Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Det er gjennomført kartlegging av praktisk korndyrking ved 10 bruk i Troms og Finnmark i årene 2000-2002. Kartleggingen omfattet dyrkingsforhold og fôrkvalitet av krossa korn, og er utført på konvensjonelt og økologisk drevne gårdsbruk. Resultatet viser at det er godt mulig å dyrke korn til krossing i Troms og Finnmark, og det er mulig å oppnå godt tilfredsstillende avlinger. Jevnt over må en akseptere et noe høyere vanninnhold i kornet ved tresking og krossing i Troms og Finnmark enn i andre, mindre marginale områder for korndyrking i landet.
Forfattere
Lars Svenson Ivar SchjelderupSammendrag
Fagmøtet for Planteforsk sitt innsatsområde "Landbruk i Nord" ble arrangert for andre gang 2.-3. april 2003. Fagmøtet i 2003 var et samarbeid mellom FOU-avdelingen ved Nordnorsk Kompetansesenter Holt og de øvrige Planteforsk-enhetene i landsdelen. Dessuten deltok forsøksringene i Nord-Norge aktivt i planleggingen. Denne volum av Grønn Forskning er et ettertrykk fra dette møtet. Første del av møtet fokuserte på næringspolitiske spørsmål. Artiklene behandler spørsmål og oppgaver om næringsutvikling, verdiskaping og nyskaping. I Nord- Norge er dette blitt spesielt lagt vekt på og anskueliggjort gjennom etableringen av Nordnorsk kompetansesenter Holt. I denne avdeling finner vi et innlegg av statssekretær Anders Eira om politiske mål og tiltak i nord, og flere innlegg om utvikling av et sterkere nordnorsk landbruk. For å lykkes med verdiskaping og kompetanseoppbygging i de landbaserte primærnæringene, må det også produseres kunnskap gjennom forskning. Denne kunnskapsproduksjonen må være knyttet til både landbruk og naturbruk. Naturbruk, som i stor grad er basert på ressurser i utmarka, vil i tiden fremover få en stadig større rolle i verdiskapningen. I programmet fra møtet fikk derfor ressursene i utmarka en sentral plass. Under dette tema finner vi artikler om beitressursene. Gjennom å ta opp temaer rundt utmarksressurser og nyskaping, var målsettingen å bidra til å få fram visjoner og ideer som kunne være med på en styrking av lanbruksnæringen generelt, og en bedring av det økonomisk grunnlag hos primærprodusenten spesielt. I den landbruksfaglige delen ble det fokusert på potet, bær, korn til krossing og belgvekster i eng og beite. Disse fagområdene var valgt ut fordi det her forelå nye resultater som det var behov for å få ut til næringen. De fagområdene som ble tatt opp, inkluderer også et potensial til styrking av primær-produksjonen i nord. Fagområdet potet er et eksempel på et slikt område som ble tatt opp. Det er et stort potensial for økt produksjon av matpotet i Nord-Norge. Økt produksjon krever imidlertid bl.a. organisert lagring, omsetning og industriell bearbeiding for å nytte de markedsmulighetene som foreligger. Produksjon av settepoteter krever også forskningsmessig oppfølging hvis potensialet for potetdyrking skal utnyttes. Flere artikler er derfor viet tema av denne typen.
Forfattere
Birger VoldenSammendrag
Sju flerårige markforsøk ved Planteforsk Vågønes forskingsstasjon, Bodø, ble tilført fra 1 til 4 tonn tørrstoff pr. dekar av kompost av husholdningsavfall ved anlegg i gjenlegg med dekkvekst, eng og ettårig raigras. Komposten inneholdt ca. 2,2 % N, 1,1 % P og 1,1 % K i tørrstoff. Effekter av kompost i tilførselsåret og ettervirkninger i ett til tre år ble sammenlignet med mi-neralgjødsel alene eller i kombinasjon med kompost. Meravlingen i tilførselsåret tilsvarte 2-4 kg N pr. tonn komposttørrstoff, sammenlignet med Fullgjødselâ etter tilført N-mengde. Beregnet etter opptatt N i avlingen var virkningsgraden i tilførselsåret ca. 10 % av total-N i komposten ved to tonn kompost-tørrstoff pr. dekar. Andre året var ettervirkningen av komposten i middel ned mot 0,5 kg N i Fullgjød-sel pr. tonn tørrstoff, eller knapt 4 % av rest-N i komposten. I sum over 3-4 år vil ettervirkningen være av størrelsesorden 10 % av tilført N. Meropptaket av fosfor i avlingen utgjorde knapt én prosent av tilført mengde i komposten, og av kalium inntil 22 %. Forsøkene viste ellers at kompost har betydelig avlingseffekt over flere år når den blir supplert med nitrogen, delvis også med kalium. Innholdet av sink i komposten var over grensen for kvalitetsklasse I i to av tre partier. I avling-ene var innholdet lavt og økte lite med tilført kompost. Høgeste nivå etter største mengde kompost var 23 mg Zn pr. kg tørrstoff i korngrønnfôr, og 28 mg i grasmark. I jorda økte P-AL i sjiktet 0-20 cm med inntil 10 enheter på sandjord og 15 enheter på myrjord etter største kompostmengde. Merinnholdet av lett tilgjengelig P i jorda ned til 40 cm dybde tilsvarte inntil vel 60 % av tilført mengde på sandjord, og 75 % på myrjord. Ved tilsvarende beregninger for kalium ble det gjenfunnet ca. 50 % på sandjord og 65 % på myrjord. Komposten hadde pH rundt 8,5 og økte pH på sandjord med inntil 0,5 enheter i sjiktet 0-20 cm etter 4 tonn komposttørrstoff pr. dekar, og 0,3 pH-enheter på myrjord.
