Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Robert Steffek Dany Bylemans Ginka Nikolova Christoph Carlen Rudolf Faby Holger Daugaard Nina Trandem (20 forfattere til sammen) med flereSammendrag
(Artikkelen er på engelsk med tysk sammendrag). Europeisk integrert produksjon er ikke regulert av et EU-direktiv på samme måten som økologisk produksjon, og reglene for IP-produksjon varierer derfor mye fra land til land. IOBC har imidlertid utarbeidet retningslinjer for IP-produksjon, og i denne artikkelen oppsummeres status for IP produksjon i 17 land og hvorvidt de respektive nasjonale reglene er i samsvar med IOBC-retningslinjene.
Sammendrag
Målsetningen med dette treårige utredningsprosjektet (2000-2002) har vært å undersøke effekten av vokterhunder som tapsforebyggende tiltak, samt å sikre oppfølging og videre utvikling av landets vokterhundarbeid. Vokterhundene er i dette prosjektet benyttet på forskjellige måter, tilpasset ulike driftsformer i saueholdet. I 2002 deltok 18 vokterhunder tilhørende 15 brukere/eiere. Spørreskjemaer som ble sendt ut til vokterhundeierne i 2002 fokuserte på endringer i status og bruksmåter for vokterhundene, hvordan hunden har fungert som vokterhund og som gårdshund resten av året, eventuelt uheldige episoder med hunden i forhold til mennesker, sau, hunder og andre dyr, reaksjoner/interesse fra naboer eller sambygdinger på vokterhundbruken, vokterhundens evne til å finne kadaver, og i tillegg hvilke tanker brukerne/eierne har omkring fremtidens vokterhundbruk. Vokterhundeierne registrerte også taps- og tilveksttall på utmarksbeite. Fire hunder ble avlivet i 2002 fordi de hadde vist aggressiv atferd ovenfor mennesker og/eller hadde jaget sau. I tillegg oppførte en hund seg truende uten å bite noen, mens en annen bet en jogger. Disse atferdsproblemene må tas seriøst, og vurderes i forhold til rase, avl og sosialisering. Seks av hundene har forbedret sine vokterhundegenskaper siden i fjor. De to eldste hundene var henholdsvis syv og ni år gamle sommeren 2002, og det kan virke som de begge begynte å bli mindre aktive med voktingen enn før. Fire ulike bruksmåter er beskrevet i prosjektet: 1) vokterhunder i kombinasjon med gjeting og nattkve (Lierne-metoden) 2) vokterhunder på inngjerdet beite 3) vokterhunder alene med sau i utmark 4) vokterhunder løse på patrulje/tilsyn i lag med hundefører/gjeter Bruksmåte 1 er den klart mest tapsreduserende, men denne bruksmåten er også den dyreste på grunn av intensiv gjeting (18 000,- kr/uke, forutsatt en timesats på kr 130,-). De tre andre metodene har vesentlig lavere arbeidskostnader (fra 1 950,- til 4 420,- kr/uke, forutsatt en timesats på kr 130,-). Bruksmåte 2 er minst arbeidskrevende. Beiting på innmark har imidlertid andre store ulemper, blant annet kostnader ved et omfattende gjerdehold, redusert vinterfôrbeholdning, og eventuelle problemer med innvollssnyltere som kan medføre lav tilvekst og dødsfall på beite. Statistiske analyser av tapstall for alle sauebesetningene (N=14) tre år før og tre år etter at vokterhund ble satt inn som forebyggende tiltak, viste signifikant lavere tap med bruk av hund enn uten (P < 0,05). Av de ulike bruksmåtene var det kun bruksmåte 1 som hadde signifikant effekt alene (P < 0,01). Analysene er imidlertid ikke korrigert for eventuelle endringer i rovvilttettheten gjennom registreringsperioden (1994-2002). I en alternativ analyse, hvor tapstallene året før vokterhund ble sammenliknet med tapstallene ved andre års bruk av hund, var effekten av vokterhundbruken også signifikant, både med (P < 0,001) og uten Lierne-metoden (P < 0,05). Datamaterialet i den alternative analysen var for lite til å evaluere metodene hver for seg. Det var ikke mulig å påvise noen statistisk forskjell i gjennomsnittlig tilvekst med og uten bruk av hund i besetningene hvor tall for tilvekst var registrert (N=6). I beitesesongen 2002 hadde syv besetninger tall for hvor mange kadaver vokterhundene fant i forhold til det totale antallet kadaver. Til sammen i disse besetningene fant hundene 22 av 62 kadaver, det vil si en funnprosent på 35 %. Det var imidlertid svært stor variasjon mellom de ulike hundene. Funnprosentene varierte mellom 0 og 100 %
Sammendrag
Det bør legges økt vekt på utvikling av vekstmasser som er tilpasset grøntanleggssektoren sine spesifikke ønsker og krav. I den sammenheng kan produkter basert på slam og kompost bli viktige. Det er imidlertid store forskjeller mellom ulike slam- og kompostprodukter, avhengig av hvordan de er produserte. Forutsigbar kvalitet fra parti til parti er også et viktig krav. Dette har konsekvenser for produktenes egnethet til grøntanlegg. Det er nødvendig med kunnskap om hvordan produktene skal blandes og anvendes for å gi et godt resultat. Det er tema det blir arbeidet med i et ORIO prosjekt som ble startet i 2002. I forsøkene, som ble startet våren 2002, ble slam og kompost tilført som jordinnblanding eller som jorddekke. Mengdene ble tilpasset, slik at henholdsvis 5, 10 og 15 kg nitrogen ble tilført per dekar. I tillegg ble det etablert referanseruter (kontroll) som ble tilført handelsgjødsel tilsvarende 5, 10 og 15 kg nitrogen per dekar. Slam og kompost ble blandet inn i jorda like før såing av gras og planting av busker og trær. Resultatene viser at det første året har vært større frigivelse av plantenæring enn det en hadde regnet med på forhånd. Imidlertid er det store forskjeller i innhold av næringsstoffer mellom de forskjellige typene slam. For å få et fullstendig bilde av hvordan busker og trær utnytter plantenæringen i slammet, er det nødvendig å undersøke virkningen over lengre tid.
