Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Ved kvantifisering av sporeproduksjon av bitterrote (Colletotrichum gloeosporioides) frå ulike plantedelar på surkirsebær (Prunus avium), synte det seg at overvintra mumiefrukter produserte 7-8 gonger fleire sporar enn overvintra visne blomar og fruktstilkar. Sporeproduksjonen avtok raskare på frukter og fruktstilkar som låg på bakken samanlikna med dei som hang i trea, men også på materialet på bakken vart det funne litt sporar heilt fram til hausting.
Sammendrag
Gjennom prosjektet "Kartlegging og bekjemping av skadegjerarar i klyppegrønt og juletreproduksjonen" har det vorte klart at mange ulike soppsjukdomar kan gjera stor skade under oppal og produksjon av juletre.
Sammendrag
Krussypress (Chamaecyparis pisifera "Squarrosa") er ein vanleg art i klyppegrøntfelt. Denne busken har svært tett vekst og er difor utsett for soppangrep. Soppen Phomopsis juniperovora har vorte isolert frå sjuke buskar. I smitteforsøk har ein fått fram same symptoma som ein ser ute i felt.
Sammendrag
Dersom ein skal produsera eit juletre av god kvalitet, må juletrefelta gjødslast og haldast ugrasreine i 8-10 år. Trea må toppskotregulerast og formskjerast. God plantekultur er likevel ingen garanti for å få fram trea. Gjennom prosjektet "Kartlegging og bekjemping av skadegjerarar i klyppegrønt- og juletreproduksjonen" (klyppegrøntprosjektet) har vi funne årsaka til ein del av dei sjukdomsproblema juletrenæringa slit med. Hovudårsaka til utgang av tre er ulike soppsjukdomar. I denne artikkelen er det berre plass til ein kort omtale og bilete av nokre av dei viktigaste skadane. Meir utfyllande informasjon om dei ulike sjukdomane vil koma i form av faktaark. Faktaarka skal koma som vedlegg i Norsk Pyntegrønt og dessutan vera tilgjengelege på internett.
Sammendrag
Denne artikkilen omtalar soppsjukdomar som angrip bark og bladverk/nåler på planter i planteskular. Det vert berre gått inn på soppar som er registrerte gjennom prosjektet "Kartlegging og bekjemping av skadegjerarar i klyppegrønt- og juletreproduksjonen" (2000-2003).
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Med bilder og tekst fra Nattmålshaugen beiteområde på Silsand i Lenvik gis eksempler på hovedvegetasjonstyper, deres botaniske sammensetning og endring av denne ved ulike grader av beiting, og om tørrstoffproduksjon på beitet og ubeitet skogsmark og myr. Produksjonspotensialet på utmarksbeiter varierer med naturgrunnlaget og med graden av utnyttelse. Sterk og varig beiting vil endre både botanisk sammensetning og tørrstoffproduksjon.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
Ei kortfatta tilråding om ugraskontroll for å sikre størst mogeleg avling denne sommaren og hausten kan oppsummerast slik: Areal som er fornya med plog bør følgjast opp nøye. Fleire enn vanleg bør sprøyte attlegget mot vanskelege frøugras. Då unngår ein ugrasslåtten, attlegget kan få stå heilt fram til timoteien skyt og ein er då sikra størst mogeleg avling. Dersom det er nytta korn som dekkvekst i attlegget er det utviklinga til kornet som avgjer haustetida. Normalt bør dette skje 60-65 døgn etter såing. Nysådd eng etter forenkla jordarbeiding utan kjemisk brakking vil ofte bli ugrasrik. Det er viktig å vurdere situasjonen etter kvart, og vurdere behovet for tiltak. Særleg vil krypsoleie ha stor evne til å komme igjen og konkurrere hardt om lys og næring med det nysådde frøet. Krypsoleie er lett å ta med det kjemiske middelet MCPA. Nysådd eng med direktesåmaskin. Tunrapp kan bli eit brysamt ugras i år, og då er det beste rådet å la enga stå heilt fram til dei nysådde grasa set aks. Då får tunrappen sterk konkurranse om lyset, og den vil bli svekka i høve til å slå attlegget fleire gonger. Uansett er det stor fare for at slik eng blir "tynn".
Sammendrag
Jordbærsvartflekk er en karanteneskadegjører som i 2003 ble påvist i sertifiserte jordbærplanter flere steder i landet. Den er bare et par tilfeller påvist hos bærprodusenter. For å få en mest mulig effektiv bekjempelse av en sykdom som kan gjøre stor skade blir det i samarbeid med Statens landbrukstilsyn tilrådd en rekke strenge tiltak hos produsenter hvor jordbærsvartflekk er blitt påvist.
Forfattere
Ivar Mysterud Klaus Høiland Gry Koller Tor A. Carlsen Arild SlettenSammendrag
På søk etter hvilke faktorer som er årsak til alveld ble bakteriefloraen på blader av rome på et fjellbeite for sau undersøkt sommeren 2001. Bakteriene ble identifisert med fettsyreanalyse. Tre arter ble påvist, en av disse kan opptre som opportunistisk patogen hos mennesker. Videre undersøkelser er nødvendig for å fastslå om bakterier kan ha sammenheng med utvikling av alveld hos lam.
Sammendrag
Experiments were conducted to evaluate potato late blight forecasting models in Norway during 1994-1999. Various adjustments of the Førsund rules (FØR) and the NEGFRY model were compared with routine fungicide applications. In the small plot experiments (n=25) only the fungicide fluazinam was used, but in the large plot experiments (n=13) several fungicides were included according to farmers" practise. A total of seven cultivars were included in the experiments, Beate and Saturna being the principal ones. Generally, fungicide treatments applied in accordance with the straightforward FØR provided acceptable control of leaf and tuber blight. Using forecast techniques, the number of treatments was reduced by 25-50 % compared the routine treatments without causing significantly more disease. There were no significant differences in the late blight control and treatment frequency between forcasts based on FØR, using historical weather data, and NEGFRY, using historical weather data and weather prognoses. The implications of the new pathogen population, cultivar resistance and farmers" acceptance of fungicide applications being related to use of forecasts are discussed.