Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A. ØverliSammendrag
Forsøksserien vurdere hvilken effekt høstgjødsling med fosfor og kalium har på avling og kvalitet i forhold til vårgjødsling. Det vurderes også hvilken effekt en svak nitrogengjødsling om høsten har på høstkornet.
Forfattere
G.H. Jonassen Anne A. Steensohn Åsmund Bjarte ErøySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T.S Aamlid E. TorskenesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Frøeng av rødkløver bør svies med dikvat (Reglone) når ca 60% av blomsterhodene er fullmodne. Frøenga kan treskes 7-10 dager etter nedsviing. Forsøk i 1999 viste at utsatt høsting kan gi dramatisk reduksjon i frøavlinga dersom en kommer inn i en regnværsperiode.
Forfattere
T.S Aamlid G. HommenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åsmund Bjarte Erøy Trygve S. AamlidSammendrag
Som ledd i prosjektet "Frøavl av brytsukkerert" (1998-2000) ble det på Planteforsk Landvik i 1999 gjennomført to forsøk med ulike høstetider og tørkemetoder ved frøavl av den norske sorten "Aslaug". Samtidig ble det høsta frø i plasthus på Landvik og på friland hos frøavlere i Aust-Agder. I det første forsøket på Landvik ble ertene høsta til fire ulike tider fra 17.august (snaue 6 uker etter avsluttende blomstring på første nodium, 70% vann i frøa) til 10.september (23% vann i frøa). Ved hver høsting ble erteloa kjørt inn og lagt til tørking enten på kaldluftstørke eller varmluftstørke (30-35°C). I gjennomsnitt for de to tørketypene økte frøavling og tusenfrøvekt fram til 3.høstetid (3.september, 36% vann i frøa) for så å gå noe ned ved den siste høstetida. Mens spireevnen i varmluftstørka frø økte med utsatt høsting, ble den motsatte virkningen observert i frø tørka med kaldluft. Bare frø fra kombinasjonen første høstetid / kaldluft tilfredsstilte godkjenningskravet om minimum 80% spiring. Den viktigste årsaken til avtakende spireevne i kaldluftstørka frø var mer soppsmitte, og dermed flere abnorme spirer, jo seinere høstinga ble utført. I det andre forsøket på Landvik ble erteloa enten kutta ved rota eller svidd med dikvat ved 65% vann i frøa. Nedsviing med dikvat viste ingen fordel sammenlikna med kontrollruter uten kutting eller nedsviing, men kutting ved rota økte andelen normale spirer fra 67 til 80%, samtidig som frøavlinga ble redusert fra 260 til 242 kg/daa. Av samtlige ruter / frøpartier avla i 1999 ble den beste spireevnen, 88%, oppnådd i frø dyrka i plasthus. Dette skyldes først og fremst at ertene i plasthusa var skjerma for nedbør og dermed ble lite angrepet av soppsjukdommer. Ved prøvedyrking på friland var frøavlen mislykket for andre år på rad. For å få til en sikker frøforsyning av "Aslaug" brytsukkerert synes det nå klart at frøavlen enten bør foregå i veksthus eller flyttes til varmere og tørrere himmelstrøk (Middelhavsklima). Med mindre nye og effektive fungicider kommer på markedet vil frøavl av brytsukkerert neppe kunne bli en årssikker produksjon på friland i Norge.
Forfattere
V Alm Arild Larsen H. Thomas M. Humphreys O.A. RognliSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A.R. Lundon S.S. KlemsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag