Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Leslie Wanner Ingerd Skow Hofgaard Nina Lynnebakken Gunhild Hagestkal Anne Marte TronsmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Kortvarig eng er samanlikna med langvarig eng ved økologisk drift i forsøk på Løken i Valdres i eit sauesystem med vårbeite, høyslått og haustbeite og i eit storfesystem med to slåttar. Den kortvarige enga har gitt størst avling, men forskjellane er små i sauesystemet. Den langvarige enga har gitt stabile avlingar på 5-600 kg tørrstoff pr. dekar. Vegetasjonen på den langvarige delen har endra seg frå å vera dominert av timotei, engsvingel og raudkløver til meir varige artar som engrapp, raudsvingel, kvitkløver og løvetann. Ulike frøblandingar er lagt inn i forsøka. I den langvarige enga har ruter med mykje løvetann gitt like stor avling som ruter med mykje gras. Proteininnhaldet var lågt i førsteslåtten i storfesystemet og i høyslåtten i storfesystemet.
Forfattere
S. Abrahamsen L. NesheimSammendrag
I fôret til drøvtyggere må det være et visst nivå av protein. Det er mulig å produsere en stor del av dette proteinet på egen gård. Bedre tilpasset drift av eng med kløver, mer bruk av belgvekster som grønnfôr og tidligere høsting av enga kan gi mer protein i grovfôret. Ved dyrking av kraftfôrvekster kan valg av arter og sorter og dyrkingsteknikken, som delgjødsling til bygg, bety en del for innholdet av protein.
Sammendrag
Ulike setteavstander og ulike settepotetstørelser ble prøvd i chipssorten Bruse. Mest effekt på den salgbare avlinga var det å øke setteavstanden opp mot 40cm, mens salgbar avling ble mindre påvirket av om det ble benyttet små (40 grams) eller middels(60 g) settepoteter
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Atikkelen omhandler forutsetninger for økologisk landbruk i Troms og Finnmark og muligheter og utfordringer for økologisk drift i nord.
Forfattere
Svein Olav HolienSammendrag
Antall bruk som driver samdrift i melkeproduksjon, har økt betydelig i den siste 5-årsperioden. Fra 146 samdrifter i 1996 har antallet nå passert 600. Økonomien for samdrifter ble behandlet i flere undersøkelser på 1970-tallet. Senere har det i liten grad vært utført undersøkelser som spesielt tar for seg økonomien for samdrifter. Norges Bondelag ba i januar i år NILF om å foreta en utredning av økonomien for samdrifter i melkeproduksjon og gjøre en sammenligning med enkeltbruk av tilsvarende størrelse. Datagrunnlaget i dette notatet er i stor grad hentet grad fra deltakerbruk i Driftsgranskingene for 1999. Tilskuddene er beregnet etter satsene for avtaleåret 2000/2001 i jordbruksavtalen. […]
Sammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er en årlig regnskapsundersøkelse der det på landsbasis er med ca 1 000 gårdsregnskap hvert år. Grunnlagsmaterialet for denne regnskapsundersøkelsen er omfattende og mange data på distriktsnivå er det ikke mulig å få med i den landsdekkende publikasjonen. Det er betydelig interesse for lokale tall fra driftsgranskingene. Tidligere har NILF`s distriktskontor i Bodø sendt kopi av datalister med slike tall til landbruksforvaltningen på fylke- og kommunenivå og til andre med interesse for slike lokale tall. En tabellsamling med lokale tall for de siste fem år har en dominerende plass i dette notatet. Årets notat har også et kapittel som belyser utviklingen i produksjonsinntekter og kostnader og sammenligning av økonomiske resultatmål i perioden 1991–1999 for de dominerende driftsformene i nordnorsk landbruk. I et eget kapittel belyses også forskjeller mellom melkeproduksjonsbruk med godt og dårlig regnskapsresultat. I tillegg er det et kort kapittel med gjennomgang av de tydeligste utviklingstrekk som regnskapene viser for 1999.
Sammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er ei årleg rekneskapsgransking der det inngår om lag 1 000 bruk frå heile landet. Grunnlagsmaterialet for denne granskinga er omfattande og mange data på distriktsnivå er ikkje mogleg å få med i den landsdekkjande publikasjonen. Tidlegare år er det utgjeve regionale publikasjonar for Nord-Noreg, Trøndelag og Vestlandet (Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal), men dette er første gong eit tilsvarande notat vert publisert med data for økonomien i jordbruket i Rogaland og Agder-fylka. Eitt av måla med å gje ut dette notatet, er å gjere tal for kvart fylke og for dei to områda «Jæren» og «Andre bygder» tilgjengelege. Tabellsamlinga med tal for fylke og område for 1995–1999 utgjer hovuddelen av notatet, men det er også med ein kort tekst- og grafikkdel der ein omtaler trendar og hovudtrekk i utviklinga i denne perioden, og ei kort omtale av utviklinga i 1999. Tala som er nytta i tabellane, er nominelle kroner for kvart år, medan tala som er nytta som bakgrunn for tekst og grafikk, er deflaterte etter konsumprisindeksen. Det vert kvart år skifta ut ein del bruk i driftsgranskingane, men kontinuiteten er god, og trendane gjev god oversikt over den økonomiske utviklinga over tid. Likevel kan utskifting av bruk og gardsoverdraging til yngre generasjonar gje utslag i enkeltår.
Sammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er en årlig regnskapsundersøkelse, der det på landsbasis er med ca 1 000 gardsregnskap hvert år. I hovedpublikasjonen fra regnskapsundersøkelsen er det ikke mulig å gå detaljert inn på forholdene på distriktsnivå. Fra distriktskontoret i Trondheim er det derfor sendt ut oversikter over økonomien i jordbruket i Trøndelag helt siden kontoret ble opprettet. Oversiktene har vært sendt til landbruksforvaltningen i kommuner og fylker, forsøksringer, skoler med undervisning i landbruksfag og andre interesserte. I regnskapsundersøkelsene har Trøndelag de siste årene vært representert med 150 bruk. Forskjellene mellom fylkene har tradisjonelt vært uvesentlige, og en har derfor slått sammen tallene fra begge fylkene. Det gir bedre muligheter til å publisere tall fra enkeltproduksjoner som korn, korn/svin og sauehold. Det har også gitt muligheten til å dele Trøndelag inn i 3 bygdetyper etter klimatiske forhold (kystbygder, indre bygder og fjellbygder) når det gjelder melkeproduksjon. Ved siden av regnskapsdataene fra jordbruket er det også lagt vekt på å få med totaløkonomien for bruket. De brukene som har stor nok tilvekst på skogen er også med i en spesiell skogbruksgransking. I denne sammenhengen er det tall for Midt-Norge (Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden i tillegg til Trøndelag) som er tatt med.