdegaardSammendrag
Vegetation data were collected in 1931, 1961 and 1991 from permanent plots in a boreo-nemoral forest 20 km north of Oslo in southern Norway. Major changes were found in the vegetation composition during 60 years. The main changes were a reduction in the frequency and frequency of joint occurrence of species like Calluna vulgaris, Vaccinium uliginosum, Trientalis europaea, Maianthemum bifolium, Melampyrum pratense, Cornus suecica, Andromeda polifolia, Eriophorum vaginatum, Vaccinium oxycoccus, Pleurozium schreberi, Hylocomium splendens, Ptilium crista-castrensis, Dicranum fuscescens and Ptilidium ciliare. The observed changes were interpreted as induced by internal processes e.g., a long-term change from paludified forest to mesic forest. In particular the growth of Picea abies seems in particular to be a main driving force. The dominance of Picea abies and Vaccinium myrtillus appears to have made the conditions more unfavourable to other species. A doubling of the living stem biomass of P.abies during the last 67 years shows that this old-growth forest has not reached a steady state. Species like Deschampsia flexuosa and Molinia caerulea did not increase in frequency as has been demonstrated in response to nitrogen deposition elsewhere in northern Europe. The results of this study indicate that protection from logging has promoted the reduction of species in the field layer and bottom layer. This study questions if monitoring of forest vegetation should be restricted to protected forests as is the practice in Scandinavia today. We recommend that areas with some kind of selective cutting are also used for monitoring of forest vegetation
Forfattere
Sjur BaardsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Begreper, definisjoner, skjøtsel, metoder og utstyr omtalt
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnar Abrahamsen Petter NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
Litteraturgjennomgangen gir en oversikt over resultatene fra de ulike typene av gjødslingsforsøk i skog på fastmark i Norge. Som andre steder i den boreale sone er nitrogen (N) gjennomgående det mest vekstbegrensende næringsstoffet i skog. Til tross for vedvarende N deposisjon i flere 10 år er det lite som tyder på at den vekststimulerende effekten av N gjødsling i skog er forandret. I eldre skog vil tilførsel av 150 kg N pr. ha i gjennomsnitt gi en tilvekstøkning på 1-2 m3 tømmer pr. ha og år i en 6-8 års periode. Slik gjødsling er i dag den mest rentable investeringen som kan gjøres i skogbrukets primærproduksjon. Også i ung skog (hogstklasse II og III) vil N gjødsling stort sett gi meget god vekstrespons. I granbestand kan man i enkelte tilfeller oppnå en tilleggseffekt av tilførsel av 20-40 kg fosfor (P) og 30-50 kg kalium (K) pr. ha. Det finnes indikasjoner fra Sørlandet om at P gitt alene i enkelte tilfeller kan føre til en økt høydetilvekst. Dette er foreløpig ikke godt nok klarlagt.Startgjødsling med P eller NPK (50-100 gram superfosfat eller fullgjødsel) har vist seg å gi meget gode resultater på veksthemningsmark på ytre strøk av Vestlandet, både på plantenes overlevelse og tilvekst. Nylig vedtatte standarder for skogbruket tilsier imidlertid at snaue områder med røsslyngmark ikke skal tilplantes, og dette er ofte den mest utpregede veksthemningsmarka. I andre deler av landet, både Østlandet og nordpå er det ikke funnet positive effekter i nevneverdig grad ved bruk av ulike typer startgjødsling. Dette tiltaket anbefales derfor ikke brukt i disse delene av landet. Lekkasje av nitrat kan være en viktig bieffekt av gjødsling. Det er bare ved høye akkumulerte doser etter gjentatte gjødslinger med N at nitratlekkasje er registrert i noe omfang. En generelt god vekstrespons hos trærne på N gjødsling vil medvirke til at nitratavrenningen vil være lav ved praktisk gjødsling. Faren for en forbigående økt nitratavrenning kan være større i områder med høy N deposisjon. Vegetasjonsendringer av betydning er også bare registrert i forbindelse med meget store doser N. Gjødsling i områder med høy N deposisjon kan muligens forsterke vegetasjonsendringer som kan tenkes indusert over lang tid under slike forhold. Andre sentrale prosesser i skogøkosystemet (immobilisering, mineralisering, gasstap) har også vist seg å være relativt lite påvirket ved de gjødseldoser som anbefales i praksis. Når det gjelder mottiltak mot forsuring av skog så anbefales det ikke å kalke skog i stor skala. Årsaken til dette er bl. annet manglende eller negativ tilvekstrespons hos trær, de økonomiske uttellingene og faren for vegetasjons-endringer. Det anbefales heller ikke å sette inn forebyggende vitaliseringsgjødsling (N-fri gjødsling) i skog.Dersom næringsmangel skulle opptre lokalt bør denne elimineres ved bruk av riktig tilpasset gjødsel og dolomitt. På grunn av liten interesse for skoggjødsling i det praktiske skogbruket, vil sannsynligvis framtidig forskningsvirksomhet konsentreres om næringssirkulasjon, næringsbalanse og N metning, og i mindre grad de praktiske aspektene ved skoggjødsling. I Ottadalen er det påvist bor (B) mangel i ung granskog i enkelte områder og behovet for gjødslingsforsøk vil her være tilstede for å kunne gi best mulig råd for forebyggende gjødsling til det praktiske skogbruket.