Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Stein Turtumøygard Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Ås kommune. Det er knyttet store brukerinteresser til resipientene Gjersjøen (drikkevannskilde) og Årungen (rekreasjon, fiske). Kommunen har besluttet gjennomføre en mer detaljert kartlegging av avløp i spredt bebyggelse, beregne forurensingstilførslene og utrede alternative tiltak for å redusere forurensingen. I dette arbeidet vil man benytte "GIS i avløp", som er en nedbørfeltorientert avløpsmodell. Den er utviklet med sikte på å forenkle forvaltningens arbeid med planlegging, administrasjon, driftsoppfølging og miljøtiltak i områder med spredt bebyggelse. Data fra kommunens nåværende avløpsregister er lagt inn i GIS-databasen, anleggene er fordelt på resipientområder og det er gjort en foreløpig utslippsberegning for det enkelte anlegg og pr resipient. Kommunen vil gradvis supplere GIS-databasen med nye data på grunnlag av den planlagte detaljkartleggingen. "GIS i avløp" kan derved benyttes til kommunens oppfølging av renseanlegg, slamtømming, forurensingsberegning og analyse av tiltak, produksjon av kart og rapporter og som grunnlag for innrapportering til sentrale myndigheter.
Forfattere
Hans Olav EggestadSammendrag
JOVA-programmet har nå pågått i vel 10 år. Måleseriene begynner å bli lange nok til å foreta statistiske karakteriseringer av feltene. Dette arbeidet tar for seg 7 JOVA-felt og kvantifiserer feltenes egenskaper med hensyn på værforhold. Formålet er bl.a å finne karakteristiske egenskaper og forskjeller mellom feltene som kan bidra til å finne bedre sammenhenger mellom vær, jord, terreng, jordbruksdrift og tap av jord og næringsstoffer. Hovedfokus er lagt på forholdene utenfor vekstsesongen: frostdager, fryse-tine-sykluser, temperatursummer, nedbørfordeling, nedbør i tine-perioder, med mer. Dataene er analysert på tre tidsnivåer: år, årstid og måned.
Forfattere
Carl-Einar AmundsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl-Einar Amundsen Line SverdrupSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roald SørheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Hydrological models are the foundation for prediction of erosion and losses of nutrients, pesticides and other pollutants to water resources. In South-east Norway the winter season is the most important hydrological period of the year, and it is characterised by sub-zero temperatures, soil frost and snow. It is therefore necessary that models can simulate these conditions properly. We tested the Coupled mass and heat balance model for soil-plant-atmosphere systems (CoupModel) on experimental data from winter 2000-01. Snow depths, soil temperatures, liquid and total water content were measured in a farm field in the Skuterud catchment, South-east Norway, where winters are unstable with several freeze-thaw episodes and snowmelt events. It was noticed that soil temperatures measured in the field deviated from measurements at other stations in Ås, so the model was also tested against a limited data set from the other stations. The model performed fairly well after adjusting parameters related to snow accumulation and snow depth. It was also shown that a daily input resolution may be insufficient for simulating snow dynamics in areas with large diurnal temperature fluctuations during the winter season. Soil temperatures at the experimental site were not satisfactorily reproduced, whilst the agreement between simulations and soil temperatures from the other stations was good. The model was validated on snow depths and catchment runoff for all winters between 1995 and 2002, and in most years the model performed equally well as in 2000-01. The main problem was that small snowfall events in autumn and spring were not simulated. The melt efficiency parameters had to be reduced when simulating the cold winter 1995-96, which had continuous snow cover until spring melt. Parameter settings apparently depend on the climatic conditions. Relative errors for simulated runoff were rather large, so application of the model on catchment scale will require further adjustments/other approaches. Evidence for snowmelt infiltration was found by analysing the experimental data, and modelling indicated that this process was important during all melt events in winter 2000-01.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kristine SøvikSammendrag
Høye verdier av Fe(+II) og Mn(+II) i grunnvannet er uønsket fordi: 1) oksiske forhold vil føre til utfelling av jern (ferric) og mangan (manganic) og gi vannet en henholdsvis rødlig eller brun /svart farge; 2) slike utfellinger kan gi vannet en metallisk smak; 3) de samme forholdene som frigir jern og mangan i grunnvannet kan også frigjøre hydrogensulfid, noe som igjen kan gi vannet en smak av svovel; 4) utfelling av jern- og manganoksider kan tette rørsystemer. Det er derfor i mange år blitt jobbet med metoder, både fysisk-kjemiske og biologiske, for å redusere innholdet av jern og mangan i vann. Kjemisk oksidasjon av både Fe(+II) og Mn(+II) er pH-avhengig, oksidasjonsraten øker med økende pH verdier. Ved bruk av fysisk kjemiske rensemetoder blir løst jern og mangan fjernet ved oksidasjon i kombinasjon med utfelling og adsorpsjon. Dette skjer oftest ved et kjemisk oksidasjonstrinn etterfulgt av filtrering gjennom sand. Klorin alene eller i kombinasjon med kaliumpermanganat (KMnO4) er oksidasjonsmidler som har vært mye brukt. Bekymring angående farlige klorinerte biprodukter har imidlertid ført til at andre potensielle oksidasjonsmidler også er tatt i bruk. Her har særlig ozon (O3) vært sett på som et alternativ. Ved bruk av filtre for å fjerne jern og mangan fra drikkevann, er det ofte blitt observert at biologisk oksidasjon i tillegg til den rene fysisk/kjemiske oksidasjonen øker filtereffektiviteten betraktelig. Det finnes ulike metoder for biologisk jern og mangan fjerning: 1) VYREDOX metoden, 2) NITREDOX metoden, 3) overflatestrømning, 4) infiltrering i sand og 5) re-infiltrering.