Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2003

Sammendrag

The Norwegian Ministry of Agriculture (1999) has announced its goal of converting 10% of the total agricultural area to organic farming methods by the year 2009. Considerations of profitability and risk will be especially important, when the conversion of a farm is planned. Studies of risk and risk management in organic farming have been lacking in Norway. Only very few such studies have been carried out internationally, thus showing that there is a definite need for more risk and risk management research in organic farming. The project aims to increase knowledge about risks and risk management in organic farming systems. It is a co-operation between NILF, NORSK, and NVH. Both biological and economic aspects of risk will be taken into consideration. We wish to test and apply acknowledged statistical and risk analysis theories and methods on issues related to organic farming. The project will deal with the extent of risk in organic farming, strategies used by organic farmers to handle risk and whole-farm models to analyse optimal economic solutions under uncertainty in organic farming. The project will cover farms that are still in conversion and completely converted farms. Results from the project will directly benefit farmers and farm advisers. Politicians and public administrators will receive access to significant information for the design of future policies.

Sammendrag

Symptomer etter angrep av rotgallnematode Meloidogyne hapla på clematis og roser vises. På clematis visner blader og på røttene blir det relativt store galler. Roser blir spinkle i veksten, mens gallene på rota er små og lett forveksles med smårusk fra jorda. Vi kjenner to arter av rotgallnematoder på friland i Norge. Det er nevne M. hapla, som også kalles Nordlig rotgallnematode, samt den ganske nyoppdagede arten M. ardenensis. Rotgallnematoder har mange vertsplanter, også hageplanter, samt en rekke ugrasarter, og er derfor vansklig å bekjempe hvis man først får de inn i f.eks. hagejorda.

Sammendrag

To arter av rotgallnematoder er oppddaget på friland i Norge. I utlandet finnes det arter som om de ble introdusert vil bli alvorlige skadegjørere i potet. Faktaarket gir oversikt på kjent situasjon for rotgallnematoder i Norge pr. 01.08.2003.

Sammendrag

Dette er en veiledning i produksjon og varebehandling av rotgrønnsaker med utgangspunkt agroøkologi og frilandskala (grønnsaker mellom traktorhjula). Innholdet er relevant for produksjon av disse vekstene i vid forstand og uavhengig av grensesnittet mellom produksjonsmetoder og skala. Hovedvekt er lagt på gulrot, men pastinakk, knollselleri, rotpersille, rødbete og noen mindre kjente arter er også behandlet.

Til dokument

Sammendrag

Rotstokkròte som er årsaka av algesoppen Phytophthora cactorum (Leb. & Cohn) Schroet., vart påvist i jordbær første gong i 1992 i Noreg. Til no er det i sortane Elsanta, Inga, Jonsok, Korona, Nora, Polka og Zefyr at rotstokkròte er funnen. Sjukdomen, også kjent under namna kronròte og rothalsròte, har gitt stor skade i enkelte felt. Artikkelen er en revidert utgave av Fagnytt 4/95.

Til dokument

Sammendrag

For første gang i Norge er det påvist skade av såkalt rotsårmematoder på potet. Foreløpig er det påvist betydelig skade på to potetfelt i henholdsvis Eidskog og Grue. Planteforsk, Plantevernet går derfor ut med en generell advarsel mot det nye skadedyret. Det er fare for at nematoden kan spre seg raskt og ødelegge store potetarealer for alltid.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av et damanlegg som skal graves på Ryggamyra, Ørland kommune, med formål å etablere et nærtunområde samtå fremme det biologiske mangfoldet. Oppdragsgiver er Nordre Ørland grunneierforening og de lokale grunneiere som har tatt initiativ til å få tilbake mer åpent vannspeil i kulturlandskapet. Planleggingen som her er foretatt, omfatter etablering av en dam med beskrivelse av utforming og dybdeforhold for å legge til rette for et bredest mulig habitatutvalg for flest mulig planter og dyr. Videre er det beskrevet et forslag til opparbeidelse av de omkringliggende områder for å kombinere muligheter for kulturminneinformasjon og friluftslivsopplevelser for allmennheten, og samtidig ivareta skjerming av arter som har lav toleranse for forstyrrelser.