Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Trond Hofsvang Heidi Heggen Hege Merete ØrpenSammendrag
Et mål med integrert plantevern er å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler ved å kombinere ulike bekjempelsestiltak. Boka er ment å være til hjelp for plantedyrkeren som skal utføre integrert plantevern. Den inneholder beskrivelser av viktige skadegjørere i tomat og agurk. Skadegjørernes utseende, deres levevis og utbredelse, samt aktuelle bekjempelsestiltak mot dem er beskrevet. I tillegg omtales et godkjenningssystem for planteprodukter produsert med integrert plantevern med tilhørende retningslinjer. I dette systemet krediteres plantedyrkeren dersom han velger plantevernmidler med minst mulig belastning på miljøet. Miljøbelastningsindikatoren (MBI) er et hjelpemiddel for å gjøre et slikt valg. Boka inngår i kursmateriellet til autorisasjonsordningen for handtering og bruk av plantevernmidler.
Forfattere
Trond Hofsvang Heidi Heggen Hege Merete ØrpenSammendrag
Et mål med integrert plantevern er å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler ved å kombinere ulike bekjempelsestiltak. Boka er ment å være til hjelp for plantedyrkeren som skal utføre integrert plantevern. Den inneholder beskrivelser av viktige skadegjørere i korn. Skadegjørernes utseende, deres levevis og utbredelse, samt aktuelle bekjempelsestiltak mot dem er beskrevet. I tillegg omtales et godkjenningssystem for planteprodukter produsert med integrert plantevern med tilhørende retningslinjer. I dette systemet krediteres plantedyrkeren dersom han velger plantevernmidler med minst mulig belastning på miljøet. Miljøbelastningsindikatoren (MBI) er et hjelpemiddel for å gjøre et slikt valg. Boka inngår i kursmateriellet til autorisasjonsordningen for handtering og bruk av plantevernmidler.
Forfattere
Trond Hofsvang Heidi Heggen Helge Sjursen Ingun Fjærbu Anne G. Kraggerud Katrine T. Persson Anna Mehl Knut Elkjær Anne Marie Heiberg Reidunn Stokke Roger Holten Ole Martin Eklo Nils Bjugstad Dag Frode FridheimSammendrag
Brukere av plantevernmidler ønsker å produsere trygg mat og forvalte naturressursene på en god måte. Kunnskap om riktig bruk og handtering av plantevernmidlene er en forutsetning for å oppfylle dette ønsket. Slike kunnskaper vil dessuten bidra til bedre økonomi i planteproduksjonen. Med "Handlingsplan for redusert bruk av plantevernmidler (1990-1994)" ønsket Stortinget å legge til rette for, og sikre slike kunnskaper hos alle brukere av plantevernmidler gjennom et organisert kursopplegg med avsluttende eksamen som gir rett til et personlig autorisasjonsbevis også kalt sprøytesertifikat. Etter evalueringg av handlingsplanen vedtok Landbruksdepartementet en ny handlingsplan "Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998-2002)". I denne videreføres autorisasjonsordningen. Denne boka gir deg oppdatert basiskunnskap om riktig bruk og handtering av plantevernmidler. Boka inngår i kursmateriellet til autorisasjonsordningen for handtering og bruk av plantevernmidler.
Forfattere
Adugna Haile Trond HofsvangSammendrag
Populasjonsdynamikken til Busseola fusca ble studert 1997-1999 i Halhale og Halhal Begos, henholdsvis 1960 og 1850 m over havet i Eritrea. Busseola fusca hadde tre generasjoner pr. år i Halhale og to i Halhal Begos. Nøkkelfaktoren for dødelighet fant sted hos de aller minste larvene. Dødeligheten på grunn av naturlige faktorer reduserte ikke populasjonen under skadeterskelen. Forskjellige strategier for integrert plantevern diskuteres for å redusere skaden av B. fusca i sorghum.
