Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Bjørn Almli Eliann Egaas Ole Martin Eklo Olav Lode Torsten KällqvistSammendrag
Chemical analysis documented an initial concentration of propiconazole of 102 ± 17 ug/l which after 5 days were decreased to 48 ± 1 ug/l. Propiconazole was stable in water during 5 days at this temperature, and the decrease is explained by bioaccumulation. The propiconazole concentration in the tanks given both propiconazole and glyfosate, decreased from 99 ± 7 ug/l previous observations (to 55 ± 6 ug/l. The bioaccumulation factor is 114 ± 12, which is in accordance with a previous observation of 130. Approximately 50% of the initial propiconazole has been absorbed and/or adsorbed to the skin) by the fish during the 5 days the experiment lasted. The initial glyphosate concentration was 108 ± 1 ug/l with a decrease to 99 ± 2 ug/l after 5 days. Glyphosate was stable in water, and less than 1 % of the degradation product, AMPA, was found in the water. Ten percent of the initial glyphosate was absorbed by the fish. The hepatic EROD activity in fish given propiconazole was 26 ± 11 pmol/min, mgp, which was not significantly different from the fish given both propiconazole and glyphosate (32 ±15 pmol/min,mgp). Glyphosate did not have any effect on hepatic EROD activity. Effect on hepatic and gill GST The GST activity towards CDNB was about 10 and 1.8 µmol/min./mg protein for the liver and gills respectively. No significant changes were observed with the pesticide treatments.
Forfattere
Leiv Mortensen Edmund Braut Hans R. GislerødSammendrag
Det kommer stadig nye ideer om hvordan bekjempe meldugg i veksthus. Det norske firmaet Airgenic er i ferd med å utprøve bruk av ioniseringsanlegg med dette formålet. Vi har gjennomført et forsøk for å få en ide om hvor sterkt en slik metode innvirker på melduggutviklingen på snittroser. I samme forsøk har vi undersøkt effekten av ozon og luftfuktighet på melduggen.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Resultater fra to forsøk med ulik jordarbeiding utført i Ås blir rapportert. I det ene forsøket ble ugrasfrø blandet inn i jorda ved start høsten 1993 og deretter ble frøtilførsel forhindret. Jordarbeiding tappet jorda for ugrasfrø og førte til stor oppspiring på ledd pløyd høst eller vår, mens redusert jordarbeiding (høstharving, vårharving, ingen jordarbeiding) hadde flere frø igjen i jorda etter 6 år og totalt mindre oppspiring i perioden 1994-2000 dersom frøformering ble forhindret. I et annet forsøk med fri frøformering i vårkorn var det mer økning fra 1994 til 1999 både i antall oppspirte planter og mengde ugrasfrø i jorda på ledd med redusert jordarbeiding i forhold til pløyde ledd.
Sammendrag
Det ble prøvd ut forskjellige kjørebelastninger i kombinasjon med forskjellige gjødslingsmengder på ulike jordarter i gras i Bodø.
Forfattere
Leiv Mortensen Edmund Braut Brita Toppe Hans R. GislerødSammendrag
I regi av "Melduggprosjektet" er det nylig blitt gjennomført et forsøk hvor effekten av silisium, økt kalsium/nitrogenforhold og økt ledetall er blitt undersøkt med hensyn til utviklingen av meldugg. Resultater for tre rosesorter presenteres i denne artikkelen.
Forfattere
Line SverdrupSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det gis en kort litteraturoversikt over kunnskap om klimatiske forhold som påvirker blomsterknoppdifferensiering og fruktsetting hos jordbær.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gro Hege Ludvigsen N. Vagstad Lillian Øygarden Jan Netland Ole Martin Eklo Kirsten Tørresen J. MorkenSammendrag
Sammendrag: Rapporten er en del av TKU- utredningen i forbindelse med etablering av Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV) og Glitrevannverk (GV). Den vurderer hvordan dagens driftsformer påvirker avrenning og vannkvalitet av Eikeren. Det er spesielt fokusert på risiko for avrenning av pesticider, hygieniske forhold ved spredning av husdyrgjødsel og avrenning av næringsstoffer. Hovedkonklusjonen er at dagens vannkvalitet er dokumentert å være god og det er derfor ikke behov for spesielle tiltak nå. Ut fra en føre-var strategi foreslås det en rekke miljøoptimaliseringstiltak for å redusere avrenning av pesticider og næringsstoffer samt å begrense hygienisk belastning fra husdyrgjødsel. Slike tiltak må detaljplanlegges på det enkelte bruk som en del av det obligatoriske miljøplanarbeidet framover. Av dette følger at det ikke er gjort anbefalinger om anskaffelse av spesielt utstyr for spredning av husdyrgjødsel eller pesticider nå. Som en del av føre-var strategien foreslås det jevnlige informasjonsmøter med dokumentasjon av utviklingen av vannkvalitet, endringer av driftsformer, utstyrsutvikling, lover, påbud og tilskuddsordninger, for bl.a å kunne sette i verk nødvendige tiltak dersom behovene skulle tilsi det. Rapporten diskuterer framtidige hypotetiske situasjoner med f.eks store endringer i husdyrhold og driftsstrukturer, og gir råd om bl.a husdyrgjødselhåndtering; lagring, arealer som bør unndras fra spredning og utstyr som kan brukes for hygienisering. For pesticider er det vurdert som viktig å bevare sikkerhetssoner mot vassdrag og ellers følge nøye opp generelle råd gitt ved autorisasjonskurset for bruk av pesticider, i tillegg til en størst mulig begrensning i bruksomfanget. Rapporten omhandler også forhold knyttet til avrenning i nedslagsfeltet oppstrøms Eikeren og gir råd om aktuelle tiltak og virkemidler knyttet til husdyrhold dersom det skulle bli behov for dette.