Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T.J. AandahlSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Heftet fremstiller et vellykket brukerstyrt forsknings- og utviklingsprosjekt sett fra ulike synsvinkler. Etter prosjekteierens egen stemme, er neste innlegg rettet mot prosessen med å skape og drive et slikt prosjekt igjennom. Fire av innleggene presenterer resultater som er oppnådd i prosjektperioden. Disse resultatene har satt dyrkeren i stand til å produsere førsteklasses jordbær på friske planter gjennom hele den norske vinteren. De fire siste innleggene er debattinnlegg til en avsluttende paneldebatt rundt temaet: "Norske jordbær hele året, utfordringer og muligheter". Innhold: " Kort historikk om jordbær i veksthus i Hobøl. " Et brukerstyrt prosjekt blir til. " Produksjon av jordbær i den mørke årstid, blomstring og fruktsetting, resultat og muligheter. " Nyttesopp og klimastyring for å unngå råtesopper i veksthusjordbær. " Nyttedyr mot skadedyr; resultater og muligheter " Pollinering, resultat og hindringer/muligheter " Utvikling av jordbærsorter for lokal- og eksportmarkedet. " Bedre økonomi, mindre byråkrati; Ja takk, begge deler. " Norske jordbær hele året, utfordringer og muligheter - jordbærkvalitet og holdbarhet. " Produksjon av delikatessebær i Norge.
Forfattere
Jahn DavikSammendrag
En rapport om status i Planteforsks jordbærforedling ved utgangen av 2000. De mest lovende nummersortene presenteres. Resultatene fra 1999 ble i stor grad bekreftet i 2000 og dette er lovende med tanke på lansering av nye sorter i jordbær .
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Tore Sveistrup Åsmund AsdalSammendrag
Endringer i avlingsstørrelsen blir forsøkt brukt som uttrykk for endringer i jordfruktbarhet i de økologiske dyrkingssystemene på Planteforsk Kvithamar og Planteforsk Apelsvoll, avd. Landvik i en seksårsperiode. Endringne blir diskutert opp mot utvikling i jordstruktur og innhold av næringsstoff i jorda.
Forfattere
Anne ElgersmaSammendrag
Etter ein søknad frå Luster kommune til landbruksdepartementet vart det i 2000 sett igang jordkartlegging i Gaupne. Luster kommune har dei siste åri opparbeidd seg ein solid stilling som produsent av hagebær og det er interesse for utvida produksjon. Til det trengst meir areal. Kvar dei beste areala for bærproduksjon ligg i kommunen kan jordsmonnet eit godt stykke på veg gje svar på. Med rapporten fylgjer eit kart som syner potensialet for bringe bærdyrking. Fortsett jordkartleggingi i kommunen og vidare i andre delar av regionen, vil ein få fleire data og erfaringar, kunnskap som kan brukast til betre prognosar. Rett plante materiale og veksestad, kontrollert vasshushaldning og omsetning av næringsstoffar, og redusert bruk av sprøytemidlar kan bidra til å betre produksjonsresultat og med det redusera kostnader.Truleg dreier det seg om å meistra ei stor framtidig utfordring.Frå Gaupne i Sogn og Fjordane, føreligg det no eit jordsmonnkart i målestokk 1:5000. Kartleggingi er gjønomført på serienivå og i tillegg føreligg analysar frå jordprofil.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gro Hege Ludvigsen Olav LodeSammendrag
Rapporten oppsummerer funn av pesticider i bekker, elver, grunnvann og nedbør i perioden 1995-1999. Det er undersøkt resipienter i ulike deler av landet. Miljøeffektene av funnene i overflatevann er vurdert. Omfanget av bruken av pesticider i en del felt er registrert. Bruk i nedbørfeltet og funn i bekkene er sett i sammenheng. Tilstanden til den enkelte resipient er presentert. Der er gjort en gjennomgang av funn av hvert pesticid i analysespekteret, deres bruk og egenskaper.
Sammendrag
Denne rapporten gjev resultat frå registreringar i to avkomforsøk med 110 kontrollerte krysningsfamiliar av vanleg gran. Formålet med registreringane var å studere overleving, vekst og kvalitet for å gje grunnlag for utval av halvsyskenfamiliar til produksjon av juletre. Eit felt ligg på Jord gard i Vestby kommune, det andre på Braset i Hamar kommune. Krysningane bestod av 110 utvalde mødreklonar kryssa med pollenmiks frå eit utval fedreklonar. Mødreklonane omfatta 105 avlstre frå Sør- og Austlandet og 5 avlstre frå Aust-Europa. I båe felt vart det brukt 12 kontrollsortar av halvsyskenfamiliar, sams frøplantasjefrø og handelsfrø frå Austlandet. Vurdering av juletrekvalitetar vart gjort 10 og 11 vekstsesongar frå frø, for høvesvis Jord og Braset. Høgd og høgdetilvekst vart registrert på alle overlevande tre. På alle tre med høgd ein meter eller større, vart det óg registrert største trebreidd, tal greiner i øvste krans og tal internodiegreiner på fjorårstoppskotet, i tillegg til eventuelle skadar og feil. Overlevinga var i gjennomsnitt 73 % på Jord og 53 % på Braset.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Produksjon av juletrær er i ferd med å bli en næring som interesserer stadig flere grunneiere på Vestlandet. Vestlandet har gunstig beliggenhet i forhold til en slik produksjon. Lang vekstsesong, godt klima med fuktige somrer og milde vintre, god tilgang på egnede arealer, samt et stort marked rundt byene Bergen og Stavanger. Nedtrappingen innen jordbruket har medført at større og bedre arealer er blitt tilgjengelige til produksjon av juletrær. Det er forøvrig sterk vilje blant dyrkerne til å ta opp kampen med importerte juletrær. Produksjonen er også interessant i forhold til næringsutvikling i bygdene. Eksport av fjelledelgran og nordmannsedelgran til for eksempel England og Tyskland bør være et langsiktig mål for dyrkerne på Vestlandet. Vi er absolutt i stand til å produsere kvalitetstrær av alle aktuelle treslag her hos oss.