Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
I Nord-Trøndelag er det foretatt en evaluering av effekter av de tilskudd som er gitt til skjøtsel av gamle beitemarker. Feltundersøkelsene har omfattet gårdsbruk i Nærøy, Inderøy og Levanger. Det er viktig at en innen forvaltningen har en tettere dialog om tolkning av forskriftene og prioritering av verdifulle områder. Det viser seg å være behov for kompetanseheving innen artskunnskap og kulturmarksøkologi hos alle involverte. Det er viktig at restaurering følges opp av skjøtsel og oppfølgingen av iverksatte tiltak bør bli bedre. Bruken av STILK-midler bør ha et helhetlig perspektiv.
Forfattere
Lars Nesheim Anne Kjersti BakkenSammendrag
Ein undersøkte fôrverdien og avlingspotensialet hos ulike artar og sortar av belgvekstar brukt som grønnfôr.
Forfattere
Håvard Steinshamn Turid Strøm Espen Govasmark Anne Kjersti Bakken Sissel Hansen Håvard SteinshamnSammendrag
Det vart studert korleis mineralinnhaldet i grovfôret på norske økologiske husdyrbruk varierte med avling og botanisk samansetjing.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Sissel HansenSammendrag
Det er grunn til å tru at svovelforsyninga i norsk økologisk engdyrking kan vere begrensande for plantevekst og biologisk nitrogenfiskering. For å undersøke dette nærare, vart det gjort feltforsøk og studiar på økologiske husdyrbruk. Sjølv om svovelinnhaldet i raudkløveren var svært lågt, ga ekstra tilføring av svovel ikkje auka N-avlingar. I gardsundersøkinga fann ein samanheng mellom konsentrasjonen av svovel og konsentrasjonen av nitrogen i kløver.
Forfattere
Helge Sjursen Jan NetlandSammendrag
Kjempebjønnkjeks er en 2-4 m høy, to-årig skjermplante. Den ligner på tromsøpalme, som er noe lavere og er flerårig. Den førstnevnte arten ble innført til Norge som prydplante på 1800-tallet, mens den sistnevnte ble innført som fôrplante i Nord-Norge for over 100 år siden. Begge plantene er siden blitt forvillet både langs bekkefar og i skogkanter, men også i offentlige arealer, som langs veier og jernbaner, i parker/grøntanlegg, og i private hager. Kjempebjønnkjeks har liten betydning som ugras i landbruksarealer, men plantesaft av kjempebjønnkjeks (og tromsøpalme) kan i kombinasjon med sollys gi kraftig forbrenning på hud. Kjempebjønnkjeks kan bekjempes mekanisk om våren eller tidlig sommer, ved å slå den voksende rosetten, og grave opp rotstokken. Kjemisk kan en bekjempe planten ved å sprøyte med Roundup (glyfosat) på rosetter. Effekten viser seg etter et par uker. Dispensasjon for sprøyting inntil åpnet vann må innhentes fra Mattilsynet. Den som utfører sprøyting, må autorisasjonsbevis, men mekanisk bekjemping kan også utføres av alle. Uansett metode må fullt verneutstyr brukes.
Sammendrag
Algesoppen Phytophthora har vore problematisk i lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) i fleire år, men bar- og juletreproduksjonen av edelgran har til no vore skåna for denne alvorlege skadegjeraren. I Rogaland vart det i mai 2004 registrert symptom på omfattande Phytophthora-angrep i eit felt med nobeledelgran (Abies procera) til barproduksjon og i eit juletrefelt med nordmannsedelgran (Abies nordmanniana).
Forfattere
Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken Odd Magne HarstadSammendrag
I ei studie ved Planteforsk Kvithamar vart *Bohatyr" erter hausta som grønnfôr ved tre ulike utvilingstrinn, tilsvarande 65, 73 og 79 på BBCH-skalaen. Endringar i kjemisk samansetjing og nedbrytingskarakteristikkar av protein, stive og fiber (NDF) i vom er undersøkt. Det kan på grunnlag av denne studien sjå ut til at ein ikkje bør hauste erter i reinbestand som grønnfôr, før mesteparten av skolmane er fullt utvikla dersom ein ønskjer å oppnå maksimal avling og næringsverdi. Dersom erter vert dyrka i lag med korn, kan imidlertid optimalt haustetidspunkt vere eit anna. Dei endelege konklusjonane frå denne studien som også omfatta bygg, havre og "Julia" erter, vil difor ikkje verte trekte før ein har analysert alle data.
Sammendrag
Tørråte i potet krever i de fleste potetdistrikter mange sprøytinger for å holdes under kontroll. I likhet med de siste årene kommer vi med en omtale av varsling og middelvalg i forbindelse med bekjempelsen av denne viktige skadegjøreren. Artikkelen er en oppdatering av tilsvarende artikkel fra i fjor.
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
In a small area of fruit production in southern Norway are placed four automated meteorological stations owned by The Norwegian Crop Research Institute. The measurements made at the stations are hourly recordings of precipitation, air temperature, leaf wetness and relative humidity of the air, plus some additional measurements of wind velocity, temperature of the soil and global radiation at two of the stations. The area has a relatively smooth topography with hills and no mountains. The highest point is located about 500 m above the sea level, and the lowest point is 16 m above sea level at the shores of the lake Norsjø, and most of the commercial orchards in the area are situated between 20 and 150 m above the sea level. The remote sensing research group at The Norwegian Meteorological Institute is providing hourly radar measurements of precipitation, from two different weather radars for this area (Gjertsen and Dahl, 2001). These measurements are collected each hour and stored in a systematic way in a database. One of the intentions of this project is to combine/compare measurements of meteorological parameters at the four automated stations with the weather radar measurements of precipitation. The precipitation data used is documented according to a system developed by The Norwegian Crop Research Institute. The representativeness of the different measurements of meteorological parameters is discussed and connected to a prediction model of apple scab infection, called modified Mills table (MacHardy and Gadoury, 1989, and Stensvand et. al, 1997) containing information on minimum air temperature and leaf wetness duration in specified periods. The original Mills table was published in 1944 ( Mills, 1944). A system for extrapolation, interpolation and combination of the relevant information mentioned is developed to get figures of temperature and leaf wetness duration to be put into the extended Mills table at all sites of this region. The usefulness of the system is to be tested and hopefully made partly operational in the growing season to come. The relevant information is communicated to the local private extension service. The intention of combining development, testing and operational use of a system is an important element of this project. References: Mills, W.D., 1944, Efficient use of sulfur dust and sprays during rain to control apple scab, Cornell Extension Bulletin, 630, 4 pp. MacHardy, W.E. & Gadoury, D.M., 1989: A revision of Mills" criteria for predicting apple scab infection periods, Phytopathology 76: 985-990 Stensvand, A, Gadoury, D.M., Amundsen, T., Semb, L., and Seem, R.C., 1997, Ascospore release and infection of apple leaves by conidia and ascospores of Ventura inaequalis at low temperatures, Phyopathology 87 : 1046-1053 Gjertsen, U. and Dahl, I., 2001, Development of a gauge adjustment method for correcting of radar precipitation estimates, Research report No. 128/2001, The Norwegian Meteorological Institute, Oslo, Norway
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
First the scientific method is graphically presented and interpreted in the following manner: `The test of a model is not considered merely as a test of the hypotheses, constructed mathematically, but it is also considered an explicit test of the definition of the quantitative parameters and the measuring systems of the input parameters as well". The representativeness of the input parameters to a specific model as well as the representativeness of the measured parameter values of the testing systems is considered crucial. The concept of representativeness of measured quantitative parameters is therefore outlined for further discussion and practical use in models. Furthermore the idea of differentiating the parameter definitions of the parameters of a model and the parameter definitions of a system for making measurements is presented. This notation is connected to the concept of `representativeness". The status of the system of equations of a model and the scope of such a system is discussed in the following manner: Prognostic system of equations is not interpreted as `governing" physical or biological phenomena, but `the definition of the quantitative parameters", `the system for making measurements" and the `equations" is considered a unit possible to test and use operationally. Thus the ideas of scale and representativeness are not considered separate from the system of equations.