Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Trygve S. Aamlid Trond Petter Ristad Kari BysveenSammendrag
Foreløpige tall viser at tørka hønsegjødsel, og spesielt den kostnadseffektive Groplex-gjødsel kan være et alternativ ved økologisk grasfrøavl på bruk uten tilgang på annen husdyrgjødsel. Bedømt ut fra nitrogenopptak og frøavling har tørka og pelletert hønsegjødsel bedre virkning enn blautgjødsel fra storfe, men dårligere virkning enn Fullgjødsel®
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Anne A. SteensohnSammendrag
På jord som er fri for rotugras vil et vekstskifte med grasfrøeng være med å øke avlingsnivået i den økologiske korndyrkinga. Forskjellig forgrødevirkning av ulike typer frøeng skyldes både ulik nitrogenfrigjøring og ulik virkning på jordstruktur og plantesjukdommer. Ved frøavl av de tre grasartene timotei, engsvingel og bladfaks avtar forgrødevirkningen overfor havre i rekkefølgen bladfaks>timotei> engsvingel. Med hvete eller bygg som etterkultur vil trolig rekkefølgen være motsatt.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Åsmund Bjarte Erøy Anne A. Steensohn Trond Petter RistadSammendrag
To forsøk anlagt høsten 2000 og 2001 i førsteårseng av strandrør viser følgende: 1. Etter første gangs tresking av stående strandrørfrøeng med stor stubbehøyde (>50 cm) kan det gå bra å kutte og spre frøhalmen i forbindelse med andre gangs tresking. Dersom det på grunn av mye legde må stubbes lavt ved tresking, bør frøhalmen fjernes. 2. Stubb og (eventuell frøhalm) skal ikke snittes med halmsnitter etter tresking. Høy stubb fremmer lagringsreservene og dermed neste års frøavling. Avpussing i september virker direkte nedsettende på avlingsnivået. Heller ikke ved vekstavslutning i oktober er det noen fordel å pusse frøenga sammenlikna med å la stubb og gjenvekst stå over vinteren. 3. Etter fjerning av frøhalmen skal frøeng av strandrør høstgjødsles med 5-8 kg N/daa i månedsskiftet august-september. Dersom gjenveksten etter hemmes av lav stubbehøyde eller mye halm i enga, bør høstgjødslinga utsettes månedsskiftet september/oktober.
Forfattere
B.M. Gawlik A. Lamberty J. Pauwels W.E.H. Blum A. Mentler B. Bussian O.M. Eklo K. Fox W. Kordel D. Hennecke T. Maurer C. Perrin-Ganier E. Romero-Taboada G. Szabo H. MuntauSammendrag
European Reference Soils(EUROSOILS), har blitt sertifisert for sorpsjonskoeffisienter for atrazin, 2,4-D og lindan(Certification of the European Reference Soil Set (IRMM- 443"EUROSOILS)"Part I.Adsorption coefficients for atrazine, 2,4-D and lindane. Sci Total Environ, in press).Sertifiseringen av disse parametrene ble komplementert med sertifisering sertifisering av pH-målinger i jordsuspensjon såvel som totalt nitrogen, organisk karbon og total innhold av karbon.
Sammendrag
Potetsorter som nylig er blitt godkjent testes ut ved 7, 11 og 15kg niitrogen pr daa. Det registreres hvordan dette påvirker kvalitet og avling hos sortene
Sammendrag
Nitrogengjødslingsstyrken sin påvirkning på avling og kvalitet hos mandelpotet
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Vekstforhold for potet i 2002 og betydning for avling og kvalitet
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Her gis en oversikt over resultatene fra sortsprøvinga i 2002. Resistensegenskaper,lagringsevne,kvalitet til ulike formål, avlinger, indre og ytre kvalitet. Det gis også et sammendrag for sorter som har vært med i tidligere år. Sortkommentarer og resultater er delt inn etter tidligket på sortene.
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Oversikt over arealer, avlinger og kvalitet på de siste års potetproduksjon
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter: Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2002 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel, hundegras, engelsk (flerårig) raigras, rødkløver, hvitkløver og italiensk raigras. Totalt var det 60 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 34 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2002 kommer i tillegg til de nevnte 60. Disse er presentert i egen rapport. (Grønn kunnskap 7 (11) 2003).