Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok →

2002

Forfattere

Sverre Kobro

Sammendrag

Rognebærmøll er frøparasitt på rogn, det vil si at larvene spiser opp frøene inne i bærene. Rogna beskytter seg mot det ved å la være å sette frø et år. Da dør mesteparten av møllene. Året etter bærer rogna godt, det blir lite møll, og rogna får ha frøene i fred. Vekslingen i bærmengde er rognas forsvar mot rognebærmøll.

Forfattere

VISHWANATH PATIL ÅSMUND BJØRNSTAD HÅKON MAGNUS JAMES MAC KEY

Sammendrag

Nær-isogene linjer (NILs) i BC7-generasjon for resistens mot grå øyeflekk (Rhynchosporium secalis Oudem. J.J. Davis) i bygg har blitt utviklet med - Ingrid" som tilbakekryssningsforelder (RP). Med utgangspunkt i 23 differensieringssorter og et klassisk tilbakekryssningsprogram med sykdomstesing fulgt av seleksjon for RP fenotype, er det utvalgt NILs fra 9 resistenskilder for analyse: "Turk", "Brier", "CI 8162", "La Mesita", "Hispont", "Atlas46", - Modoc", "Hudson" og Abyssinian. De 9 NILs ble krysset i et halv-diallelt opplegg. De nær-isogene linjer, deres F1 og F2 avkom ble tested sammen med resistenskildene og RP mot R. secalis-isolatene "4004" og "2" for å studere graden av dominans i hver enkelt NIL, alleli/kopling og dominansforhold mellom de nær-isogene linjene. Med isolat "4004" spaltet 13 av 36 kryssninger i F2-generasjonen. Et generelt forhold var at enten "Atlas46"-NIL eller "Hudson"-NIL var en av foreldrene. Dermed ser det ut til at 7 av de 9 linjene er alleliske, sannsynligvis ved Rrs1 kompleks locus på kromosom 7H og en er uavhengig av begge. Spalting med isolat "2" var vanskeligere å fastslå på grunn av et svakt resistensgen i RP som virket additivt med de andre resistensgenene og resulterte i en smalere fenotypisk spillerom. Graden av dominans/recessivitet avhang av kryssningene så vel som benyttet soppisolat. Generelt var generell kombinasjonsevne mye sterkere enn spesiell kombinasjonsevne.

Forfattere

Gunnhild Jåstad Berit Hovland Olav Opedal Peter Witzgall

Sammendrag

Dei fleste insekt, særleg dei innan gruppa Lepidoptera, finn seg ein make ved hjelp av kjønnsferomon. Ein kjenner i dag den kjemiske samansetninga til kjønnsferomonet for mange insektartar, og feromoner er nytta som tiltak mot fleire skadedyr over heile verda. Undersøkingar frå 1984 tyder på at komponenten Z11-16Ald kan vere kjønnsferomonet til kirsebærmøll. Sesongen 2002 vart denne komponenten nytta for å undersøkje om (1) han virka tiltrekkjande på kirsebærmøll og om han var artsspesifikk, (2) når kirsebærmøll sverma i sesongen og (3) når i døgnet kirsebærmøll sverma. Resultata viste at denne eine komponenten var tiltrekkjande og artsspesifikk - ingen andre insekt vart fanga i svermetida til kirsebærmøll. Kirsebærmøll sverma frå veke 26 til 34, med topp i veke 29. Høgast aktivitet vart funnen mellom klokka 5 og 10 på ettermiddagen. Kjønnsferomonet kan nyttast til å finne utbreiing til kirsebærmøll og på sikt varslingstiltak som skadeterskel og tiltak som paringsforstyrring.

Forfattere

Dag Røen Nina Heiberg Rolf Nestby

Sammendrag

Åtte seleksjonar utvald for resistens mot raud rotròte vart testa i eit infisert felt. Alle seleksjonane hadde god feltresistens mot sjukdomen, og dei fleste seleksjonane kombinerte resistensen med betre avling, fruktstorleik og fastleik enn sorten Asker. Fruktkvaliteten var nær akseptabel for friskkonsum. Vi har derfor god von om å kunne lansere ein ny sort frå neste generasjon som kombinerar rotròteresistens med dagens krav til produksjons- og kvaliettseigenskapar.  Vi testa også kor utsette dei nye norske bringebærsortane "Frosta", "Hitra", "Stiora", "Tambar" og "Varnes" er for raud rotròte. I ein test i potter med svært gunstige vilkår for soppen var alle sortane utsette. Når sortane vart planta i eit infisert felt ute såg det ut til at "Varnes" var svært utsett for sjukdomen, medan dei andre sortane synte ein viss feltresistens.

