Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Arild Larsen Kåre Rapp Bjørn Ivar Honne Petter MarumSammendrag
Fire nye sorter av engvekster ble godkjent på sortsliste og rettsbeskyttet i 2000. To sorter av kvitkløver, "Norstar" og "Snowy", er av en småbladet type som er hardføre og varige. Engsvingelsorten "Norild" er ytedyktig, vinterherdig og varig. "Knut" engrapp er seinere enn andre sorter og passer bedre i samdyrking med timotei. Alle sortene er godt egnet til beitedyrking. De vil være en verdifull fornying av plantemateriale til norsk fôrproduksjon.
Sammendrag
Fire nye tomatsorter ble vurdert i forhold til målesortene "Aromata" og "Espero". Resultatene viser at "Cedrico" er en lovende nykommer med god avling med faste frukt og god holdbarhet. Det ble også konstatert noen mindre positive egenskaper. Dessverre er ingen av sortene perfekte.
Forfattere
Nina Heiberg Roald LundeSammendrag
Et nytt oppbindingssystem for bjørnebær er prøvd ut. Prinsippet for dette systemet er at stenglene legges horisontalt på en side om våren, og reises opp til oppreist stilling ved begynnende blomstring. Alle bærene utvikles dermed på en side av hekken. Ved å legge alle nye skudd langs bakken på baksiden kan man så høste tornete sorter uten å stikke seg på tornene.
Forfattere
Arild Larsen Bjørn Ivar Honne Kåre Rapp Petter MarumSammendrag
Fire nye engvekstsorter fra Planteforsk vil komme i salg i løpet av de nærmeste år. Sortene vil være en verdifull fornying av plantematerialet til nordnorsk fôrproduksjon i eng og beite. De hardføre og varige kvitkløversortene "Norstar" og "Snowy" vil øke produksjon og fôrkvalitet i områder der kvitkløver ikke kunne brukes tidligere. De vil særlig være av verdi for beitedyrkingen. Engsvingelsorten "Norild" er ytedyktig, vinterherdig og varig og vil bidra til å sikre avlingene i Nord-Norge. "Knut" engrapp vil gi grunnlag for bedre avling og kvalitet i beiter, og mer stabile engavlinger i områder med kort veksttid.
Forfattere
G. GuttormsenSammendrag
Engangsgjødsling med nitrogen til grønnsaker på lett jord ved hjelp av CULTAN-metoden er under utprøving for norske forhold. N-gjødselverdien uttrykt om våren fra planterester etter hvitkål året før var i gjennomsnitt 4,6 kg Nmin/daa på leirjord og 1,6 kg Nmin /daa på sandjord. Det var store årsvariasjoner.
Sammendrag
Veksthusjordbær med tre avlinger per år krever satsning på biologisk plantevern fordi få kjemiske midler er tillatt, og fordi blomster og/eller kart alltid er til stede. Et vellykket biologisk plantevern krever nøye overvåking og tidlig oppdagelse av potensielle skadedyr. Vi oppsummerer her erfaringene med nyttedyr mot spinnmidd, jordbærmidd, trips, hærmygg, bladlus og jordbærmellus i prosjektet
Forfattere
Ingeborg KlingenSammendrag
Ny forskning viser at skadedyr som kålfluer kan bekjempes ved hjelp av naturens egne metoder: enkelte sopparter kan på en "utspekulert" måte drepe fluene - samt spre smitten videre.
Sammendrag
Artikkelen gir et kort sammendrag av resultater fra forsøk med bruk av undervarme og nyttesopp som tiltak mot råtesopper i jordbær. Råtesoppene trenger fuktighet for infeksjon og sjukdomsutvikling. Varmerør under plantene har redusert luftfuktigheten og med det betydelig redusert faren for angrep av råtesopper. Ved å bruke nyttesoppen Trichoderma harzianum mot gråskimmelsoppen (Botrytis cinerea), er antallet råtne bær blitt ytterligere redusert
Sammendrag
Det vert rapportert frå felt- og laboratorieforsøk med bekjemping av gråskimmel (Botrytis cinerea) i jordbær ved hjelp av nyttesoppane Trichoderma harzianum og Gliocladium roseum. Jamt over var det for dårleg verknad av nyttesoppane til at dei kan tilrådast i kommersiell bruk i dag. Det var lovande effekt av forbehandling av soppsporer frå T. harzianum. Dette vil verta vidare prøvd ut i forsøk.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Gunhild HommenSammendrag
Forsøk på Landvik og i forsøksringene FABIO (Vestfold) og Buskerud har vist at den danske kvitkløversorten "Milkanova" er for varig og konkurransesterk og dermed uegnet som N-kilde ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel. Selv om vi på Landvik har gode erfaringer med samfrøavl av timotei og enten alsikekløver eller småblada, norske kvitkløversorter, er det trolig sikrest å basere næringsforsyninga på husdyrgjødsel. Økologisk frøeng av timotei ser ut til å kreve kraftigere vårgjødsling enn økologisk frøeng av engsvingel