Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2000

Sammendrag

Kan utenlandske treslag være en berikelse for skog, landskap og mennesker eller representerer de en trussel mot norsk natur ? Mens man for noen tiår siden var sterkt opptatt av produksjonspotensialet for ulike utenlandske arter er mye av fokus i dag vendt mot trusselen - frykten for uante konsekvenser. I artikkelen berøres motivene for introduksjoner på Vestlandet, med litt om dyrkningserfaringer samt produksjonsresultater oppnådd i NISKs forsøk.

Sammendrag

nne rapporten omhandlar resultat frå det 2-årige prosjektet "Dekkesystem i morellplantingar for å verna fruktene mot skade av regn". Prosjektperioden var frå 1.1.97 til 31.12.98. Hovudmålet var å utvikla vindstabile, bruksvenlege og kostnadsgunstige dekkesystem for å sikra god kvalitet og årssikre avlingar og dermed lønsam produksjon av søtkirsebær. Prosjektet vart finansiert av Statens Landbruksbank og Norfolier a/s & co og gjennomført av Planteforsk Ullensvang.  Ei rekkje plastdukar, ulike kombinasjonar av festeinnretningar, elastiske stropper og festekrokar til eit tre-strengs dekkesystem for søtkirsebærplantingar vart utprøvd som laboratorieprøvar ved Teknologisk Institutt, hjå Knut Skjervheim, Agroprosjekt og i felt hjå to fruktdyrkarar i Hardanger sesongane 1997 og 1998. Ei bygge- og bruksrettleiing for dekkesystem i søtkirsebærplantingar vart utarbeidd på grunnlag av dei oppnådde resultata.

Sammendrag

Gartnerhallens Eliteplantestasjon Sauherad kan skaffsertifisert plantemateriale av 20 bringebærsortar våren 2001. Artikkelen gir ein kort vurdering av sortimentet, med stor vekt på bruksområdet for dei ulike sortane, og kor egna dei er for dyrking på Vestlandet..

Sammendrag

Kløver kan med fordel såes inn som underkultur i den økologiske kornåkeren. På gårder med lite husdyr vil kløverinnslaget bidra med verdifull næring til neste års vekster. Vi har tidligere vist at kvitkløver egner seg best som underkultur og at Milkanova er en brukbar sort (Økologisk Landbruk nr. 1, 2000). Men når skal underkulturen såes hvis vi vil ha maksimal nitrogensamling og samtidig minimal reduksjon i kornavlingene?Svar: Underkulturen bør normalt såes samtidig med en tidlig ugrasharving.

Sammendrag

Kløver kan med fordel såes inn som underkultur i den økologiske kornåkeren. På gårder med lite husdyr vil kløverinnslaget bidra med verdifull næring til neste års vekster. Vi har tidligere vist at kvitkløver egner seg best som underkultur og at Milkanova er en brukbar sort (Økologisk Landbruk nr. 1, 2000). Men når skal underkulturen såes hvis vi vil ha maksimal nitrogensamling og samtidig minimal reduksjon i kornavlingene?Svar: Underkulturen bør normalt såes samtidig med en tidlig ugrasharving.