Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten sammenstiller resultater fra kartlegging av erosjonsmønster i JOVÅ feltene Skuterud og Mørdre i 2001 og 2002. Arbeidet er rapportert som en spesialanalyse under JOVÅ programmet i 2002 og er også delfinansiert av Jordforsks Strategiske Instituttprogram Bærekraftig landbruk- delprogram erosjon. Våren 2001 ble det registrert synlige riller på 17 skifter i Skuterudfeltet og 11 skifter i Mørdrefeltet. I 2002 ble det registrert riller på henholdsvis 22 og 8 skifter. Jordtapet i oppmålte riller kunne bare forklare en mindre del av partikkeltapet målt i bekkene. Andre kilder til partikkeltap ble dokumentert til å være flateerosjon, erosjon rundt hydrotekniske anlegg og erosjon i bekkeløpene. Etter den spesielle høsten 2000 og påfølgende vinter ble det for begge feltene avdekket betydelig erosjon langs bekkeløpene. Erosjon rundt hydrotekniske anlegg som ikke ble utbedret medførte også erosjonsskader påfølgende vinter. På høstkornareal der plantedekke gikk ut som følge av spesielle vinterforhold ble det dokumentert omfattende flateerosjon og liten erosjonsbeskyttelse. Erosjon i høstkorn ble også funnet pga ukontrollert overflateavrenning fra nabojorder og i forsenkninger der vannet samler seg. Rapporten gir også en beskrivelse av typiske erosjonsformer registrert i Skuterud- og Mørdrefeltet.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Ved profilering av dyrka jord med de metodene som har vært brukt inntil nå, vil en skave av matjordlaget langs kanalene, og legge dette oppå gammel overflate midt på profilet. Langs kanalene vil en da få fram undergrunnsjord, mens en midt på teigene begraver gammel overflate. Mange steder har undergrunnsjorda lav fruktbarhet, og en kan få sterk avlingsnedgang i mange år i de områdene på profilet der det dyrkes i undergrunnsjorda. Dette gjelder vanligvis 1/3-del av arealet. Vannet har også en tendens til å stoppe opp når den det møter gammel overflate, og en får våte partier der vannet kommer fram. Ved å endre arbeidsmønsteret, kan en få et rasjonelt system som gjør det mulig å ta vare på matjordlaget under profileringen. Når en profilerer stripe for stripe på tvers av teigen, kan en flytte over matjorda fra uferdig stripe over til den ferdig profilerte stripa. Bredden på stripene bør være maskinens arbeidsbredde. Med dette arbeidsmønsteret minimeres masseflyttingen, og en bevarer matjordlaget over hele teigen. Arbeidsmetoden kan også brukes ved nydyrking, for å bevare den mest produktive jorda i overflata. En må flytte 100-200 m3 pr.da ekstra, litt etter hvor tykt matjordlag en ønsker å ta vare på. Metoden er utprøvd i praksis på to lokaliteter i prosjektet, Nesseby i Finnmark, og Hadsel i Nordland. Ekstra tidsbruk er rundt 1 time pr. dekar. Vanlig timepris for gravemaskiner er i dag rundt 350 kr. Meravling pr. dekar må være 14 fôrenheter i gjennomsnitt for feltet for å forsvare tiltaket.
Forfattere
Petter Snilsberg Carl-Einar AmundsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl-Einar AmundsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
H. Lystad K. Magnussen Arne Grønlund Jan Netland Øistein VetheSammendrag
Formålet med dette prosjektet har vært å beskrive, kvantifisere og verdsette nytteeffekter ved å anvende produkter fra biologisk nedbrytbart avfall i jord. Det er fokusert på produkter med utgangspunkt i våtorganisk avfall, avløpsslam, og slakteavfall som kan anvendes i landbruket eller i områder der jord inngår, slik som i grøntanlegg. Resultatene fra denne undersøkelsen kan brukes til å velge ut de anvendelsesområdene for produkter som har høyest nytteverdi. Ut fra rene nyttebetraktninger kan en konkludere med at kjøttbeinmel og produkter fra våtorganisk avfall bør benyttes som gjødsel og jordforbedringsmiddel i økologisk landbruk. For de produktene som ikke kan omsettes i økologisk landbruk, vil bruk i jordblandinger og vekstmedier gi en større nytte enn bruk som gjødsel og jordforbedringsmiddel i konvensjonelt landbruk, forutsatt av næringsstoffene her gir en nytteeffekt. Nytteverdien til hageavfallskompost er omtrent like stor i økologisk landbruk som i jordblandinger og vekstmedier, noe lavere brukt som dekkmateriale og lavest brukt som gjødsel og jordforbeddringsmiddel. Resultatene fra denne undersøkelsen vil være et viktig grunnlag for nytte-kostnadsanalyser av ulike alternativer for å disponere biologisk nedbrytbart avfall.