Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Ingerd Skow HofgaardSammendrag
Plantenes overvintringsevne er en begrensende faktor for grasproduksjon i nordlige jordbruksområder. Flerårig raigras (Lolium perenne L.) har gode agronomiske egenskaper men viser en generelt dårlig evne til å overvintre og blir derfor lite dyrket i Norge. Snømugg eller Microdochium nivale (synonym Fusarium nivale) kan gjøre stor skade i korn og gras, særlig i kalde og tempererte strøk. Dette er den mest utbredte overvintringssoppen på flerårig gras i Norge. Dette arbeidet omhandler hovedsakelig studier av den sjukdomsfremkallende evnen til ulike isolater av M. nivale og dessuten hvordan resistens mot snømugg varierer mellom ulike sorter og genotyper av flerårig raigras. Noen forsøk er utført med høsthvete. Resistens mot snømugg ble beregnet som gjenvekst av plantene etter inokulering med M. nivale og inkubering ved lav temperatur under et simulert snødekke. For å finne frem til egenskaper ved soppen som er avgjørende for dens grad av aggressivitet, undersøkte vi mycelvekst på potet dekstrose agar (PDA), på avkuttede bladsegmenter og i grasplanter under inkubering. Aktivitet av sopp-proteiner utskilt i et magert medium med cellevegger fra raigras som karbonkilde ble også studert. Vi har også studiert effekt av plantealder og herding på resistens mot snømugg og uttrykk av gener som koder for patogenese relaterte proteiner (PR-proteiner) i flerårig raigras. Resistens mot snømugg økte med plantealder. Herda og uherda planter av samme alder hadde lik resistens mot snømugg. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom plantenes uttrykk av PR-gener og grad av snømuggresistens. Flerårig raigras og høsthvete ble behandlet med de potensielle forsvarsaktivatorene benzothiadiazole (BTH) og kitosan for å øke plantenes resistens mot snømugg. Ingen positiv effekt ble funnet på snømuggresistens i flerårig raigras etter behandling med BTH eller kitosan, mens det i noen av forsøkene med høsthvete ble funnet en økt resistens mot snømugg etter behandling med kitosan. Økt uttrykk av gen som koder for kitinase ble funnet i høsthvete etter behandling med kitosan og etter inokulering med M. nivale. Vi har studert overvintringsegenskaper i felt og resistens mot ulike typer av vinter-stress under kontrollerte klimaforhold i en fullsøskenfamilie av flerårig raigras. De ulike genotypene viste signifikante forskjeller i toleranse mot frost og isdekke, resistens mot snømugg og overvintringsevne i felt. Rangering av genotypene i henhold til deres resistens var ikke lik for de ulike stress faktorene som ble testet, noe som kan tyde på at resistens mot de ulike faktorene hovedsakelig styres av separate gener i fleråring raigras. Kuldeherding ser ut til å påvirke genotypene ulikt, da ingen eller kun svake korrelasjoner mellom uherda og herda planter ble funnet for snømuggresistens og frosttoleranse. Resistens mot frost og snømugg samt overvintringsevne i felt økte noe med økt plantestørrelse. Våre resultater viste svake, positive korrelasjoner mellom plantenes overvintringsevne etter den første vinteren i felt og deres frost og snømuggresistens, mens ingen korrelasjoner ble funnet mellom resistens mot ulike vinter-stress faktorer målt under kontrollerte klimabetingelser og plantenes overvintringsevne etter den andre sesongen av feltforsøket. Plantenes overvintringsevne er sammensatt av flere egenskaper og kan derfor være vanskelig å forutsi ved å måle plantenes resistens mot ulike vinter-stress faktorer i separate forsøk. Kartleggingen av resistens mot ulike vinter-stress faktorer som er gjort i denne fullsøsken-familien er et nyttig grunnlag til bruk i videre studier av egenskaper som er viktige for en god overvintring av flerårig raigras.
Forfattere
Zeliha Bahcecioglu Halvor B. GjærumSammendrag
Elleve rustsopparter, en som bare er bestemt til sp. (uten artsnavn), er beskrevet fra Anatolia i Lilleasia, Tyrkia. Fire arter er beskrevet som nye, viz. Puccinia malatyensis på Johrenia berytea, P. onosmatis på Onosma sericea, P. umbilicicola på Umbilicus erectus og P. yildizii på Echinophora tenuifolia. P. lactucarum på Scariola viminea og Uromyces eurotiae på Krascheninnikovia ceratoides er nye i tyrkisk rustflora. Petrorhagia alpina er en ny vertplanteslekt for Uromyces dianthi, mens Clinopodium vulgare ssp. arundanum er ny for Puccinia menthae i Tyrkia.
