Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Tonje Ingeborg ØklandSammendrag
Resultater for endringer i permanente prøveflater i granskogsvegetasjon i løpet av en fem-årsperiode blir presentert for 5 av NIJOS´ 10 intensive overvåkingsområder (”Vegetasjons-økologisk overvåking av boreal barskog i Norge”, etablert i årene 1988-1992). Mange kar-plantearter er signifikant redusert i mengde i de 3 sørligste områdene, og karplanteartsantallet i analyseflatene er signifikant redusert i de 2 sørligste områdene. Mange mosearter øker signifikant, både i mengde (i alle områdene), og i antall pr. flate (i 2 av områdene). Endringene i artssammensetning og økologiske faktorer viser ikke noe tydelig regionalt mønster, men det totale innholdet av nitrogen i humussjiktet økte signifikant i alle de 5 områdene. Det regionale mønsteret for karplante-endringene stemmer overrens med det regionale mønsteret for deposisjon av langtransporterte luftforurensinger, mens klimavariasjon trolig er årsak til mosenes økning i mengde og antall.
Sammendrag
InterNorden er en sammenslutning av forskere, rådgivere, organisasjonsfolk og praktikere innen sauehold i Norden, som møtes hvert 2. år for å diskutere problemer, utveksle erfaringer og kunnskap. I 1998 var møtet på Grønland og fire forskere/konsulenter utgjorde den norske delegasjonen. Her er samlet noen av de faglige inntrykk fra turen.
Forfattere
A. Sigurgeirsson Thröstur EysteinssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christer Magnusson Lars Olav BrandsæterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Fred MidtgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Værforhold og statistikker Vær og vekst Statistikker Kornsorter Sorter og sortsprøving i korn Gjødsling til korn Nitrogenprognoser og nitrogenrådgivning i korn Tilleggsgjødsling med nitrogen til vårkorn Gjødslingsråd basert på Hydro-N-testermålinger i høst- og vårhvete Delt gjødsling til korn i Midt-Norge Forsøk med flytende Axess NPKS-gjødsel i høstkorn, vårkorn og grasmark Gjødsling og stråforkorting i rughvete Intensiv dyrking av hybridrug Høst- og vårgjødsling med P og K til høstkorn Startgjødsling til korn Plantevern i korn Frøbankutvikling ved ulik jordarbeiding Sprøyting mot overvintringssopp i høstkorn Strobiluriner - en ny gruppe soppmidler Fusarium i norsk korn - forekomst, virkning av klima og dyrkingsmessige tiltak. Plantevern i rughvete Tidlig bekjempelse av grå øyeflekk Trips er trips? Forekomst av cystenematoder Heterodera ssp. i kornfelt i Norge - Foreløpige resultater Forsøk og registeringer med Moddus 1998 Stråforkorting og soppsprøyting i tidlige byggsorter Andre forsøk i korn Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Såtider, såmengder og sprøyting mot overvintringssopp i rughvete Langvarige forsøk med redusert jordarbeiding på Kise og Øsaker: Avlingsresulater i 1998 Oljevekster og alternative vekster Vårrybssorter på Østlandet Svovel, bor og delt nitrogengjødsling til oljevekster Forsøk med spelthvete Økologisk dyrking Forsøk med vårhvetesorter Forsøk med byggsorter Forsøk med havresorter Avling og etterverknad av erter og åkerbønner i økologisk dyrking Storskalaforsøk i økologisk korndyrking Ettervirkning av husholdningskompost, såmengder av vårhvete som dekkvekst og ugrasharving/tidspunkt for gjenlegg til økologisk frøeng Økologisk potetdyrking og kaliumforsyning Steinmel fra North Cape Minerals som kaliumgjødsel i økologisk dyrking av gulrot Potetsorter i økologisk dyrking Frøavl Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 1997-98 Ulike mengder nitrogen ved vekststart og begynnende strekningsvekst ved frøavl av timotei Ulike gjødseltyper til timoteifrøeng ved vekststart og begynnende strekningsvekst Ugrasmidler i kombinasjon med CCC til frøeng av timotei og bladfaks Utprøving av Moddus i bladfaksfrøeng Ugrasmidler ved frøavl av rødkløver Sprøyting mot mjølauke i rødvingelfrøeng Soppsprøyting i frøeng av rødkløver Høstetid og slagerhastigheter ved frøtresking av engkvein Forsøk med skårlegging og nedsviing av engkveinfrøeng Utnytting av gjenvekst i frøeng av engsvingel Utnytting av gjenvekst i frøeng av Grindstad timotei Høstbehandling av rødsvingelfrøeng Frøavl av kvitkløver HoKv 9262 i reinbestand og i kombinasjon med Ryss engrapp Samfrøavl av kvitkløver og Ryss engrapp Potet Arealer, avlinger og kvalitet av norsk potetproduksjon Utprøving av forskjellige mandelkloner i fjellbygdene Nye potetsorter til chips Delt gjødsling til Saturna Nitrogengjødsling til Beate, Saturna og Asterix Langvarig gjødslingsforsøk Bladgjødsling til potet Gjødsling med mangan og sink i Saturna Tilleggsgjødsling med kalksalpeter etter mye nedbør på forsommeren Spirehemming i potet etter bruk av ureint sprøyteutstyr Erosjon i potetdyrking
Sammendrag
SPEL er et modellsystem for jordbruket, utviklet for EUROSTAT. Basismodulen i SPEL-systemet er både en database og en modell for å etablere dataene slik at det blir intern konsistens i databasen. SPEL-systemet tar utgangspunkt i totalregnskapet for jordbrukssektoren i de enkelte land. Totalregnskapets tall fordeles på forskjellige produksjonsaktiviteter. I modellen settes det også inn mengder og verdier for intern omsetning i jordbrukssektoren (for eksempel for fôrproduksjon) slik at en får et uttrykk for verdiskapningen i de forskjellige produksjonsaktivitetene. En baserer seg i størst mulig grad på data fra offisiell statistikk. Sett med norske øyne ville en fordeling av totalkalkylens tall på produksjonsaktiviteter, eller produksjonsgrener, være interessant. Det ville også være interessant om en kunne ha slike tall som var sammenlignbare med andre land. På denne bakgrunn er det gjort et forsøk på å sette seg inn i systemet, etablere norske SPEL-data, og det er sett på noen data for Tyskland og Finland, hentet fra SPEL-modellen. [...]
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Jordbærproduksjonen i Spania er konsentrert til et mindre område ved byen Huelva nær Middelhavet. Der vert det dyrka jordbær på 80 000 dekar og det vert planta på nytt kvart år. "Camarosa" er no nytta på 97 % av arealet.
Forfattere
Ragnar T. Samuelsen Hermod NilsenSammendrag
Rapporten presenterer i tekst, tabeller og figurer resultater fra prøveplantinger med og uten klimafolie til i alt 14 sorter og seleksjoner av jordbær over tre høsteår i Troms. Overvintring, avling, bærstørrelse, tidlighet og motstandskraft mot gråskimmelråte er de viktigste av de omtalte egenskaper hos sortene.