Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Nina SvartedalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Her presenteres resultater fra undersøkelser eller oversikter over pågående prosjekter innen plantevern. Rapportene er skrevt avvietnamesiske forskere, de fleste fra Hanoi Agricultural University, eller av norske forskere fra Planteforsk Plantevernet. Workshopen ble arrangert som en del av det prosjektet Planteforsk Plantevernet har innen integret plantevern på grønnsaker i Vietnam.
Forfattere
Harald BratliSammendrag
Kartlegging av biologisk mangfold er foretatt i Rissa kommune. Til sammen 90 lokaliteter er kartfestet og beskrevet, fordelt på 17 ulike naturtyper. Flest lokaliteter ble registrert i naturtypene rik edelløvskog, gråor-heggeskog og strandeng og strandsump.Lokalitetenes naturverdi er vurdert. Tilsammen 13 lokaliteter er gitt verdien svært viktig, 30 er rangert som viktige mens 47 kun har lokal verdi. En høy andel kystlokaliteter ble rangert som svært viktige. En oversikt over kjente forekomster med truede eller sjeldne arter er også gitt.
Forfattere
Gunnar Engan Harald BratliSammendrag
Seks av kommunene på Fosenhalvøya; Rissa, Ørland, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen startet i 2000 et samarbeid om kartlegging av biologisk mangfold. Styringsgruppa, som har vært ledet av miljøvernrådgiver Kristin Standahl fra Bjugn kommune, har bestått av representanter fra alle kommunene. I perioden 2000 til 2002 samarbeidet Vitenskapsmuset (VM) ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet i Trondheim og Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) om kartlegging av biologisk mangfold i seks Fosenkommuner. Prosjektleder har vært Jogeir Stokland, NIJOS, mens Kjell Ivar Flatberg har vært ansvarlig for arbeidet ved VM. Andre som har deltatt i prosjektet er Egil Aune, Tommy Prestø og Anders Lyngstad fra VM, mens Harald Bratli og Gunnar Engan har deltatt fra NIJOS. Undersøkelsen ble foretatt på oppdrag av de seks kommunene, som også har finansiert arbeidet. Kartleggingen er en del av et statlig program for kartlegging av biologisk mangfold i alle landets kommuner og er foretatt etter retningslinjer beskrevet i Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok nummer 13, ``Kartlegging av naturtyper - verdsetting av biologisk mangfold ``. Denne rapporten beskriver arbeidet i Roan kommune, hvor NIJOS ved Gunnar Engan har vært ansvarlig for arbeidet, inkludert utformingen av denne rapporten. Harald Bratli har skrevet storparten av metode-kapittlet og deler av innledningen. Dersom ikke annet er nevnt er bildene i rapporten tatt i Roan av Gunnar Engan. I tillegg til rapporten er det utarbeidet digitale kart over verdifulle områder i kommunen og en database med informasjon om de registrerte områdene. Kontaktperson i Roan kommune har vært Johan Nerdal. Erik Torp har bidratt med viktige opplysninger om fugl. Eli Fremstad ved NTNU, Vitenskapsmuseet, Trondheim har vært behjelpelig med kontrollbestemmelse av noen karplanter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Det var et større biologisk mangfold av minerfluer på økologisk enn på konvensjonelt drevne gårder, og større mangfold ved kanten enn utover i feltene.