Forfattere

Nina Heiberg

Sammendrag

Et forskningssprosjekt ved Planteforsk Njøs og Kise viser at det er  mulig å produsere bringebær langt utover høsten. Plantene dyrkes i kar, og ved å kjølelagre plantene frem til 15 juni, kan man høste ferske bringebær ut oktober. Plantene må stå i plasttunneler eller under plasttak, for å beskyttes mot dårlig vær om høsten, men det finnes sorter som tross lite lys og lave temperaturer klarer å gi bær av fin kvalitet.  Etter oktober kreves det imidlertid ekstra lys for at bærene skal få tilfredstillende kvalitet, og da må det dyrkes i veksthus.

Forfattere

Ricardo Holgado

Sammendrag

Integrert bekjempelse av nematoder har som mål å stabilisere populasjonen av viktigere planteparasittære nematoder i en akseptabel populasjonsnivå som i langsiktig perspektiver bidrar til en positiv økonomi og en sundt miljø.

Forfattere

Tor Lunnan Gustav Fystro

Sammendrag

Nitrogenopptak på ugjødsla ruter i eng var avhengig av innhaldet av mineralsk N i jorda om våren, men ikkje av glødetapet. I middel auka opptaket av N i avling med 0,4-0,5 kg pr. kg auke i mineralsk N i jorda. Korreksjon av tilrådd gjødslilng i gjødslingsplanar (utarbeidd av forsøksringar) ved bruk av N-opptak på ugjødsla ruter gav ingen effektar på avling og kvalitet, men ein sparte i middel 0,6-0,8 kg N/daa ved to haustingar. Flat avlingskurve gav få sikre avlingsutslag i enkeltforsøk i eit vidt område rundt normale nivå. Miljøeffekten av redusert gjødsling blir stor når tilført N-mengd er mykje større enn bortføring av N i avlinga. Ei god vurdering av avlingsnivået i eng er derfor viktig for å få ei betre tilpassa gjødsling.

Forfattere

Anita Sønsteby

Sammendrag

Det gis en kort litteraturoversikt over kunnskap om klimatiske forhold som påvirker blomsterknoppdifferensiering og fruktsetting hos jordbær.

Forfattere

Solveig Haukeland

Sammendrag

Artikkelen er en generel beskrivelse om aktuelle nyttenematoder til bruk i biologiskbekjempelse av skadedyr i forskjellige vekster.

Forfattere

Ingeborg Klingen Gunnhild Jåstad Fred Midtgaard Jorunn Børve

Sammendrag

Både insektpatogene sopper og parasitoider er viktige for reguleringen av skadedyr i økologisk og integrert fruktproduksjon. To studier ble gjennomført for å klargjøre biologien til dette komplekset av naturlige fiender og for å undersøke mulighetene for å bruke insektpatogen sopp i biologisk kontroll av kirsebærbladlusa (Myzus cerasi). Foreløpige resultater presenteres i denne artikkelen. I den første undersøkelsen ble forekomsten og viktigheten av insektpatogene sopper og parasitoider som naturlige fiender til M. cerasi undersøk gjennom to påfølgende sesonger. Foreløpige resultater viser at tidlig i sesongen er det først og fremst parasitoider som blir funnet i døde bladlus. Noen få individer infisert med sopp fra klasse Hyphomycetes (Verticillium lecanii) ble også funnet i denne delen av sesongen. Fra midten av juli ble sopp fra orden Entomophthorales (Entomphthora planchoniana, Erynia neoaphidis and Conidiobolus obscurus) funnet i døde bladlus. Antall bladlus drept av sopp ser ut til å øke mot slutten av juli. I studie nummer to ble effekten av soppmidler or dekking mot regn på insektpatogene sopp og tettheten av M. cerasi undersøkt. Foreløpige resultater fra dette studiet indikerer at søtkirsebærtrær som ikke dekkes og som ikke behandles med soppmidler muligens gir et brattere fall i M. cerasi tettheten mot slutten av sesongen. Effekten av soppmidler og dekking mot regn på M. cerasi drept av insektpatogene sopper har ikke blitt evaluert enda.