Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
A AndersenSammendrag
Sprøyting med dimetoat på 6-7-bladstadiet ga redusert angrep av havrebladminerflue, samt økning i avlingens størrelse og kvalitet. Det var fullgod effekt av 200 ml/daa FK-dimetoat (tilsvarer 100 ml/daa Perfekthion).
Forfattere
H. FykseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
L.T. Havstad T.S. Aamlid Å. Susort A.A SteensohnSammendrag
I halvparten av i alt ti forsøk i perioden 1997-99 var frøavlingen større på ruter der 4 kg N/daa ved vekststart var gitt som fullgjødsel® 18-3-15 enn på ruter der samme nitrogenmengde var gitt som kalksalpeterTM eller Hydro KASTM. Behovet for fullgjødsel ved vekststart var normalt større i andre- enn i førsteårs timoteifrøeng. Verken når det ble gitt ved vekststart eller ved begynnende strekningsvekst ble det imidlertid påvist sikre avlingsforskjeller mellom de tre gjødseltypene. Alt i alt har gjødseltypen underordnet betydning i forhold til nitrogenmengde ved to gangers gjødsling av timoteifrøeng. Ut fra en samlet vurdering anbefales å gjødsle timoteifrøenga ved vekststart med en fullgjødsel-type (gjerne kaliumfattig), mens kalksalpeter bør velges ved begynnende strekningsvekst når det er forsommertørke. Under mer fuktige forhold er gjødseltypen ved delgjødsling av mindre betydning.
Forfattere
L.T. Havstad T.S. Aamlid Å. Susort A.A. SteensohnSammendrag
I frøeng av timotei påvirkes legda ved blomstring i større grad av den totale mengden av tilført nitrogen enn av tidspunktet for vårgjødslinga. I gjennomsnitt av 14 forsøksfelt med nordnorsk og sørnorsk timotei, hovedsakelig på leirjord, har de største frøavlingene i år med stor (1998) og mer normalt (1999) legdepress blitt produsert på ledd hvor hoveddelen av den totale gjødselmengden var tilført ved vekststart. Tilførsel av 5 kg N/daa ved vekststart og 2.5 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst har gitt de største frøavlingene. Disse resultatene indikerer at hovedgjødslinga av timotei bør foregå ved vekststart med en supplerende delgjødsling ved begynnende strekningsvekst. Optimal gjødsling til frøeng av timotei er imidlertid avhengig av både jordas næringstilstand og klimaet i vekstsesongen og kan variere betydelig mellom ulike lokaliteter. Optimal gjødslingsstrategi er den samme i `Vega" og `Grindstad", men resultatene indikerer at den nordnorske sorten kan nyttiggjøre større N-mengder enn den sørnorske sorten. Tilførsel av ekstra nitrogen ved begynnende strekningsvekst (delgjødsling) er særlig påkrevet ved Hydro-N-tester-verdier lavere enn 350.
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Artikkelen drøftar kvaliteten av ulike plantetypar. Verdien av friske og gode planter i jordbærproduksjonen er dokumentert gjennom fleire forsøksresultat. Rett behandling av plantene ved produksjon, mottak og planting er understreka.
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Richard MeadowSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
F. EngelstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gro Hege LudvigsenSammendrag
Gjersjøen med tilløpsbekkene Dalselva og Greverudbekken er prøvetatt fra april til desember 1999. Der er ikke funnet plantevernmidler i råvannet (drikkevannet) til Gjersjøen. Det er påvist til sammen syv plantevernmidler i tilløpsbekkene. Disse har blitt nedbrutt og/eller fortynnet i vannmassene, slik at det ikke har vært målbare i råvannet.
