Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Undersøkelse av rester av soppmidler i veksthus-jordbær
Forfattere
Arve Arstein O.I. EdvardsenSammendrag
Prosjektet "Pyritt og granulert jarnsulfat mot jarnmangel på Smøla" viser at granulert jarnsulfat er eit effektivt middel mot jarnmangel i eng. Pyritt (svovelkis) har gitt ein viss auke i jarntilførselen. Kor ofte og i kor store mengder ein skal tilføre granulert jarnsulfat gir prosjektet ikkje klåre svar på, men både 20, 40 og 80 kg pr daa har gitt stor avlingsauke i dei to første åra etter tilføring samanlikna med areal som ikkje har fått jarnsulfat. Resultata er allereie omsett i praktisk handling, og smølabøndene kan sjå langt lysare på framtida enn for berre 3-4 år sidan.
Forfattere
U. AbrahamsenSammendrag
-
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
På grunnlag av kartmateriale, litteratur, befaring, jord, klimaforhold og topografi er det utarbeidet arealoversikt over dyrkingsklasser og vegetasjonstyper, samt gitt eksempler på verdivurderinger ut fra produksjonsverdi for grovfôr, leieverdi og avlingsverdi for et 264 dekar stort areal tilknyttet Målselvutløpet naturreservat i Målselv kommune i Troms.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gustav Fystro Sigmund FjelltunSammendrag
Avrenning og tap av næringsstoff og tap av suspenderte partikler frå nedbørfelt i Valdres. Feltet representerer jordbruk i fjell- og dalbygder på Austlandet med produksjon dominert av grovfôr og husdyrhald. Skifteopplysninger med aktivitet på jordbruksareal er rapportert. Det er rapportert siste års registreringer (1999/2000), og drøftet mot tidligere års målinger. For utmarksareal er det egen målestasjon. Registreringer i feltet inngår i JOVÅ-programmet.
Sammendrag
Denne rapporten behandler resultater fra registreringer i to forsøk med 100 kontrollerte parkrysninger av vanlig gran, der formålet var å studere overlevelse, vekst og kvalitet for å gi grunnlag for utvalg av familier til produksjon av juletrær med høy kvalitet. Resultatene viser at det kan være god økonomisk gevinst ved å bruke frø fra foredlet materiale framfor å bruke handelsfrø til juletredyrking. Det poengteres at avkom fra disse krysningene bare anbefales brukt på Vestlandet og i lavereliggende strøk opptil 300 m o.h. på Østlandet. Lavereliggende områder på Sørlandet er også et sannsynlig bruksområde. Et felt ligger omkring 90 m o.h. på Hoxmark i Ås kommune. Det andre feltet ligger 30-40 m o.h. i Ølve i Kvinnherad kommune. Krysningene besto av 20 foreldrekloner; 10 av norsk og 10 av østeuropeisk opprinnelse. Krysningene fulgte en faktoriell plan, med fem kloner som mødre og fem kloner som fedre fra hvert opprinnelsesområde. Feltet i Ølve hadde i tillegg 22 kontrollsorter av vanlig gran, vesentlig av handelsfrø fra Norden, Mellom-Europa og Øst-Europa. Bedømmelse av juletrekvaliteter ble foretatt etter åtte og ni vekstsesonger fra frø, for henholdsvis Hoxmark og Ølve. Alle trær i feltene ble registrert med overlevelse, høyde og høydetilvekst de tre siste årene. For alle trær med høyde 1 meter eller mer registrerte en også største trebredde, antall greiner i øverste krans og antall internodiegreiner på fjorårets toppskudd, samt eventuelle skader og feil. Overlevelsen for krysningene var i gjennomsnitt 91 % i Ølve og 94 % på Hoxmark, for kontrollsortene i Ølve var overlevelsen i gjennomsnitt 90 %. Andel juletrær av alle planta trær, var for krysningene i gjennomsnitt 23 % i Ølve og 17 % på Hoxmark, for kontrollsortene i Ølve var gjennomsnittet 18 %. I disse kontrollsortene var gjennomsnittlig juletreandel 22 % blant de nordiske sortene og 15 % blant de mellom- og østeuropeiske. De tre beste krysningene ga en andel med juletrær mellom 45 og 55 % for Hoxmark og mellom 43 og 45 % for Ølve. De tre beste kontrollsortene i Ølve ga en andel med juletrær mellom 25 og 30 %. De norske og norsk-østeuropeiske krysningene hadde høyere juletrefrekvens enn de østeuropeiske krysningene i Ølve. På Hoxmark hadde trærne større høyde og høydetilvekst de tre siste årene enn trærne i Ølve. Skjev og krokete stamme var den viktigste årsaken til vraking. Luseskade, som skyldtes grangallelus, var en vanlig skade på Hoxmark. De to beste krysningene i Ølve ga 17 %-poeng (fra 28% til 45 %) høyere juletreandel enn den beste proveniensen av kontrollsortene. Omgjort til dagens prisnivå på juletrær, kan dette gi en merverdi på ca. 9.500 kr/daa til produsent ved salg til grossist eller ca. 19.000 kr/daa til produsent ved direkte salg til forbruker.