Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) utførte sommeren 2002 vegetasjonskartlegging av et 357 km² stort område på Ringsakerfjellet. Kartlegginga er utført på oppdrag fra Ringsaker saubeitelag og Ringsaker kvigebeitelag, og er et ledd i prosjektet ”Beitegrunnlag og beitebruk som grunnlag for beitebruksplan for Ringsakerfjellet”. Landbruksetaten i Ringsaker kommune ved Ole Fredrik Dæhli har vært koordinator for prosjektet. Vegetasjonskartlegginga er utført etter NIJOS-instruks for kartlegging i målestokk 1:50 000. Feltarbeidet ble utført i juli og august av Anders Bryn, Johnny Hofsten, Hans Petter Kristoffersen og undertegna. Sammen med vegetasjonskart på digital form er detlaga 2 avleda temakart om beiteforhold for sau og storfe. Kartkonstruksjon er utført av Hans Petter Kristoffersen og kartpresentasjon av Kari Thorvaldsen. Geir Steinheim ved Institutt for husdyrfag ved Norges landbrukshøgskole har lagt til rette data fra Sauekontrollen. Registreringer av beitedyras arealbruk er utført av beitelaga.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
N. SyversenSammendrag
Vegetasjonssoners renseeffekt på overflateavrenning fra jordbruksarealer er undersøkt i to forsøksfelt med 5 og 10 m brede vegetasjonssoner bestående av gras i leirjordsområder på Østlandet. Renseeffekten viste ingen nedadgående trend i perioden 1992-2003 for fosfor, partikler og organisk materiale, mens renseeffekten for nitrogen ble redusert over tid. Det var ingen forskjell i renseeffekt gjennom vegetasjonssona om tilførselsarealet til sona lå brakk eller var i omløp med korn. Enkeltepisoder har stor betydning for renseeffekten samme år. Det var en større andel organisk materiale og silt- og sandpartikler som ble tilbakeholdt i vegetasjonssona enn det som rant gjennom sona. Noe leirpartikler sedimenterte også i vegetasjonssona, sannsynligvis som aggregater. 80-90 % av overflateavrenningen skjer om vinteren. Andelen overflatevann i forhold til total avrenning utgjør trolig opp mot 50 %, noe som gjør vegetasjonssoner til et viktig tiltak for å redusere totalt stofftap fra jordbruksområder. Det er ingen forskjell i renseeffekt i % mellom sommer og vinter. Økende mengde partikler inn i sona, viste større tilbakeholdelse av partikler. Renseeffekten varierte fra 60-90 % for fosfor, nitrogen, partikler og organisk materiale.
Forfattere
Ingvild Austad Ann Norderhaug Liv Norunn Hamre Kjell Magnus NorderhaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Veilederen gir en teoretisk og praktisk innføring i vedlikehold av DMK for involverte parter i kommunene. Administrativt ajourhold omfatter ajourhold av datasett basert på rapportering frå forvaltningsrutiner og daglige arbeidsrutiner lokalt. Dokumentet gir en omtale av bakgrunnen for satsingen på administrativt vedlikehold, roller og ansvar. Det innholder videre en oversikt over grunnleggende elementer i markslags-klassifikasjonen. Hoveddelen omfatter metoder og omtale av den praktiske delen av ajourholdsarbeidet. Eksempelsamlinga som hører til gir konkrete eksempler på hvordan en kan utføre vedlikeholdet både etter analog metode (papirmanus) og ved hjelp av digitale metoder. Dette er en oppdatering av en tidligere versjon av Instruks for administrativt ajourhold av DMK (NIJOS-dokument 1/97). Det er laget et vedlegg til rapporten med eksempel på ajourføringssituasjoner: Eksempelsamling til Veileder for administrativt ajourhold av Digitalt markslagskart (DMK), NIJOS-dokument 2/2003.
Forfattere
Anne Bøen B. PaulsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roald SørheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fire nye klasetomatsorter ble vurdert i forhold til målesorten "Cedrico". Resultatene viser at nye sorter med bedre smak også har noen negative egenskaper.