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Bruken av slam og kompost kan gi næring til juletreplantene, men også, ved rett bruk, redusere ugrasproblemene. Med planting av en million juletrær som mål i Rogaland, er dette bruksområdet svært interessant. IVAR , Pyntegrøntringen Norge og to juletreprodusenter har startet et prosjekt, med ORIO-programmet som en av finansieringskildene, for å undersøke virkningen av slam og kompost til juletrekulturer. I prosjektet er det lagt ut tre mengder slam og tre mengder kompost, enten blandet inn i jorda eller lagt som jorddekke. Kompost skal i noen rutet tilføres årlig, for å undersøke virkningen på ugras. Artikkelen er ment som informasjon ved starten av forsøksperioden (2003-2005).
Forfattere
Kari Louise Hovland Lars SekseSammendrag
Undersøkelser av kutikula hos søtkirsebær har vist at det dannes små frakturer i denne rundt modning, såkalte kutikulære frakturer. Forsøk utført ved Planteforsk Ullensvang har vist at mengde frakturer påvirker sprekkingen; jo mere frakturer jo lettere sprekker fruktene. Undersøkelser har vist at ulike sorter som har hatt helt like voksevilkår utvikler ulik mengde frakturer. Grunnstammen har også betydning for utvikling av frakturer.
Forfattere
Ragnar EltunSammendrag
Planteforsk, NORSØK, Institutt for plantefag, NLH og Høgskolen i Hedmark har fått midlar frå Noregs forskingsråd til eit nytt forskingsprogram. Målet er å skaffe ny kunnskap om dyrkingspraksis for korn i økologisk landbruk som gir gode og stabile avlingar og har positiv verknad på jord og miljø.
Forfattere
Sverre KobroSammendrag
Antall tripsarter kjent for Norge er 125 hvorav 11 er veksthusarter som er importert eller stoppet ved grensekontroll. En referansesamling ved Planteforsk Plantevernet inneholder 109 av disse artene hvorav 22 ikke er raportert fra Norge tidligere.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Jordbruket i Trøndelag og i Jämtland har ulike politiske rammevilkår, medan dyrkingsvilkåra til dels er like. I dag er det relativt lite jordbruksfagleg samarbeid over grensa. Det er utan tvil mykje å hente på å styrke kontakten. Eitt eksempel på konkret samarbeid er eit INTERREG prosjekt som er kalla Økologisk korndyrking i Nordens Grønne belte. Prosjektet vert gjennomført av Planteforsk Kvithamar og Länsstyrelsen i Jämtland.
Sammendrag
Innhold av fiber i gras blir i ernæringsmessig sammenheng uttrykt som NDF (Neutral detergent fibre). NDF består av en fordøyelig del (PNDF) og en ufordøyelig del (UNDF). For å studere ulike egenskaper ved NDF, og hvordan disse varierer med bl.a. utviklingsstadium og vekstsesong, ble prøver fra tidligere utførte feltforsøk og fra et forsøk i klimalaboratorium benyttet. Materialet ble også benyttet til å teste ut to metoder for rutinemessige undersøkelser av UNDF. I denne artikkelen er endel resultater fra dette arbeidet presentert. Resultatene er foreløpige og viser kun trender i materialet. Mens innholdet av NDF i % av tørrstoff endret seg lite etter skyting, økte andelen av UNDF (% av NDF) med utviklingsstadium. Dette var også tydelig i prøver fra forsøk i klimalaboratorium. Forskjellen mellom ulike vekstsesonger var tydelig, særlig for UNDF. En årsak til dette var at de klimatiske betingelsene var svært forskjellig de ulike vekstsesongene. NIR metoden estimerte UNDF godt, med verdier for R2 på henholdsvis 0,86 når UNDF var uttrykt i % av NDF, og 0,90 når UNDF var uttrykt i % av tørrstoff. ANKOM metoden så også ut til å estimere UNDF godt, med en R2 på 0,87.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen informerer om det nye, fire-årige prosjektet "Sortsprøving av kvein og rødsvingelsorter på golfgreen" som starter på Landvik og Apelsvoll i 2003. Dette prosjektet blir støttet økonomisk av "Scandinavian Turfgrass Research Foundation". Artikkelen redegjør også for foreløpige erfaringer med ulike frøblandinger og vekstmedier og i en demonstrasjonsgreen på Landvik. I denne greenen har den nye norske krykveinsorten "Norgreen" blitt langt mindre angrepet av sopp enn ei sortsblanding bestående av de amerikanske krypkveinsortene "Cato" og "Providence". Innbladning av furransand (støperisand) i vekstmediet har bedret greenkvaliteten sammenliknet med "normalsand".