Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Det kvantitative og kvalitative innholdet av flavonoider (myricetin, quercetin og kaempferol) i bær av krekling (E. nigrum L. og E. hermaphroditum Hagerup) har blitt analysert. Bærene var hentet fra 6 ulike habitat i Norge. Resultatene indikerer at nivået av quercetin er lavere i E. nigrum enn i E. hermaphroditum mens innholdet av kaempferol var høyere i E. nigrum enn i E. hermaphroditum. Nivået av de tre flavonoidene varierer med modningsgrad av bærene, modne bær inneholder mer flavonoider enn umodne bær. Vi har også analysert innholdet av flavonoider i ulike produkt av krekling (vin, aperitiff, juice, gele, sirup og sukkertøy). Resultatene viser at innholdet av flavonoider er lavere i produktene enn i råmaterialet. Høyest innhold av flavonoider er det i bærskallet.
Forfattere
Sølvi SvendsenSammendrag
Planteforsk har etablert en kanal for å spre fagkunnskap via Internett. Går du inn på Planteforsk sine Internettsider under fagartikler eller publikasjoner, finner du aktuelt fagstoff presentert i serien Grønn kunnskap e (e for elektronisk).
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ole Billing HansenSammendrag
En stor gruppe flerårige, vandrende ugrasarter har i tillegg til frøspredning, evne til vegetativ spredning med underjordiske stengler. Fire arter innen gruppen omtales her. Flerårige ugras med underjordiske stengler danner ofte tette matter som veves sammen med kulturplantene. Ved luking i slike sammenvoksinger, er det umulig å unngå at det blir igjen stengelbiter som gir opphav til nye ugrasplanter. Disse ugrasslagene er derfor vanskelige å bli kvitt når de først er etablert på en vokseplass, og det er desto viktigere å sørge for å bruke jord som er fri for rester av slikt ugras når en etablerer nye plantefelt. Frøplanter er som regel enkle å bekjempe, forutsatt at de tas på et tidlig stadium.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ole Billing HansenSammendrag
Ugrasarter som har evne til å spre seg vegetativt ved egen hjelp, hører til gruppen flerårige, vandrende ugras. De kan i tillegg spre seg med frø eller sporer og være opphav til betydelige ugrasproblemer i grøntanlegg. De vandrende ugrasartene grupperes etter den vegetative formeringsmåten, og artene som blir omtalt i denne artikkelen, sprer seg med krypende stengler med evne til å sette røtter.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ole Billing HansenSammendrag
Ugrasartene deles i grupper etter voksemåte, biologi og konkuranseevne og uønskede urter som lever mer enn to år, hører til gruppen flerårige ugras. Dette er til sammen en stor gruppe som kan bli svært brysomme i grøntanlegg dersom de ikke bekjempes i rett tid. Formerings- og spredningsmåten avgjør om de hører til de stedbundne eller vandrende, flerårige ugras-artene.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ole Billing HansenSammendrag
Vinterettårige ugrasarter kan spire og sette frø gjennom hele vekstsesongen. Frøplanter som spirer seint på høsten, kan overvintre for så å blomstre og sette frø neste vår. De kan dermed spre frøene allerede tidlig om våren. Overvintrede planter produserer frøplanter som lett kan nå frømodning samme året. Artene kan altså produsere to eller flere frøgenerasjoner hvert år.
Sammendrag
Algesoppen Phytophthora har vore problematisk i lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) i fleire år, men bar- og juletreproduksjonen av edelgran har til no vore skåna for denne alvorlege skadegjeraren. I Rogaland vart det i mai 2004 registrert symptom på omfattande Phytophthora-angrep i eit felt med nobeledelgran (Abies procera) til barproduksjon og i eit juletrefelt med nordmannsedelgran (Abies nordmanniana).
Forfattere
Marianne Bøthun Nina HeibergSammendrag
Pilotprosjektet "Økologisk frukt og bærdyrking" har i samarbeid med dyrkarar, rettleingstenesta og forskarar sett i gong eit delprosjekt på bringebær. I prosjektet er 12 feltvertar frå Nordland, Møre og Romsdal, Sogn, Rogaland og Buskerud knytta saman i eit nettverk. Hovudutfordringane er å få kontroll på bringebærbilla, samt finne fram til gode metodar for jordkultur og gjødsling. Seks av feltvertane har forsøk med duftstoff mot bringebærbilla, eit arbeid som er leia av Nina Trandem ved Planteforsk Plantevernet. Nina Heiberg ved Planteforsk Njøs er ansvarleg for rettleiing på jordkultur og gjødsling. Målet er å lage ei rettleiing på økologisk dyrking. Prosjektet er finansiert av Statens landbruksforvaltning og FMLA Sogn og Fjordane
Forfattere
Arild Andersen Helge Sjursen Trond RafossSammendrag
Biologisk mangfold av minerfluer ble i 1998-2000 undersøkt i bygg- og grasfelt i sørøst-Norge. Totalt 5822 individer tilhørende minst 66 arter ble fanget med håv i løpet av de tre årene. Skadedyrartene havrebladminerflue og Cerodontha denticornis var mest tillrike ute i feltene, mens øvrige arter var mest tallrike i åkerkantene. Artsrikdommen (bare for gras) og artsdiversiteten var høyere i økologiske felt. Artsrikdom og artsdiversitet (bare for gras) ble redusert når en beveget seg fra åkerkanten og utover i feltene.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
For å oppretthalde avling over tid er det nødvendig å tilføre 10 kg K pr daa årleg til kaliumfattig jord. Innhaldet av både timotei og raudkløver vil bli kraftig redusert i enga dersom det berre vert nytta moderate mengder husdyrgjødsel (3 tonn gylle pr daa). Visuell kaliummangel er først registrert ved kaliumkonsentrasjon under 1,5% av tørrstoffet.