Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved en feil er Moddus blitt uteglemt i tabellen for vekstregulering til frøeng i Felleskjøpets nye katalog "Plantekultur 2003/2004". Denne artikkelen oppsummerer de siste års forsøksresultater med vekstregulering av frøeng av timotei, engsvingel og rødsvingel.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Selv om forebyggende insektsprøyting ofte betraktes som ugronomisk og lite miljøvennlig, vil det som regel være en god forsikring å blande inn en liten dose pyretroid, f.eks. 10-20 ml Fastac pr daa, ved vekstregulering av annet års og eldre grasfrøeng. I engkvein og rødsvingel bør slik innblanding være obligatorisk.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen gir et portrett av Bjørg Grøstad, mangeårig fylkesagronom i plantekultur i Buskerud. Som rådgiver og koordinator har Grøstad tatt initiativet til flere frøavlsprosjekt og har mye av æren for det gode frøavlermiljøet i fylket. Buskerud er i dag ledende når det gjelder norsk frøavl av engrapp.
Forfattere
Ricardo Holgado Dave CrumpSammendrag
Abstract. Soil samples from fields infected with Heterodera avenae, H. filipjevi and Globodera rostochiensis were examined for the presence of fungi on eggs and juveniles. Different levels of natural infestation of cysts by fungi were detected. Fungi belonging to the class Deuteromycota have been isolated from cereal cyst nematodes (Heterodera spp., H. avenae and H. filipjevi) and potato cyst nematode (Globodera rostochiensis). Verticillium chlamydosporium Goddard (syn. Pochonia chlamydosporia) was isolated from cereal cyst nematodes and Paecilomyces lilacinus (Thom) Samson was isolated from potato cyst nematodes. The aim of this study is to investigate the possible occurrence of microbial antagonists of cyst nematodes in Norway. This is the first report of fungi infecting cyst nematodes in Norway.
Forfattere
Ricardo Holgado Magne Støen Christer Magnusson Bonsak HammeraasSammendrag
Several species of cyst nematodes in the genus Heterodera attack cereals. The most common, and maybe the most important species, is the cereal cyst nematode (CCN) H. avenae, which was first reported in Norway in 1925. The dominant cereal in Norway is barley, followed by oats and wheat. The acreage grown under wheat has increased by 70% during 1985 to1995. Field damage by cereal cyst nematode is shown as patches with uneven growth, which is most clearly seen in oats; in addition to cereals several species of grass are hosts of some cereal cyst nematodes. This report gives a background to some problems related to cyst nematodes on cereals, and is the result of a recent survey of the genus Heterodera in cereals in Norway. The results are based on the analysis of 220 samples for the years 1995-1998. Nematodes in the genus Heterodera are common in Norwegian cereal fields and have been recorded from the county of Agder in the county of Nordland. In this survey the highest frequencies of occurrence were found in oats and wheat. Earlier studies have demonstrated Ha51 to be the dominant pathotype of H. avenae in Norway. The observed increase in damage may relate to the lack of resistance of Ha51 in current cultivars, and a shift in pathotype frequency of CCN. The increased acreage of wheat and the cultivation of susceptible cereals when used as a pre-crop to oats and wheat could also contribute to the increase in damage. Knowledge of the occurrence and distribution of different species and pathotypes of cyst nematodes on cereals in Norway also needs to be developed. Screening the current cultivars for resistance against cereal cyst nematodes, and finding effective nematode pest control strategies is also urgently needed.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen gir status pr februar 2003 for overføring av ansvaret for foredling av engvekster og plengras fra Planteforsk til det nye foredlingsselskapet Graminor AS og beskriver de vedtak som er gjort med hensyn til hvilke arter som skal foredles og lokalisering av foredlings- og frøavlsaktiviteten.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Lars Tørres HavstadSammendrag
Den første norske sorten av flerårig raigras, "Fenre", ble offisielt godkjent i 2003. Denne artikklen beskriver sortens potensiale ved frøavl, produksjon av grovfôr og som fangvekst.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Anne A. Steensohn Gunhild HommenSammendrag
Seks forsøk på Sørøstlandet i åra2000-2002 viser følgende: · Frøeng av kvitkløver kan etableres både i bygg og vårhvete. Økonomiske beregninger basert på seks forsøk over to år viser at vårhvete, sådd med såmengden 20-22 kg/daa, er det mest lønnsomme alternativet. Dette forutsetter at det velges en hvetesort som ikke går i legde og som blir moden i god tid før vekstsesongen er slutt. Fordelen ved å bruke hvete framfor bygg er størst dersom spirevilkåra for kvitkløveren ikke er optimale, for eksempel på grunn av uheldig jordstruktur eller litt for djup såing. · I middel for forsøksserien var frøavlinga av kvitkløver like store enten frøenga var sådd i hver labb med såmengden 300 g/daa (400 spiredykrtige frø/m2) eller i annenhver labb med såmengden 150 g/daa (200 spiredykrtige frø/m2). Ettersom forskjellen i etableringskostnad bare utgjør 15-20 kr/daa, vil vi anbefale det førstnevnte alternativet som det sikreste og mest fornuftige.
Forfattere
Erling StubhaugSammendrag
I tidligpotet vil en trolig ha større utslag for bladgjødsling enn delgjødsling dersom en i grunngjødsling bruker rundt 110 kg 11-5-18 (=12 kg N/daa)a. En kan oppnå en positiv tilleggseffekt ved innblanding avv PMg ved bladgjødsling.
Forfattere
Erling Stubhaug Åsmund Bjarte ErøySammendrag
Startgjødsling generelt kan gi positive avlingsutslag. I 2002 var utslagene større i sorten Aksel enn i Rutt. Til tidligpotet så det likevel ikke ut til at det var fosforet som ga utslag, men at det var nitrogenet som hadde den største positive effekten. Startgjødsling ga ikke sikre utslag verken for tørrstoffinnhold eller andre kvalitetsparametere. Forsøkserien vil gå videre i 2003-sesongen.