Sammendrag
Planteforsk har som oppgave å bidra til kontinuerlig oppfølging av grunnlagsmaterialet for gjødslingsrådgivningen. Som et ledd i dette utarbeides nå en tjeneste på Planteforsk sine Internettsider der oppdatert informasjon vedrørende gjødslingsrådgivning presenteres. Det blir en oversiktlig framstilling av gjeldende gjødslingsnormtall, -korreksjoner og aktuelle gjødslingstemaer. Målgruppen er dyrkere, rådgivere, ansvarlige for gjødslingsplanprogram, forskere og andre interesserte.
Sammendrag
Norge deltar i EU prosjektet Blight-MOP (QLK5-CT-2000-01065) som har som mål å takle tørråte i økologisk potetproduksjon bedre enn i dag. Prosjektet studerer tørråteproblemet fra flere hold og i et systemperspektiv. I tillegg til mer generell informasjon om prosjektet meldes det her om resultater fra sortstestingen i 2001 og 2002. Her ble de mest relevante norske potetsortene sammenlignet med to referansesorter Bintje og Sante. Signifikante forskjeller i tørråteangrep og avling ble registrert. Referansesorten Sante viste en bra toleranse mot tørråte i den forstand at avlingen ble høy også etter et betydelig angrep i løpet av sesongen.
Forfattere
Rolf SkuterudSammendrag
Resultatene fra ugrasforsøkene i grasmark i perioden 1992 til 2002 er presentert. Preparat eller preparatkombinasjoner inneholdende fenoksisyrer ga mer allsidig og langvarig virkning en sulfonylureapreparat. Mot høymole var det imidlertid liten forskjell mellom disse to gruppene. Harmony Plus viste samme selektivitet men et bredere virkeområde enn Harmony.
Forfattere
Rolf SkuterudSammendrag
Ett potteforsøk sommeren 2002 viste at vaskevannet etter en sprøytevask med Salmi eller All Clear Exstra i anbefalt dose kunne sprøytes ut i oljerybs og bygg uten å gi skade på kulturen. Et lignende resultat kan en trolig forvente i nærbeslekta kulturer. Men dersom sprøyta ikke er skikkelig reingjort før siste sprøyting begynner, kan vaskemidlene løse ut gamle plantevernmiddelrester og en utsprøyting i kulturen kan gi skade. Det er altså en forutsetning at en rutinemessig bruker vaskemidler dersom en skal sprøyte vaskevannet ut i den sist sprøyta kulturen. En stor fordel med metoden er at en vil unngå punktforurensing av plantevernmidler i forbindelse med vaskingen.
Forfattere
Ingerd Skow HofgaardSammendrag
Publikasjonen er et kort sammendrag av arbeid som er gjort med å kartlegge resistens mot ulike vinter-stress faktorer i en fullsøsken familie av flerårig raigras
Tidsskriftspublikasjon – Smaksprøving av kålrotsortar 2002 og 2002
Gunhild Børtnes, Erling Berentsen
Forfattere
Gunhild Børtnes Erling BerentsenSammendrag
Dersom ein ønskjer ein kålrotsort som "knaskerot" må smaken vera god. Seleksjonen linje 23 frå `Vige` såg svært lovande ut med god form og farge, men smaken var ikkje på høgde med dei andre sortane i 2001. Resultate var noko betre for linje 23 i 2002, og ein ønskjer å prøva vidare i 2003 saman med sortane Vigod og linje 34.
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Bruk av husdyrgjødsel på eng ser ut til å auke risikoen for å få redusert gjæringskvalitet i surfôr. Likevel er husdyrgjødsel berre ein av lfeire moglege årsaker til spreiinig og oppkonsentrering av anaerobe sporar i fôr og mjølk. Vel så viktig som gjødslingspraksis er truleg vêrtilhøva før og under hausting, samt hausteteknikken. Det vert gitt enkle råd om mengder og tidspunkt for spreiing, stubbehøgde under varierande vêrtilhøve, og bruk av konserveringsmiddel.
Forfattere
Gunhild Børtnes Erling BerentsenSammendrag
Kålrot er ein av dei gamle tradisjonsrike grønsakene vi har i Norge. Kålrot har vore ei viktig kjelde for vitamin C i norsk kosthald. Av grønsakene er kålrot ein av dei viktigaste artane og kan dyrkast over store delar av landet.