Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Knut SolbraaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
I fire feltforsøk, våren 1997, ble dypping av stammebasis i voks (Bugstop) sammenlignet med helplantebehandling med insektmidlene Gori 920 L og Bancol, samt to permetrinbaserte forsøkspreparater. I to feltforsøk anlagt våren 1998 ble en ny formulering av voks med lavere smeltepunkt sammenlignet med helplantebehandling med Gori 920 L. Plantenes toleranse overfor ulike temperaturer ved voksbehandlingen, ble da også undersøkt. På alle forsøksfeltene har det vært betydelige populasjoner av rothalsgnagende insekter. Således er avgangen 96 % etter 3 år for ett av feltene for ubehandlete planter. Den beste behandlingen, 4 % Gori 920 L, har da redusert avgangen til ca 30 % etter 3 år. Behandling om våren med 4 % Gori 920 L (23,5 % permetrin), 12 % Bancol 25 FL (28,8 % bensultap) og Bugstop (voks fra Hydro Wax A/S) hadde ikke negativ virkning på strekningsveksten. Det hadde imidlertid de to forsøksformuleringene med permetrin, FP 382/10 og FP 382/12, i det første året etter utplanting. Disse to permetrinformuleringene hadde i tillegg en signifikant større andel planter med dobbelttopp etter to år. Hel behandling med 4 % Gori 920 L på planter som kom rett fra vinterlagring ga ikke plantene redusert apikal dominans. Planter behandlet med Bugstop (1997) har hatt signifikant større avgang enn behandlingene med insekticider både første år (15 %), men spesielt andre år etter utplanting (41 %). Avgangen fortsatte det tredje året til over 50 % mens ubehandlet hadde en avgang på over 75 %. Etter den første vekstsesongen viste det seg imidlertid at det var en noe større andel med planter behandlet med Bugstop som var døde av andre årsaker (ca 10 %). De voksbehandlete plantene hadde også en større andel planter (i likhet med Bancol-preparatet) som hadde fått anmerkning for gule eller svidde nåler over behandlingsområdet. I det andre året er beskyttelsen av Bugstop svært redusert fordi mesteparten av voksen er brutt ned eller falt av. For de andre behandlingene er det ikke signifikante forskjeller i avgang. Bancol-behandlete planter har imidlertid det første året en stor andel planter med betydelige gnagskader. Bugstop har minst andel av denne type skade og signifikant mindre enn Bancol. Men mange av plantene med betydelig gnagskader har overlevet det andre år etter utplanting. Gnagene fortsatte imidlertid det tredje året og gjorde stor skade. På alle feltene er det i tillegg til gnag av gransnutebillen (Hylobius abietis) også gnag av granrotbillen (Hylastes cunicularius). Uten at det ble undersøkt i detalj fikk forfatteren ved siste revisjon et inntrykk av at granrotbillen kanskje sto for den største delen av skadene på felt nr. 2. Her gikk 96 % av kontrollplanten ut. Dette feltet var fuktigere enn de andre, og granrotbillen kunne synes å preferere planter som var satt inntil eller i kvisthauger. Behandling med 4 % Gori 920 L har gitt den beste beskyttelsen mot angrep av snutebiller. Denne behandlingen beskytter plantene godt også i det andre år etter utplanting. Behandlingen med 12 % Bancol kan synes ikke å gi helt den samme beskyttelse som 4 % Gori 920 L, men det er ikke sikre forskjeller mellom preparatene. Det er tydelig tendens med avtagende snutebilleangrep med økende alder på flatene. Men selv fire år etter er det fortsatt betydelige angrep. I det forsøket som ble anlagt våren 1998, og hvor en ny formulering av Bugstop ble testet, er det ikke signifikante forskjeller i avgang mellom Bugstop (4 % avgang) og 4 % Gori 920 L (0,5 % avgang) samme høst mens de ubehandlete plantene skiller seg signifikant med en avgang på 39 %. Etter to vekstsesonger er 16 % av Bugstop-plantene og 8 % av Gori-plantene døde. Det er signifikante forskjeller mellom de behandlete planter og kontrollen der 61 % av plantene nå er døde. Begge midler har m.a.o. gitt svært god beskyttelse første år, og det er beskyttelse også av voksen det andre året. Bieffekter av Bugstop, i form av gule nåler og redusert barmasse, er ikke registrert for den nye formuleringen av Bugstop. Det er påvist en sikker reduksjon i plantenes transpirasjon når temperaturen på voksen er 80 °C eller mer. Det er også funnet en sikker reduksjon i toppskuddlengden med økende temperatur ved behandlingen. Men selv ved en behandling ved 96 °C var det ikke mulig å identifisere mikroskopisk skader på kambium eller rothals. Det er diskutert hvorvidt en tilfeldig bruk av noe større planter ved de høyeste temperaturer kan være årsaken til dette. Uansett synes det betryggende å behandle ved inntil 75 °C med dyppemetoden. Behandling med Bugstop kan være et interessant alternativ til de kjemiske midler når eventuelle bieffekter, som f.eks. ved behandling med for høy temperatur, kan unngås. Også vedheften må bedres slik at midlet kan gi beskyttelse mot snutebillene i to år.
