Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Bonden er en nøkkelperson i arbeidet med å skjøtte kulturlandskapet og ivareta det biologiske mangfoldet. Planleggeren skal gi faglige råd om hvordan dette skal gjennomføres slik at fellesgodene opprettholdes for framtida. Med utgangspunkt i skjøtselsplaner for seterdalene i Budalen, Sør-Trøndelag diskuteres en del av de utfordringene bonden og planleggeren møter på i dette arbeidet. Det fokuseres på: bondens motivasjon og praktiske muligheter for å gjennomføre tiltak, tilgangen på informasjon om den tradisjonelle driften, positive og negative sider ved STILK-forskriften og behovet for å utvikle samarbeid
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Effekten av pyretroider mot gulrotflue ble studert i to sesonger (1998-1999) i Norge. Lambda-cyhalotrin hadde god virkning når behandlingen skjedde før egglegging, mens det var dårlig virkning ved behandling etter påbegynt egglegging. Bruk av pyretroider (mot voksne fluer) krever en annen strategi for kontroll enn ved tradisjonell bruk av fosformidler (mot larver).
Forfattere
Leiv MortensenSammendrag
De forespeilede klimaendringene som sannsynligvis vil skje i løpet av de neste ti-årene reiser en rekke spørsmål i forhold til konsekvenser for norsk jordbruksproduksjon. Planteforsk ønsker å engasjere seg på en målrettet måte i forhold til disse spørsmålene gjennom et strategisk instituttprogram som vil bli utarbeidet i løpet av våren. Planteforsk har sin styrke i effektforskning, og vil samarbeide med andre institusjoner for å utarbeide en helhetlig forståelse for hvordan ulike klimaendrings-scenarier vil kunne påvirke jordbrukets produksjon og økonomi i framtida.
Forfattere
Leiv MortensenSammendrag
De forespeilede klimaendringene som sannsynligvis vil skje i løpet av de neste ti-årene reiser en rekke spørsmål i forhold til konsekvenser for norsk jordbruksproduksjon. Planteforsk ønsker å engasjere seg på en målrettet måte i forhold til disse spørsmålene gjennom et strategisk instituttprogram som vil bli utarbeidet i løpet av våren. Planteforsk har sin styrke i effektforskning, og vil samarbeide med andre institusjoner for å utarbeide en helhetlig forståelse for hvordan ulike klimaendrings-scenarier vil kunne påvirke jordbrukets produksjon og økonomi i framtida.
Forfattere
Christer Magnusson Bonsak Hammeraas Jan Netland P. SagbergSammendrag
The soil conditioner, VEAS-Biosolids, is producted through filter pressing, heating and vacuum drying of digested sewage sludge at the VEAS Wastewater Treatment Plant in Slemmestad, Norway. The sanitation efficacy for potato cyst nematode (PCN), Globodera rostochiensis, and wild oat, Avena fatua, was evaluated for the final production step, the combined filter press and thermal vaccum dryer. Germ carriers with nematode cysts and seeds of wild oat, were placed in the process vessel and also out-side as controls. The process had a 100% efficacy in sanitation of PCN and wild oat. The pre-exposure to sludge reduced viality and viability in the controls. A more complete paper with VEAS-concept is found on VEAS homepage www.veas.nu.
Forfattere
Christer Magnusson Bonsak Hammeraas Jan Netland P. SagbergSammendrag
There were no vital nematodes in germ carriers from the process, while high numbers were recovered from the controls. Nematodes submerged in sludge before the test run had a lower vitality. All wild oat seeds died in the process, and seeds submerged in sludge had reduced viability.