Forfattere
Helge Braastad Bjørn TveiteSammendrag
Forsøket som er analysert ligger i et plantet granbestand på bonitet G17. I 1999 var totalalderen 50 år og overhøyden ca 17 meter. Forsøket belyser effektene av at treantallet ble redusert fra ca 3000 trær per ha til henholdsvis 2070-1600-1100 og 820 trær per ha da overhøyden var ca 5 meter og totalalderen var 22 år. I 1999 øker middeldiameteren (Dg) med avtagende treantall fra 14,9 cm til 19,3 cm. Forskjellen på Dg mellom forsøksledd 2070 og 820 er 4,4 cm. Volum av stående trær avtar med synkende treantall, og varierer i 1999 mellom 229 m3 og 177 m3 per ha. Størrelsen av naturlig avgang er påvirket av tettheten. I 1999 er samlet avgang 11,7 m3 per ha i forsøksledd 2070 og 2,5 m3 per ha i forsøksledd 820. Naturlig avgang er både absolutt og relativt sett størst i de tetteste forsøksledd. Totalproduksjonen avtar med avtagende treantall. Forskjellen mellom forsøks-leddene 2070 og 820 i 1999 er 61 m3 per ha, eller 25 % av totalproduksjonen i ledd 2070 . De grøvste trærne har hatt den største diametertilveksten i alle forsøksledd. Økningen av diametertilveksten er størst for de største trærne. Diametertilveksten har økt mest i forsøksledd 820 og minst i forsøksledd 2070. Middeldiameteren av de 800 grøvste trærne per ha (D800) i 1999 er 1,4 cm større i forsøksledd 820 enn i forsøksledd 2070. Diameteren av de 100, 400 og de 800 grøvste trærne i 1999, dvs D100, D400 og D800, er sammenlignet med beregnede verdier etter Pettersson ( 1993). Funksjonen overvurderte den virkelige diameteren, men forskjellene var, unntatt i et ett tilfelle, mindre en 1 cm. Forskjellen mellom D800 i forsøksledd 2070 og i forsøksledd 820 beregnet med Petterssons funksjoner er 2,3 cm i 1999 og 1,9 cm i 1989, mens den virkelige forskjellen i forsøket var henholdsvis 1,4 cm og 0,9 cm. Generelt viser testen at treantallsreduksjonen øker diameterveksten på de grøvste trærne innen bestand i samme grad i vårt forsøk som i de forsøk Pettersson (1993) har benyttet. Grunnflatemiddelstammens diametertilvekst samsvarer med tilvekstfunksjon (Blingsmo 1984) brukt i norske produksjonsmodeller. Volumet av de 800 grøvste trærne avtar noe med økende treantall. Forskjellen mellom forsøksleddene 2070 og 820 i 1999, 28 år etter uttak, er 19 m3 per ha. Kronehøyden på de 800 grøvste trærne varierer i 1999 fra 2,7 m til 4,5 m, og øker med synkende treantall. I forsøksledd 820 er kronehøyden på de 800 grøvste trærne 1,75 meter lavere enn i forsøksledd 2070. Kvisttykkelsen øker med avtagende treantall, med treets diameter, og med økende høyde i det undersøkte området opp til ca 5 meter over marken. For kvister mellom 2,5 og 5 meter fra marken er forskjellen i kvisttykkelse i 1995 3,7 – 4,0 mm mellom forsøksledd 2070 og forsøksledd 820. Mellom forsøksledd 2070 og 1600 er forskjellen bare 1,2 - 1,5 mm, og mellom forsøksledd 1600 og 1100 bare 1,2-1,6 mm. Forskjellene mellom forsøksledd vil kunne øke noe, fordi det ennå er en større andel levende kvister i forsøksleddene med lave treantall.
Sammendrag
The present investigation deals with the properties of resonance wood destined for the production of musical instruments and with the methods for the determination of resonance wood quality. At the same time there are stated the range of values for the dynamic modulus of elasticity, for the speed of sound transmission and for the density of wood. The demands regarding dimension and growth characteristics of resonance wood are explained insisting first of all on pure subjective and visual criteria. The grading rules, existing only in a few regions in Germany, show that forestry is sensitized to this high value timber assortment only to a very small extent. With the Lucchimeter measuring method (elasticity tester) and the stress wave nondestructive evaluation technique spruce (Picea abies) and fir (Abies alba) wood panels are investigated which are destined for the production of guitars. The methods used as well as the results of measurement are compared with another. Furthermore the quantity of sales of resonance wood is presented after survey at the state owned forest management in Germany. The established small quantity of existing resonance wood is attributed to the sales of resonance wood not mentioned explicitly or described in detail. All in all the amount of resonance wood is supposed to be higher.