Forfattere
Liv Ostrem Arild Larsen Britta From Tordis Våge Liv Synnøve SognnesSammendrag
Sortar av ulike raigras- og svingelartar samt av ulike raisvingelkombinasjonar, vart analysert for forkvalitet (NIRS) ved første og andre slått. Plantene vart hausta individuelt ved byrjande skyting. Det er vist resultat for energiinnhald (FEm), meltegrad (DMD), fiberinnhald (NDF) og mengde vassløyselege karbohydrat (WSC). Det var store skilnader både mellom og innanfor artane med omsyn til fôrkvalitetskarakterar, og raisvingelsortane viste godt foredlingspotensiale samanlikna med foreldreartane.
Sammendrag
I Holland og Belgia har produksjonsmetodene for bærproduksjon i hus endret seg betydelig de siste årene. Avlingene er blitt større, og de kan produsere bær lenger utover høsten. Viktige endringer er at produksjon av skudd og bær skjer adskilt, enten ved å produsere nye planter hvert år, eller ved å bruke et ekstra år på å få opp skudd på gamle planter. Uansett blir nye skudd fjernet under bærproduksjon. Dette fordyrer produksjonen, men samtidig blir problem med sykdom og skadedyr betydelig redusert. De har også oppnådd bedre resultat med kjølelagring av planter ved å senke temperaturen gradvis fra +2 C til -2 C gjennom hele kjøleperioden. Dette gir bedre bryting av sideskudd, og dermed mindre avlignsreduksjon ved lang kjølelagring.
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Sortsfosøka i jordbær siste året bekrefta at dei to nye sortane "Frida" og "Florence" er interessante samanlikna med eldre sortar. "Frida" er litt seinare enn hovudsorten "Korona" og gav god avling av svært store bær. Bæra rotn ein del, men betydeleg mindre enn "Korona". "Florence" er om lag ti dagar seinare enn "Korona" og har innfridd forventningane også i år. Ingen av sortane er enno prøvde som råstoff for industrien, men vi har god tru på at "Frida" har gode eigenskapar også som industribær, men dette må granskast nærare. Utprøvinga går vidare også neste år.
Forfattere
Robert Steffek Dany Bylemans Ginka Nikolova Christoph Carlen Rudolf Faby Holger Daugaard Nina Trandem (20 forfattere til sammen) med flereSammendrag
(Artikkelen er på engelsk med tysk sammendrag). Europeisk integrert produksjon er ikke regulert av et EU-direktiv på samme måten som økologisk produksjon, og reglene for IP-produksjon varierer derfor mye fra land til land. IOBC har imidlertid utarbeidet retningslinjer for IP-produksjon, og i denne artikkelen oppsummeres status for IP produksjon i 17 land og hvorvidt de respektive nasjonale reglene er i samsvar med IOBC-retningslinjene.
Sammendrag
Målsetningen med dette treårige utredningsprosjektet (2000-2002) har vært å undersøke effekten av vokterhunder som tapsforebyggende tiltak, samt å sikre oppfølging og videre utvikling av landets vokterhundarbeid. Vokterhundene er i dette prosjektet benyttet på forskjellige måter, tilpasset ulike driftsformer i saueholdet. I 2002 deltok 18 vokterhunder tilhørende 15 brukere/eiere. Spørreskjemaer som ble sendt ut til vokterhundeierne i 2002 fokuserte på endringer i status og bruksmåter for vokterhundene, hvordan hunden har fungert som vokterhund og som gårdshund resten av året, eventuelt uheldige episoder med hunden i forhold til mennesker, sau, hunder og andre dyr, reaksjoner/interesse fra naboer eller sambygdinger på vokterhundbruken, vokterhundens evne til å finne kadaver, og i tillegg hvilke tanker brukerne/eierne har omkring fremtidens vokterhundbruk. Vokterhundeierne registrerte også taps- og tilveksttall på utmarksbeite. Fire hunder ble avlivet i 2002 fordi de hadde vist aggressiv atferd ovenfor mennesker og/eller hadde jaget sau. I tillegg oppførte en hund seg truende uten å bite noen, mens en annen bet en jogger. Disse atferdsproblemene må tas seriøst, og vurderes i