Forfattere
Gunnar Engan Harald BratliSammendrag
Seks av kommunene på Fosenhalvøya; Rissa, Ørland, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen startet i 2000 et samarbeid om kartlegging av biologisk mangfold. Styringsgruppa, som har vært ledet av miljøvernrådgiver Kristin Standahl fra Bjugn kommune, har bestått av representanter fra alle kommunene. I perioden 2000 til 2002 samarbeidet Vitenskapsmuset (VM) ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet i Trondheim og Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) om kartlegging av biologisk mangfold i seks Fosenkommuner. Prosjektleder har vært Jogeir Stokland, NIJOS, mens Kjell Ivar Flatberg har vært ansvarlig for arbeidet ved VM. Andre som har deltatt i prosjektet er Egil Aune, Tommy Prestø og Anders Lyngstad fra VM, mens Harald Bratli og unnar Engan har deltatt fra NIJOS. Undersøkelsen ble foretatt på oppdrag av de seks kommunene, som også har finansiert arbeidet. Kartleggingen er en del av et statlig program for kartlegging av biologisk mangfold i alle landets kommuner og er foretatt etter retningslinjer beskrevet i Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok nummer 13, ``Kartlegging av naturtyper - verdsetting av biologisk mangfold ``. Denne rapporten beskriver arbeidet i Ørland kommune, hvor NIJOS ved Gunnar Engan har vært ansvarlig for arbeidet, inkludert utformingen av denne rapporten. Harald Bratli har skrevet storparten av metode-kapittlet og deIer av innledningen. Dersom ikke annet er nevnt er bildene i rapporten tatt på Fosen av Gunnar Engan. I tillegg til rapporten er det utarbeidet digitale kart over verdifulle områder i kommunen og en database med informasjon om de registrerte områdene. Kontaktpersoner i Ørland kommune har vært Kjell Vingen og Berit Langdahl Andresen. I tillegg har Reidar Haugan bidratt med informasjon om lokaliteter på Storfosna.
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
P.I. KraftSammendrag
Jordforsk har utviklet og hatt under utprøving biologiske filtre for rensing av slamavskilt avløpsvann. Prosjektet har gått i perioden 1999 - 2001 og er finansiert av Statens Landbruksbank med bidrag fra DNT og Vang kommune. Prinsippet for rensing er basert på vertikal, aerob (luftet) strømning i et relativt grovt filtermedium. Valg av filtermedier, utforming og dimensjonering av fullskala biologiske filtre er basert på litteraturgjennomgang og laboratorieforsøk. Filterene er utprøvd med belastning fra ca 200 til 1100 med mer per døgn, dvs. mer enn ti ganger høyere enn ved tradisjonell infiltrasjon. Anbefalt maksimalbelastning er ca 300 l/m² per døgn. Leca og korallsand i fraksjon 1 - 5 med mer har vist seg godt egnet som filtermateriale. Ved alle anleggene som er fulgt opp benyttes støtbelastning og dyser, noe som gir god lufting og jevn fordeling på filterflaten. Alle anleggene er bygd med åpen filterflate for bedre fordeling, eventuell fjerning av slamlag/biohud og ettersyn av sprededyser. Anleggstypen er sårbar for misfunksjon i spredesystemet. Ufullstendig spredning og høy belastning gir lett dannelse av biohud og nedsatt rensefunksjon. Biofilteret krever sikkerhet mot frost noe som forutsetter isolert overbygg og/eller varmekilde. Filtrene har alle hatt en stabil renseeffekt for organisk materiale med i snitt nesten 80% nedbryting mhp BOF7 og TOC. Renseeffekten for nitrogen og graden av nitrifisering har variert mellom anleggene og har i snitt ligget på henholdsvis ca 25% og 55%. Ved optimal drift kan det forventes god bakteriell rensing og tilnærmet badevannskvalitet på utløpsvannet. Renseløsningen er aktuell som forbehandling (forfilter ved infiltrasjon eller våtmark) eller som selvstendig biologisk rensetrinn etter slamavskiller eller for gråvann. Ved å fjerne en betydelig del av organisk materiale og suspendert stoff i et biologisk filter, kan kravene til jordas infiltrasjonsevne i et påfølgende infiltrasjonsanlegg reduseres betydelig. Biologiske filtre er nå utviklet kommersielt gjennom Jordforsks datterbedrift Naturbasert Avløpsteknologi as (NAVA) som produktet NAVA Compact.