Forfattere
Audun KorsæthSammendrag
.Dense datasets are required to describe within field variation precisely. Sensor techniques appear to be promising to reduce labour, time and costs compared to traditional methods of sampling and analysis. Relationships found between soil apparent electrical conductivity (ECa) and available N, pH and soil moisture under spring barley on morainic loam in SE Norway are presented. Measurements were conducted in a 160 m long field trial, established in barley in 2002 at Kise Research Station (60°46"N, 10°48"E, 130 masl). The trial had 20 replicate blocks containing five N-level treatments (0, 60, 90, 120 and 150 kg N ha-1, given as calcium ammonium nitrate). Each plot was 1.5 x 8 m. Soil samples were taken from all five treatments in three selected blocks at 0-15 cm depth, shortly before fertilizing/sowing (10.05.02) and then at two week intervals until the beginning of July (23.05, 06.06, 20.06 and 04.07). Analyses comprised nitrate-N, ammonium-N, pH and water content. At each sampling, ECa was measured in the same plots, using a magnetic dipole soil conductivity meter (EM38, Geonics Ltd., Canada). The device was operated manually in both horizontal (EMh) and vertical (EMv) modes. Linear regressions showed that both EMh and EMv correlated well with the measured variables. All the relations were significant (p
Forfattere
Hans Martin HanslinSammendrag
Renseparker blir primært anlagt for å støtte opp om naturlige renseprosesser for avrenningsvann, men er også et viktig bidrag til biologisk mangfold i jordbrukslandskapet på Jæren. Artikkelen tar for seg problemstillinger knyttet til moderne jordbruk og biologisk mangfold i våtmarker. Resultater fra en undersøkelse av renseparker på Jæren presenteres og muligheter for å legge bedre til rette for biologisk mangfold i renseparkene diskuteres.
Sammendrag
Steinernema feltiae er bruk til bekjempelse av hærmygg (Bradysia paupera) på prydplanter, f.eks. julestjerne i veksthus. Hos julestjerneprodusenter er det registrert dårlig virkning av S. feltiae ved høye temperaturer rundt 30 grader eller mer. I denne artikkelen beskrives et forsøk der overlevelse av S. feltiae i torvbrikketer (Jiffy-7) med stikklinger av julestjerne. Temperaturene som ble tested var 24, 30 og 35 grader der overlevelse (antall nematoder per torvbrikkett) ble registrert etter 4, 10 og 21 dager. Ved alle temperaturene ble det registrert redusert overlevelse over tid. Det ble ikke registrert signifikant dårligere overlevelse ved 30 eller 35 grader.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Anne A. Steensohn Ove Hetland Åsmund Bjarte Erøy Kari BysveenSammendrag
Sju belgvekster med forskjellig voksemåte og livssyklus er prøvd som underkultur ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel, to forsøk i hver art. Feltene ble etablert med vårhvete som dekkvekst. Belgvekstfrøet ble enten blanda med grasfrøet før såing i hver labb, eller frø av gras og belgvekst ble sådd i annenhver labb. Siden vi bare er halvveis i forsøksserien, er følgende konklusjoner foreløpige: 1. I middel for felt er det ikke påvist sikker virkning av ulike belgvekster på avlinga av vårhvete i gjenleggsåret. Steinkløver (Melilotus officinalis) har likevel lett for å vokse gjennom kornåkeren og er derfor lite egnet ved gjenlegg i dekkvekst. 2. I tillegg til steinkløver overlevde bare tiriltunge (Lotus corniculatus) og sneglebelg (Medicago lupulina) vinteren fra gjenleggsåret til første engår. Ved bruk av disse artene må gras og belgvekst sås i annenhver labb, slik at det seinere skal være mulig å fjerne belgveksten ved radrensing eller seksjonsfresing. På grunn av vanskelig frørensing og noenlunde samme tidspunkt for frømodning er disse artene uegnede som gjødslingsvekster i timotei. 3. Aleksandrinerkløver (Trifolium alexandrinum), perserkløver (Trifolium resupinatum) og blodkløver (Trifolium incarnatum) har opprett vokseform og opptrer som ettårige ved vårsåing i dekkvekst. Aggressiviteten avtar i rekkefølgen aleksandrinerkløver> perserkløver>blodkløver. Alesandrinerkløver er aktuell ved frøavl av timotei, og blodkløver kan prøves ved frøavl av engsvingel. For disse artene har det lite for seg å så gras og belgvekst i annenhver labb. 4. De største timoteifrøavlingene er så langt oppnådd ved såing sammen med jordkløver (Trifolium subterraneum) i hver labb. I gjenleggsåret danner jordkløver et tett bunndekke uten å konkurrere for mye med skuddanninga hos timoteien. Jordkløveren går ut første vinteren, men den kan komme igjen fra harde frø i jorda. Frø av jordkløver er lett å rense fra timotei. 5. De største engsvingelfrøavlingene er så langt oppnådd ved såing i hver labb uten belgvekst. Engsvingel er utsatt for konkurranse i etableringsfasen, og det er derfor vanskelig å finne metoder som bidrar til akseptabel avling i første engår.