Sammendrag
Løse vokterhunder brukt i kombinasjon med tilsyn har gjennom utprøving i åtte besteninger fordelt på tre beiteområder i Hattfjelldal vist en tapsreduserende effekt i to av områdene. Ser man hele forsøksmaterialet under ett, har likevel ikke tiltaket hatt signifikant effekt.
Forfattere
Peder Gjerdrum H.M. StorøSammendrag
Venstrevridd i ungdommen og høyrevridd som gammel har vært hovedregelen også når det gjelder trær. Men ved nærmere undersøkelse viser bildet seg å være noe mer nyansert.
Forfattere
H.M. Storø Peder GjerdrumSammendrag
Hensikten med arbeidet har vært å kartlegge fibervinkelen (FV) og undersøke betydningen for egenskapene hos trelast. Det er gjennomført målinger på 1050 sagstokker fra Namdalen. Ialt vel 6.800 observasjoner er gjort av FV og tilhørende alder i varierende avstand fra margen. Både for enkelttrær og for gjennomsnittet endrer FV seg lineært fra et punkt 15 mm fra margen (første observasjon) utover mot mantelen. Den store spredningen i materialet er likevel det mest fremtredende trekk. Midlere FV (std.avv.) var 2.0 gr. venstre (1.7 gr.) ved 15 mm fra marg mot 2.4 gr. høyre (4.0 gr.) ved 150 mm. Midlere FV var null 70 mm fra margen. I forhold til alder var midlere FV 1.7 gr. venstre ved 10 år mot 2.9 gr. høyre ved 100 år. FV forblir litt mer venstrevridd under gode vekst-betingelser (dvs. høy bonitet, lav høyde over havet og i et syd-svensk sammenligningsmateriale). Stokker med stor årringbredde ut mot mantelen viser ca. 1 gr. mer mot venstre for hver 1 mm økende årringbredde. De systematiske effektene er likevel små. Innenfor det undersøkte materiale (inntil 5-10 gr. fibervinkel) er det ikke funnet negativ effekt av økende FV på E-modul. Bruddstyrke er ikke undersøkt. FV påvirker kvaliteten hos sentrumstrelast antagelig mest ved effekten på deformasjoner og vridning under tørking, og særlig da FV i området nærmest margen. I dette området er variasjonen i FV (og dermed sorteringsmulighetene) beskjedne.
Foredrag – Vurdering av beitekapasitet i utmark
Yngve Rekdal, Torstein H. Garmo, Geir Steinheim, ...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten omhandler egenskaper til jordmasser på Fornebu som kan tenkes brukt i jordblandinger til ulike typer grøntanlegg. Ulike typer organisk materiale som kan skaffes fra rimelig avstand til Fornebu er vurdert. De fleste stedegne jordmassene på Fornebu inneholder mye grovt materiale (grus, stein og blokk). Dette må skilles fra ved produksjonen av vekstjord. Selv om alt materiale større enn 2 cm skilles fra, vil massene fremdeles ha et betydelig grusinnhold. Det er bare sand som ligger under tidligere rullebane i utbyggingsområde 3 som ikke er grusholdig. 10 jordblandinger av forskjellige typer jordmasser med om lag 5 % innhold av organisk materiale er vurdert ut fra fysiske egenskaper og vekstforsøk. Ingen av jordblandingene viste seg uegnet ut fra vekstforsøkene, men flere av jordblandingene inneholder en del ugrasfrø. Innholdet av ugrasfrø kan begrense bruksområdet for disse jordblandingene. Ved sammenligning av ulike typer organisk materiale var det best etablering av raigras i jordblandingene med avløpsslam fra VEAS. De var svak vekst av raigras i jordblandingene som var tilført Oslo-kompost eller Lindum-kompost. Forskjellen i vekst mellom VEAS-slammet og komposttypene hadde sammenheng med betydelig innhold av mineralsk nitrogen i VEAS-slammet (NH4-N). N-omsetningen i jordblandinger til grøntanlegg er trolig en av de mest avgjørende faktorene for effektiv etablering. Ut fra litteraturstudier er det fastslått at komprimering av dypereliggende jordlag er et problem ved bygg- og anleggsvirksomhet. Skader dypere enn 30 cm oppstår ved akselbelastninger over 6 tonn (enkeltaksel) og 8-10 tonn (boggi). I områder som skal brukes til grøntanlegg, bør en derfor etablere soner som skjermes for anleggstrafikk og konsentrere massetransport til områder som uansett må repareres før etablering av grøntanlegg startes.
Forfattere
Jørgen TodnemSammendrag
Innlegget beskriver kritiske faktorer når det gjelder dyrking av gode vår- og høstbeiter i økologisk sauehold. Det beskrives og illustreres hvor viktig det er å ha gode vår- og høstbeiter for å oppnå tilfredsstillende tilvekst på lam.