Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Effekt av fosfor i bioavfallskompost og slamkompost fra RKR er sammenlignet med tilsvarende effekt i handelsgjødsel og husdyrgjødsel. Forsøket er gjennomført på sur og fosforfattig jord, og har hatt ledd med og uten kalking. Bioavfallskompost og slamkompost fra RKR har gitt en fosforeffekt på henholdsvis 33% og 15% av tilsvarende mengde fosfor tilført i Fullgjødsel. Fire tonn bioavfallskompost har gitt 4,8 kg plantetilgjengelig fosfor av totalt tilført 13,5 kg. To tonn slamkompost har gitt 2,8 kg plantetilgjengelig fosfor av totalt tilført 34,2 kg.Undersøkelsen har vist at kalking bedrer tilgjengelighet av fosfor og øker avlingsnivået.
Sammendrag
Rughveten kan være utsatt for stråknekkerangrep på samme måte som høsthvete. Septoria ser ut til å være den alvorligste sjukdommen i rughvete. Det ser generelt ut til å være lite problemer med sjukdommer i rughveten i vekstsesongen. I enkelte år med svært gode forhold for oppsmitting av septoria kan en soppbekjempelse være lønnsom. CCC har i gjennomsnitt ikke gitt avlingsutslag og er heller ikke tillatt brukt i rughvete. Moddus bør brukes i frodige åkre med risiko for legde. Det vil ikke være lønnsomt å behandle rughveten mot insekter hvis en ellers ikke skal ut i åkeren.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Forsøkene er utført med midler fra det brukerstyrte prosjekt "Kommersialisering av moltedyrkingen". Denne artikkelen omhandler resultater fra forsøkene med planting av molte i jordkultiverte felt. Potteplanter ble tillaget i mai. Det ble brukt ca. 15 cm lange rhizomer i 6 cm jiffypotter med ugjødslet, finhakket Sphagnumtorv (kvitmose) av omdanningsgrad H2-H4. Barrotsplanter ble også tillaget av ca. 15 lange rhizombiter. Beste plantedybde ved planting av molte på jordkultiverte felt i kvitmosemyr synes å ligge mellom 5 cm og 10 cm, en tanke dypere ved bruk av jiffypotte-planter enn ved direkteplanting av barrotsplanter av rhizomer. Det er godt mulig å bruke direkteplanting av barrotsplanter av rhizomer i stedet for jiffypotte-planter. Da vil en spare penger i forbindelse med anlegg av dyrkingsfeltene, men etablerringen av det nye bestandet i feltet vil bli 1-2 år forsinket.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
J. BørveSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
E. MangdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Isabella BørjaRedaktører
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag