Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dette elektroniske dokumentet gir en systematisk og illustrert oversikt over mulige skadedyr (og en del nyttedyr) som kan forekomme ved dyrking av bjørnebær og bringebær i norske veksthus. Dokumentet inneholder også linker for nedlasting av plantevernplan for veksthusbjørnebær og oppskrift på bankerplantesystem (biologisk kontroll av bladlus). Dokumentet er et resultat av det brukerstyrte prosjektet "Plantevern ved dyrking av bjørnebær og bringebær i veksthus" (2000-2002). Merk at dokumentet er laget for skjerm. Dette betyr at en evt. utskrift ikke vil se optimal ut. Alle bilder og tegninger i venstre marg er klikkbare for større bilde og mer utfyllende tekst.
Sammendrag
I fire feltforsøk, som varte fra høsten 1993 til 2000, økte flerårige og overvintrende ugrasarter ved redusert jordarbeiding sammenliknet med pløying høst eller vår. Viktige arter var åkertistel, kveke, balderbrå, tunrapp og vassarve. Ved direktesåing ble flerårige arter, som vanligvis fins i grasmark, observert. Spillkorn av havre økte ved plogfri jordarbeiding. En kombinasjon av glyfosat og frøugrassprøyting var nødvendig for å bekjempe ulike biologiske grupper av ugras i systemer med redusert jordarbeiding. Hvis det ble høsta seint, var effekten på kveka bedre hvis glyfosat ble sprøyta om våren eller i moden byggåker enn seint om høsten. Ved redusert jordarbeiding var flere ugrasfrø funnet i 0-10 cm jorddyp enn i 10-20 cm jorddyp. Ulik jordarbeiding resulterte i mindre forskjeller i frøbanken i 1999 enn i 1996.
Forfattere
Even Bratberg Sølvi Svendsen Rolf Enge Ørjan E. Omdal Sigbjørn Vestrheim Magnor HansenSammendrag
Boka består av 8 kapitler. Plantedyrking i Norge tar for seg grunnlaget for at vi i det hele tatt kan dyrke vekster så langt mot nord. Kapitelene deretter omhandler dyrkingsteknikk, plantevern, sorter m.m. for artene bygg, potet, gulrot, hodekål, tomat, jordbær og eple.
Forfattere
Ingunn M. Vågen Roar Moe Eli RonglanSammendrag
DIF, definert som dagtemperatur (DT) minus nattemperatur (NT), påvirker plantenes morfologi i en rekke forskjellige arter. Vi gjennomførte et forsøk i regulert klima for å finne ut om klorofyllinnholdet i sitronmelisse, basilikum og stemorfiol ble påvirket av negativ DIF (-6°C) eller positiv DIF +6°C) eller en to-timers heving eller senking av temperaturen til ulike tidspunkt på dagen. Negativ DIF ga lavere klorofyllinnhold i sitronmelisse og basilikum. Konsentrasjonen av klorofyll b sank mer enn klorofyll a, og dette medførte høyere klorofyll a/b-ratio enn i kontrollplantene (konstant temperatur). Resultatene støtter teorien om at DIF-behandling kan påvirke den fytokromkontrollerte klorofyllsyntesen og klorofyll a/b-forholdet i sitronmelisse og basilikum, men at to timer er for kort tid eller 6°C DIF for lite til å gi samme effekt. I stemorfiol hadde DIF ingen virkning på klorofyllinnholdet i bladene, med unntak av den første to-timersperioden av dagen.
Forfattere
James H. Macduff Anne Kjersti BakkenSammendrag
Døgnleg variasjon i opptak av uorganisk N og i innhaldet av ulike N-fraksjonar i xylemet er studert hos timotei og engsvingel.
Forfattere
Oleif ElenSammendrag
Virkningen av redusert jordarbeiding og soppsprøyting på kornsjukdommer ble undersøkt i feltforsøk. Etter 3 års ensidig dyrking av av hhv bygg og havre, var det en årvis økning i angrepene av grå øyeflekk og havrebladflekk (septoria). Behandling med propikonazol gav en god bekjempelse av sjukodommene i de fleste forsøkene. Det ble funnet mest grå øyeflekk etter høstharving. Etter pløying var det i de fleste tilfellene bare ubetydelige angrep. Direkte såing i havre gav mer sjukdom enn høstpløying. Ved vekstskifte med en annen kornart i ett år, ble grå øyeflekk angrepene redusert 17 ganger mer enn angrepene av havrebladflekk.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Mange insektgrupper inneholder rovdyr som er nyttige i jordbruksområder ved å spise skadedyr. Mest kjent er vel marihøner, som er spesialister på å spise bladlus. De er fargerike og dagaktive, noe som gjør at vi lett blir oppmerksomme på dem. Her skal vi ta for oss en spesiell gruppe nyttedyr som kalles polyfage predatorer. Det er arter med en meget variert matseddel. De fleste er overveiende rovdyr og spiser andre bløthudete smådyr som for eksempel insektlarver, marker og snegler. Noen arter spiser i tillegg noe planteføde. Gruppen består først og fremst av løpebiller, kortvinger, edderkopper og teger. Tegene har størst betydning i frukthager, og vil ikke bli behandlet her
Forfattere
Solveig HaukelandSammendrag
I Norge har vi to viktige arter bladnematoder som skader jordbær: Aphelenchoides fragariae og A. blastophthorus. Sistnevnte forekommer naturlig på en rekke ugrasarter, og er særlig godt utbredt på Vestlandet og i Nord-Norge. Den fremstår som et unikt norsk problem og i juni 1996 ble det startet et prosjekt for å finne tiltak mot nematoden. Artikkelen beskriver biologi og symptomer, overlevelse og smitte, forebyggende tiltak, retningslinjer for innsending av prøver og aktuell litteratur.
Forfattere
S.H SalinasSammendrag
Nyttenematoder (insektpatogene nematoder: Steinernema og Heterorhabditis) kan brukes til mikrobiologisk bekjempelse av insektskadedyr. I dag finnes nematodene på markedet og brukes mest mot hærmygg i veksthus. I Norge er lite undersøkt om bruk på friland. I denne artikkelen omtales potensialet for bruk av nematoder mot rotsnutebiller (Otiorhynchus spp.) i jordbærfelt