Sammendrag
Artikkelen omhandlar utprøving av ulike system for varsling av gråskimmel i jordbær i Belgia, England, Italia, Nederland og Noreg.
Forfattere
Christian BrevigSammendrag
For å redusere risikoen ved bruk av kjemiske plantevernmidler er det nødvendig med god presisjon i plantevernrådgivningen, og prognoser og varsler er viktige verktøy for både rådgivere og dyrkere. VIPS er et internettbasert system for varsling av fare for angrep og skader av sjukdommer og skadedyr innen jord- og hagebruksvekster. Varslingen i VIPS er knyttet til et nettverk av klimastasjoner. Biologiske observasjoner som er nødvendig i noen av varslingsmodellene, blir registrert av ringledere i Landbrukets Forsøksringer. Varslene presenteres med fargede bokser der rødt betyr fare for angrep, gult betyr mulig fare for angrep og grønt betyr ingen fare for angrep.
Forfattere
Rolf Nestby Morten Munkeby Rigmor Standal Jens RohloffSammendrag
I Midt-Norge ble i perioden 1995 til 2002 ulike taktyper testet i jordbær- og bringebærproduksjon. Det enkleste taket var et modifisert morelltak som er den billigste inngangen til beskyttet produksjon, men som egner seg bare til bringebær og lignende kulturer. Tubefoil taksystem gir også en billig inngangsbillett til beskyttet produksjon. Med riktig oppsett er taket stabilt og det egner seg meget godt til bringebær. Systemet kan også plasseres i et jordbærfelt og kan være et brukbart alternativ til tunnel, i hver fall om man velger å dyrke jordbær i kar o.l. "Rovero Rain" regntak er basert på en stålrørramme. Det er en svært stabil men også en kostbar løsning. Tunnel enten man velger enkel tunnel eller multitunnel, er en meget god løsning til all produksjon av bærslag, men den er dyrere enn Tubefoil - særlig ved etablering av små felt. Fordelen med tunnel er at den kan brukes både som regntak og til å etablere tidligproduksjon.
Forfattere
Rolf Nestby Morten Munkeby Rigmor Standal Jens RohloffSammendrag
I Midt-Norge ble i perioden 1995 til 2002 ulike taktyper testet i jordbær- og bringebærproduksjon. Det enkleste taket var et modifisert morelltak som er den billigste inngangen til beskyttet produksjon, men som egner seg bare til bringebær og lignende kulturer. Tubefoil taksystem gir også en billig inngangsbillett til beskyttet produksjon. Med riktig oppsett er taket stabilt og det egner seg meget godt til bringebær. Systemet kan også plasseres i et jordbærfelt og kan være et brukbart alternativ til tunnel, i hver fall om man velger å dyrke jordbær i kar o.l. "Rovero Rain" regntak er basert på en stålrørramme. Det er en svært stabil men også en kostbar løsning. Tunnel enten man velger enkel tunnel eller multitunnel, er en meget god løsning til all produksjon av bærslag, men den er dyrere enn Tubefoil - særlig ved etablering av små felt. Fordelen med tunnel er at den kan brukes både som regntak og til å etablere tidligproduksjon.
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Valg av sorter med ulik tidlighet i modning, valg av dyrkingsarealer, årlig nyplanting og bruk av klimaforbedrende tiltak som jorddekking og plantedekking er alle viktige tiltak som jordbærdyrkere kan og bør nytte seg av. Andre tiltak vil dreie seg om sikker pollinering og optimalisering av vanning og gjødsling. Gråskimmelråte er en trussel.
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Referat med momenter fra bestilte innlegg og diskusjoner angående økt verdiskapning for utmarksressursene i Nord-Norge.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Spesielle klimatiske fortrinn bør utnyttes for å øke økologisk settepotetproduksjonen i Nord-Norge