Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Eivind Vangdal Stein Harald HjeltnesSammendrag
Ljostilgangen er viktig for fotosyntesen og såleis avgjerande for veksten i trea og fargeutviklinga til fruktene. I førebels prøver med reflekterande duk i frukthagar har ein fått større og søtare frukter med meir dekkfarge. Det var ikkje utslag på fastleik og syreinnhald. Graset under duken vert svekka.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Gunhild HommenSammendrag
Frøavlsegenskapene til sju nye foredlingslinjer av timotei (Phleum pratense) og en ny foredlingslinje av bladfaks (Bromus inermis) ble i perioden 1999-2002 sammenliknet med frøavlsegenskapene til målestokksortene "Grindstad", "Vega", "Engmo" og "Noreng" (timotei) eller "Leif", "Lom" og Carlton (bladfaks). I timotei ble det utført til sammen ni årshøstinger, fire på Landvik (58o N) og fem på Apelsvoll (60oN), mens det i bladfaks ble utført til sammen sju årshøstinger, to på Landvik og fem på Hellerud (60oN). Sortene/ foredlingslinjene ble etablert i reinbestand (0.5 kg/daa) på Landvik og Hellerud, og med bygg som dekkvekst (16 kg/daa) på Apelsvoll. I forsøkene med timotei ble det om våren i engåra gjødslet med totalt 7.5 kg/daa i form av fullgjødsel. I to av fire gjentak i hvert forsøk ble gjødsla fordelt med 2.5 kg N/daa ved vekststart og 5 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst (Z 31). I de andre gjentaka var fordelinga motsatt. I sortsforsøkene med bladfaks ble den totale N-mengda (9 kg N/daa) på tilsvarende måte enten gitt i sin helhet ved vekststart eller porsjonert ut i to omganger (6 kg N/daa ved vekststart og 3 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst, Z31). Den nye norske timoteisorten `Noreng" gav 6-7 prosent høyere frøavling enn "Grindstad", "Vega", "Engmo". Sammenliknet med målestokksortene var frøavlingen, samt andre avlingskomponenter, tilfredsstillende hos fem av foredlingslinjene ("LøTi 9401", "LøTi 9501" , "LøTi 9502", "LøTi 9503" og "GpTi 8905" ), mens "LøTi 9001" og "LøTi 9101" hadde for dårlige frøavlsegenskaper til at sortsgodkjennelse kan anbefales. Den etablerte bladfakssorten "Leif" gav høyere frøavling (5%), og dannet tyngre frøtopper (8%) enn den nye sorten "Lom". Foredlingslinja "LøBf 9202" skilte seg ikke fra målestokksortene med hensyn til frøavling eller avlingskomponenter. I middel for årsfelt og timoteisorter/foredlingslinjer kom gjødslingsstrategien 5 kg N/daa ved vekststart pluss 2.5 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst bedre ut avlingsmessig enn den motsatte fordelinga både på Apelsvoll og Landvik. I bladfaksforsøkene gav tilførsel av all gjødsla (9 kg N/daa) ved vekststart høyest frøavling på Hellerud, mens delt gjødsling (6+3 kg N/daa) gav størst avlingsgevinst på Landvik. Forskjellen i frøavling mellom de to ulike gjødslingsstrategiene var imidlertid ikke signifikant verken på Landvik eller Hellerud.
Forfattere
G. Bagyanarayana H.B. Gjærum M. RajuSammendrag
To nye rustarter er beskrevet fra India
Forfattere
Halvor B. Gjærum Mary Namaganda Kåre A. LyeSammendrag
Sekstini rustarter er beskrevet fra Uganda, 13 av dem nye for Ugandas rustflora, dessuten en del nye vertplanter
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Delt N-gjødsling ble prøvd ut i 20 feltforsøk (11 med Grindstad og 9 med Vega) i Sør- og Midt-Norge i perioden 1998-2000. Tre ulike N-mengder (2.5, 5.0 og 7.5 kg daa) ved vekststart ble kombinert med fire ulike N-mengder (0, 2.5, 5.0 og 7.5 kg/daa) ved begynnende strekningsvekst i midten av mai (Z 31). I middel for alle forsøka ble den høyeste frøavlingen oppnådd på ruter som var gjødsla med 5 kg N/daa ved vekststart og 2.5 kg N/daa ved Z 31. Optimal gjødslingsstrategi, med hovedmengden av gjødsla tilført ved vekststart, var lik i begge sortene. Klorofyll-målinger utført med Hydro N-testeren (HNT) viste en god sammenheng optimal delgjødslingsmengde ved Z 31 i Grindstad (r2=0.46) men ikke i Vega (r2
Forfattere
Halvor B. Gjærum Mary Namaganda Kåre A. LyeSammendrag
Syv nye arter av rust er beskrevet fra Uganda.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Dyrkingsveiledningen tar for seg emner som dekkvekst og såtid, såmåte og såmengde, høsting av dekkvekst, gjødsling, ugras, vekstregulering, insekter, vanning, vurdering av gjenlegget om våren, modning og høsting , frøtørking, høst- og vårbehandling, avslutning av frøenga og avlingsnivå og ettervirkning
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Dyrkingsveiledningen tar for seg emner som gjenleggsmåte og såtid, såmåte og såmengde, gjødsling, ugras, vekstregulering, insekter, vanning, en eller to gangers tresking, innstilling av skurtresker, tørking, halm og høstbehandling, avslutning av frøenga og avlingsnivå og ettervirkning.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Kutting av dekkveksthalmen (hvete og bygg), både ved treskerens kutteutstyr og ved hjelp av traktormontert halmsnitter, har vært prøvd ut i to forsøk med "Fure" engsvingel i sesongen 2002-03. De foreløpige resultatene tyder på at flere av de prøvde halmbehandlingsmetodene kan være mulige alternativ til dagens praksis med å fjerne bygg/hvetehalmen. Minst arbeids- og kostnadskrevende vil det være å kutte halmen direkte ved kornhøsting ved hjelp av treskerens kutteutstyr. Flere forsøk er nødvendig før endelig anbefaling kan gis.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Reportasjen handler om lederen i Vestfold frøavlerlag, Hans Johan Kjølsrød, som er en erfaren frøavler i Re kommune. I tillegg til timoteifrøavl, som har vært vanlig på gården helt fra 1960-tallet, har Kjølsrød erfaring med frøavl av engrapp, engsvingel og rødkløver. I 2003 høstet han 25 dekar med karvefrø og anla 100 dekar med Vega timotei og 50 daa med Leik rødsvingel. I reportasjen forteller Kjølsrød blant annet om de vekstene han dyrker på gården og valg av dyrkingsteknikk.