forhold til rase, avl og sosialisering. Seks av hundene har forbedret sine vokterhundegenskaper siden i fjor. De to eldste hundene var henholdsvis syv og ni år gamle sommeren 2002, og det kan virke som de begge begynte å bli mindre aktive med voktingen enn før. Fire ulike bruksmåter er beskrevet i prosjektet: 1) vokterhunder i kombinasjon med gjeting og nattkve (Lierne-metoden) 2) vokterhunder på inngjerdet beite 3) vokterhunder alene med sau i utmark 4) vokterhunder løse på patrulje/tilsyn i lag med hundefører/gjeter Bruksmåte 1 er den klart mest tapsreduserende, men denne bruksmåten er også den dyreste på grunn av intensiv gjeting (18 000,- kr/uke, forutsatt en timesats på kr 130,-). De tre andre metodene har vesentlig lavere arbeidskostnader (fra 1 950,- til 4 420,- kr/uke, forutsatt en timesats på kr 130,-). Bruksmåte 2 er minst arbeidskrevende. Beiting på innmark har imidlertid andre store ulemper, blant annet kostnader ved et omfattende gjerdehold, redusert vinterfôrbeholdning, og eventuelle problemer med innvollssnyltere som kan medføre lav tilvekst og dødsfall på beite. Statistiske analyser av tapstall for alle sauebesetningene (N=14) tre år før og tre år etter at vokterhund ble satt inn som forebyggende tiltak, viste signifikant lavere tap med bruk av hund enn uten (P < 0,05). Av de ulike bruksmåtene var det kun bruksmåte 1 som hadde signifikant effekt alene (P < 0,01). Analysene er imidlertid ikke korrigert for eventuelle endringer i rovvilttettheten gjennom registreringsperioden (1994-2002). I en alternativ analyse, hvor tapstallene året før vokterhund ble sammenliknet med tapstallene ved andre års bruk av hund, var effekten av vokterhundbruken også signifikant, både med (P < 0,001) og uten Lierne-metoden (P < 0,05). Datamaterialet i den alternative analysen var for lite til å evaluere metodene hver for seg. Det var ikke mulig å påvise noen statistisk forskjell i gjennomsnittlig tilvekst med og uten bruk av hund i besetningene hvor tall for tilvekst var registrert (N=6). I beitesesongen 2002 hadde syv besetninger tall for hvor mange kadaver vokterhundene fant i forhold til det totale antallet kadaver. Til sammen i disse besetningene fant hundene 22 av 62 kadaver, det vil si en funnprosent på 35 %. Det var imidlertid svært stor variasjon mellom de ulike hundene. Funnprosentene varierte mellom 0 og 100 %
Sammendrag
Det bør legges økt vekt på utvikling av vekstmasser som er tilpasset grøntanleggssektoren sine spesifikke ønsker og krav. I den sammenheng kan produkter basert på slam og kompost bli viktige. Det er imidlertid store forskjeller mellom ulike slam- og kompostprodukter, avhengig av hvordan de er produserte. Forutsigbar kvalitet fra parti til parti er også et viktig krav. Dette har konsekvenser for produktenes egnethet til grøntanlegg. Det er nødvendig med kunnskap om hvordan produktene skal blandes og anvendes for å gi et godt resultat. Det er tema det blir arbeidet med i et ORIO prosjekt som ble startet i 2002. I forsøkene, som ble startet våren 2002, ble slam og kompost tilført som jordinnblanding eller som jorddekke. Mengdene ble tilpasset, slik at henholdsvis 5, 10 og 15 kg nitrogen ble tilført per dekar. I tillegg ble det etablert referanseruter (kontroll) som ble tilført handelsgjødsel tilsvarende 5, 10 og 15 kg nitrogen per dekar. Slam og kompost ble blandet inn i jorda like før såing av gras og planting av busker og trær. Resultatene viser at det første året har vært større frigivelse av plantenæring enn det en hadde regnet med på forhånd. Imidlertid er det store forskjeller i innhold av næringsstoffer mellom de forskjellige typene slam. For å få et fullstendig bilde av hvordan busker og trær utnytter plantenæringen i slammet, er det nødvendig å undersøke virkningen over lengre tid.