Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Ricardo Holgado Dave CrumpSammendrag
Abstract. Soil samples from fields infected with Heterodera avenae, H. filipjevi and Globodera rostochiensis were examined for the presence of fungi on eggs and juveniles. Different levels of natural infestation of cysts by fungi were detected. Fungi belonging to the class Deuteromycota have been isolated from cereal cyst nematodes (Heterodera spp., H. avenae and H. filipjevi) and potato cyst nematode (Globodera rostochiensis). Verticillium chlamydosporium Goddard (syn. Pochonia chlamydosporia) was isolated from cereal cyst nematodes and Paecilomyces lilacinus (Thom) Samson was isolated from potato cyst nematodes. The aim of this study is to investigate the possible occurrence of microbial antagonists of cyst nematodes in Norway. This is the first report of fungi infecting cyst nematodes in Norway.
Forfattere
Ricardo Holgado Magne Støen Christer Magnusson Bonsak HammeraasSammendrag
Several species of cyst nematodes in the genus Heterodera attack cereals. The most common, and maybe the most important species, is the cereal cyst nematode (CCN) H. avenae, which was first reported in Norway in 1925. The dominant cereal in Norway is barley, followed by oats and wheat. The acreage grown under wheat has increased by 70% during 1985 to1995. Field damage by cereal cyst nematode is shown as patches with uneven growth, which is most clearly seen in oats; in addition to cereals several species of grass are hosts of some cereal cyst nematodes. This report gives a background to some problems related to cyst nematodes on cereals, and is the result of a recent survey of the genus Heterodera in cereals in Norway. The results are based on the analysis of 220 samples for the years 1995-1998. Nematodes in the genus Heterodera are common in Norwegian cereal fields and have been recorded from the county of Agder in the county of Nordland. In this survey the highest frequencies of occurrence were found in oats and wheat. Earlier studies have demonstrated Ha51 to be the dominant pathotype of H. avenae in Norway. The observed increase in damage may relate to the lack of resistance of Ha51 in current cultivars, and a shift in pathotype frequency of CCN. The increased acreage of wheat and the cultivation of susceptible cereals when used as a pre-crop to oats and wheat could also contribute to the increase in damage. Knowledge of the occurrence and distribution of different species and pathotypes of cyst nematodes on cereals in Norway also needs to be developed. Screening the current cultivars for resistance against cereal cyst nematodes, and finding effective nematode pest control strategies is also urgently needed.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen gir status pr februar 2003 for overføring av ansvaret for foredling av engvekster og plengras fra Planteforsk til det nye foredlingsselskapet Graminor AS og beskriver de vedtak som er gjort med hensyn til hvilke arter som skal foredles og lokalisering av foredlings- og frøavlsaktiviteten.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Lars Tørres HavstadSammendrag
Den første norske sorten av flerårig raigras, "Fenre", ble offisielt godkjent i 2003. Denne artikklen beskriver sortens potensiale ved frøavl, produksjon av grovfôr og som fangvekst.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Anne A. Steensohn Gunhild HommenSammendrag
Seks forsøk på Sørøstlandet i åra2000-2002 viser følgende: · Frøeng av kvitkløver kan etableres både i bygg og vårhvete. Økonomiske beregninger basert på seks forsøk over to år viser at vårhvete, sådd med såmengden 20-22 kg/daa, er det mest lønnsomme alternativet. Dette forutsetter at det velges en hvetesort som ikke går i legde og som blir moden i god tid før vekstsesongen er slutt. Fordelen ved å bruke hvete framfor bygg er størst dersom spirevilkåra for kvitkløveren ikke er optimale, for eksempel på grunn av uheldig jordstruktur eller litt for djup såing. · I middel for forsøksserien var frøavlinga av kvitkløver like store enten frøenga var sådd i hver labb med såmengden 300 g/daa (400 spiredykrtige frø/m2) eller i annenhver labb med såmengden 150 g/daa (200 spiredykrtige frø/m2). Ettersom forskjellen i etableringskostnad bare utgjør 15-20 kr/daa, vil vi anbefale det førstnevnte alternativet som det sikreste og mest fornuftige.
Forfattere
Erling StubhaugSammendrag
I tidligpotet vil en trolig ha større utslag for bladgjødsling enn delgjødsling dersom en i grunngjødsling bruker rundt 110 kg 11-5-18 (=12 kg N/daa)a. En kan oppnå en positiv tilleggseffekt ved innblanding avv PMg ved bladgjødsling.
Forfattere
Erling Stubhaug Åsmund Bjarte ErøySammendrag
Startgjødsling generelt kan gi positive avlingsutslag. I 2002 var utslagene større i sorten Aksel enn i Rutt. Til tidligpotet så det likevel ikke ut til at det var fosforet som ga utslag, men at det var nitrogenet som hadde den største positive effekten. Startgjødsling ga ikke sikre utslag verken for tørrstoffinnhold eller andre kvalitetsparametere. Forsøkserien vil gå videre i 2003-sesongen.
Sammendrag
Trær langs gater, veier, i parker og i tettstenære skoger blir utsatt for en rekke typer stress, som tildels er svært forskjellige fra det trær i skoger blir utsatte for. De ulike typene stress er nevnte i artikkelen og de kan fungere som et grunnlag for å bestemme hvilke utvalgskriterier en skal bruke. De grunnleggende egenskapene i trær er klimatilpasning, resistens mot sykdommer og skadedyr og stor fenotypisk plastisitet. Egenskaper knyttet til urbane områder er relatert til stress som skyldes sosiale forhold, for lite volum i vekstmassene, for liten plass til krona, jord- og luftforurensing, salt, vind og tørke. I tillegg er estetiske faktorer, vekstpotensial, vekstform og styrke mot brekkasje viktige utvalgskriterier. Prioriteringen mellom utvalgskriteriene er avhengig av hvor trærne er ment å brukes. Det bør legges stor vekt på å utvide artsmangfoldet av bytrær i de nordiske byene. Et målrettet utvalgsarbeid for trær til grøntarealer burde gjøres innenfor fire hovedgrupper av klimatyper, som er foreslått å være nordlig kyst- og innlandsklima og sørlig kyst- og innlandsklima. I artikkelen blir nytten av et bredt samarbeid i Norden om denne oppgaven diskutert.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Total konsentrasjon av antioksidanter i urter dyrket ved Planteforsk Kise, viste stor variasjon mellom artene. Bergmynte hadde i gjennomsnitt FRAP-verdi 138 mmol/100 g tørrvekt, mens koriander bare hadde 3 mmol/100g. Frø av viltvoksende bergmynte fra Nes på Hedmark ga planter med 149 mmol antioksidanter/100 g. Krydder som ble innkjøpt fra butikk hadde variasjon i antioksidantinnhold fra 465 mmol/100 g i kryddernellik til 0,3 mmol i valmuefrø. Det var bare kryddernellik som hadde høgere konsentrasjon av antioksidanter enn det en fant i bergmynte dyrket i Norge.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
I fire feltforsøk i vårkorn som varte fra 1993 til 2000, ble oppspirte ugras på forsommeren relatert til frøbanken om høsten 1993, 1996 og 1999. Prosent oppspirte ugras fra frøbanken varierte avhengig av ugrasart, jordarbeiding og ugrassprøyting. Variasjon i været på ulike steder og år påvirket oppspiringa. Temperatur før såing og nedbør etter såing var viktig for oppspiring av mange arter. For totalt antall ugras påvirket vintertemperaturen oppspiringa.