Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T.S. Aamlid Å.B. ErøySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
For å unngå angrep av kvitaksmidd bør annet års og eldre frøeng av engkvein, engrapp og rødsvingel sprøytes rutinemessig med et olje-basert pyretroid, for eksempel alfacypermitrin (Fastac) ved begynnende strekningsvekst. For å motvirke angrep av timoteiflue og kvitaksmidd kan det også i eldre timoteifrøeng være aktuelt å blande inn et insektmiddel ved CCC-sprøytinga. Enkelte forsøk har også vist meravling for insektsprøyting i frøeng av engsvingel og strandrør.
Forfattere
T.S Aamlid A. AndersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På grunn av noe dårlig stråstyrke, bør ikke hybridrug gjødsles noe særlig sterkere enn Danko. En oppdeling av nitrogengjødsla gir mindre legde, og dermed noe større avling, mindre treskeproblemer og større muligheter for at rugen avregnes som matrug. Ut i fra forsøkene vil en gjødsling på 8 - 10 kg nitrogen om våren supplert med 3 - 4 kg nitrogen i strekningsfasen være optimalt. Delgjødslingen bør ikke utføres for seint, da økt proteininnhold i rugen ikke gir ekstra betaling. Tett og kraftig rugåker bør stråforkortes. Dersom det er behandlet med CCC tidlig, er en dosering på 30 - 35 ml Moddus tilstrekkelig i de fleste tilfeller, eventuelt CCC fulgt opp av en Cerone-behandling.
Forfattere
Svein Solberg Kjell Andreassen Nicholas Clarke Ingvald Røsberg Kjetil Tørseth Dan Aamlid Wenche AasSammendrag
På 17 skogfelter, spredt over hele landet, foregår intensiv overvåking av tilstanden i skogøkosystemet. Disse flatene inngår i Overvåkingsprogram for skogskader, og i det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater. Denne overvåkingen har i Norge foregått siden 1986. Formålet er å beskrive skogtilstanden og belyse virkninger av langtransportert forurensing. Siden 1988 er antall felt redusert til 17, etter at granfeltet i Kårvatn (KV) er nedlagt etter omfattende snøbrekk i 1998. Furufeltet i Kårvatn går videre som tidligere. Tilførslene av de langtransporterte luftforurensningene svovel og sterk syre (H+) har avtatt gjennom de siste 20 år for, mens for nitrogen og ozon har det vært årlige variasjoner uten noen trend over tid. De sørvestligste delene av landet har hatt de største tilførslene. Resultatene tyder på at vi ikke har direkte eller indirekte skader av langtransporterte luftforurensninger på skog i Norge. Konsentrasjoner av luftforurensninger i luft og av mulig toksisk aluminium i jordvann på de intensive flatene er generelt klart lavere enn grenseverdier for skadelige effekter. Men noe usikkerhet er det omkring dette. Når det gjelder skogtilstanden (vitalitet, nålekjemi, tilvekst og strøfall), så er det verken tydelige trender over tid, eller tydelige regionale mønstre. Generelt er det betydelige variasjoner fra år til år. Det var en gjennomgående forbedring av vitaliteten til trærne fra 1998 til 1999, med tettere og grønnere trekroner. Bunn- og feltvegetasjonen har også vært stabil, kun med enkelte endringer som kan ha hatt med klimatiske forhold å gjøre. Generelt er det forøvrig er det som i tidligere år en del forskjeller mellom felter, som både kan tilskrives naturlige forskjeller i geologi, klima og skoglige forhold, og også langtransporterte luftforurensninger kan bidra.
Forfattere
E. Brendehaug K. Groven Nina Heiberg Lars SekseSammendrag
En gransking av marknad og omsetning av eple frå Sogn og Fjordane viser at norske forbrukere ønsker norske eple. Norske eple kan ikkje konkurrere med utanlandske eple på pris, difor er det avgjerande at ein klarar å innfri dei andre krava frå moderne omsetningssystem: store volum av einsarta og god kvalitet levert til rett tid. Vidare er det viktig å fokusere på smak og opphavsland.
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Stort spenn i temaene ved Internasjonal konferanse for forskere og veiledere i juletresektoren. Møtet ble arrangert i Vissenbjerg i Danmark 31.juli - 3.august 2000.
Forfattere
Erlend Ystrøm Haartveit Dag FjeldSammendrag
Structural changes in the sawmilling industry imply more wood transport as distance between sawmills is increasing. One of the factors that determines the potential for economies of scale is the trade-off between reduced production costs and increased transport costs. The methods used in this study are based on geometric properties of wood procurement areas.The effects of the distribution of forest (area coefficient) and the road net (winding coefficient) upon average transport distance was explored, and considerable regional variation was found.The transport net factor (t) is the product of the area coefficient (a) and the winding coefficient (w) and gives a relative measure of the potential for efficient procurement logistics with respect to the distribution of productive forest area and the road net. The transport net factor is estimated for two wood procurement areas in each of four regions.When studying the sawlogs procurement in regions with different density of sawlogs buyers, average transport distance increases relatively more in areas where several buyers are competing for a limited timber supply than in areas with few competitors.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag