Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Hussar (jodsulfuron) er prøvd mot grasugras i frødyrking av timotei, engrapp og rødsvingel. Effekten av Hussar mot markrapp og knereverumpe var lovende, mens effekten mot tunrapp varierte og var til dels dårlig. En trenger mer forsøk for å kunne si noe sikkert om virnkingen av Hussar på grasugras i frødyrkingen.
Sammendrag
Skade av teger (Heteroptera), såkalla "stein", er ein av dei viktigaste årsakene til fråsortering i pære, både i økologisk og konvensjonell dyrking. Også i eple er teger eit viktig skadedyr. Dei fleste tegene som gjer skade overvintrar som egg på fyrste og andre års skot av vedaktige planter og klekker til små nymfer i mai. Både nymfene og dei vaksne har stikke/suge munn, og skadar ved å suge i frukter og skot. Planteforsk har frå i år fått løyvingar til eit 4-årig prosjekt om teger. Målet med prosjektet er å redusere delen fråsorterte frukter som skuldast skade av teger i pære- og epleproduksjon, og med det auke lønsemda og den totale norske pære- og epleproduksjonen. Prosjektet er delt inn i tre delmål: (1) førebyggjande tiltak med vekt på ugraskontroll og kantvegetasjon, (2) potensielle naturlege fiendar som tiltak mot dei vanlegaste skadetegene og (3) direkte tiltak som ikkje har negativ effekt på populasjonen av nyttedyr.
Forfattere
Gunnhild Jåstad Kåre Hesjedal Torgeir EdlandSammendrag
Vi må innsjå at vi gar fått eit nytt skadedyr i Noreg. Dette er eit skadedyr som er viktig for unge plantingar av eple, og eit skadedyr der det må setjast inn tiltak seint i sesongen i høve til andre skadedyr som er naturlege i Noreg. I dag har dette skadedyret begrensa utbreiing i Noreg. I det vidare arbeidet er det viktig at vi har kontroll på kor eplebladgallmyggen spreier seg, at vi finn metodar å kontrollere denne skadegjeraren som ikkje påvirkar nyttefaunaen i frukthagen og at vi finn kontrollmetodar som ikkje er helseskadelege for den norske forbrukar. Den norske fruktdyrkar kan ikkje tape omdøme hjå den norske forbrukar, men er også avhengig av ein god økonomi i produksjonen.
Forfattere
Nina Heiberg Arnfinn Nes Roald Lunde Bjørn HagebergSammendrag
Erfaringer fra forsøk ved planteforsk Njøs og kise viser at en kan oppnå gode resultat ved å dyrke bringebær i potter i tunnel, veksthus eller under plasttak. Ved å dyrke i potter kan en kjølelagre plantene, og starte veksten om våren når en ønsker. I høsteårene krever bringebær ca 1400-1600 døgngrader (basistemperatur= 0 C) fra vekststart om våren til høstingen begynner. Selve høsteperioden krever ca 600 døgngrader i tillegg, eller ca 30-40 dager. det betyr at et hold bringebær trenger ca 110-145 dage, avhengig av temperatur og sort. Glen Ample og Glen Moy er gode sorter for produksjon i hus. Tulameen gir de beste bærene, men har gitt noe dårligere avling. Å få opp gode langskudd på ett år fra rotmasse krever at en starter driving av rotmassen i januar.-februar, med småplanter kan en starte driving i mars. Langskuddene vokste best i plasthus, og langskuddene ble også bedre utviklet under plasttak enn på friland.
Sammendrag
For å få en oversikt over verdifulle strandengområder i Nord-Trøndelag ble eksisterende litteratur og registreringer fra botaniske og ornitologiske undersøkelser i strandengområdene gjennomgått. Med tanke på igangsetting av skjøtsel i de mest verdifulle områdene ble det tatt kontakt med den enkelte kommune. Kontaktpersoner i kommunene gav tilbakemeldinger om dagens status for de ulike områdene og innhentet informasjon fra grunneierne om de ønsket å sette i gang og hadde praktiske muligheter for å drive skjøtsel av områdene med utgangspunkt i en skjøtselsplan. På bakgrunn av denne informasjonen ble det satt opp en prioriteringsliste over verdifulle strandengområder i Nord-Trøndelag som grunneierne ønsker å ivareta ved hjelp av skjøtselsplaner der det gis konkrete anbefalninger om restaurerings- og skjøtselstiltak.
Forfattere
Line RosefSammendrag
The effects of four different grazing regimes (rotational grazing by sheep and by cattle and continuous grazing by sheep and by cattle) were investigated during four years in an experiment to restore eight abandoned grasslands in Norway. This investigation showed no significant vegetation response to grazing, even though the abundance of some single species responded to the different grazing regimes. However, grazing may still be a way to restore, conserve and maintain these areas of abandoned grasslands because it opens the landscape and may increase the biodiversity in the grasslands over the long-term. If the main restoration goal is to increase diversity, cattle grazing may be the best solution, even though the control of problem species like Deschampsia cespitosa or Alnus incana may be more effective by sheep grazing. Conservation of particularly valuable habitats like the few still intact species-rich grasslands is important for maintaining biodiversity, since it is very hard to recreate the total species composition found in this type of grasslands, as this investigation revealed. Nevertheless, restoration of more or less severely altered areas like those investigated, that are representative of landscape changes typical throughout Norway, will be necessary because a few small managed areas will not be sufficient to conserve biodiversity in the long term. The preservation of biodiversity can only be achieved through a mosaic of habitats and dispersal corridors at the landscape scale. Therefore, restoring abandoned grasslands like those investigated is necessary to conserve biodiversity at both the species level as well as at the landscape level. In addition, the restored areas may be of importance for people"s well-being and for recreation. Even if the biodiversity in the investigated areas only increased slightly and with few species indicating traditionally managed grasslands, restoration and management of such species-poor grasslands are important to prevent and alter the reduction in different landscape characteristics observed during the last 40 years.
Forfattere
Kari Louise Hovland Lars SekseSammendrag
Vassopptak gjennom stilken hjå frukter av søtkirsebær vart målt ved hjelp av potometri. Frukter med tørr overflate etablerte raskt konstant opptak av vatn. Når fruktoverflata vart fukta, heldt vassopptaket fram, men med redusert fart. Når overflata vart tørka igjen, auka opptaket til opphaveleg nivå. Kunstige sprekker i fruktoverflata hadde berre mindre innverknad på vassopptaket.
Forfattere
Gustav Fystro Anne Kjersti BakkenSammendrag
Spørsmål omkring kalking av etablert eng vart studert på 18 forsøksfelt spreidd under ulike jord- og klimaforhold. Kalking heva pH i overflata (0-2,5 cm) umiddelbart, medan det over fire år ikkje vart endringar i pH i sjikt under 5 cm på felt som låg i område der det var lite nedbør. I meir regnrike strok kom responsen på kalking raskare nedover i jordprofilet, men berre største mengde kalk (500 kg CaO-ekvivalentar per daa) heva pH vesentleg i sjiktet 10-20 cm. Relativt sett var pH-endringane størst for mindre kalkmengder. Avlinga auka etter kalking og mest i dei felta kor utgangs-pH var lågast (
Sammendrag
Artikkelen oppsummerer livssyklus og utbredelse for eplevikler i Norge, og hvordan angrepsrisiko kan vurderes ved hjelp av feromonfeller og klimadata. Klimadata for eplevikler kan hentes i VIPS (http://www.vips-landbruk.no/index.jsp) for de mest aktuelle områdene. I artikkelen diskuteres også hvilke kjemiske kontrolltiltak som finnes, og på hvilke tidspunkt de evt bør anvendes.
Forfattere
Bernt Olav Hoel Hans Jostein TandsætherSammendrag
Ulike strategier for delgjødsling til bygg og havre prøves med 2003 som første forsøksår. I artikkelen vektlegges bakgrunn og forsøksplan.