Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
B. HerstadSammendrag
Det nye Web-baserte varslingssytemet for planteskadegjørere, VIPS presenteres kort, med spesiell vekt på brukergrensesnitt og samhandlingen mellom landbrukets forsøksringer og Planteforsk Plantevernet i utvikling og bruk av systemet.
Forfattere
Jan-Ole Skage Tormod Stavrum Terje PundsnesSammendrag
Together with Ryfylke forsøksring, Norsk Pyntegrønt applied for funds during the spring of 1998 for examination of stands of subalpine fir in USA and Canada. The application was forwarded based on observations in plantations in Rogaland county and elsewhere in Norway, were high quality trees from provenances in USA and Canada had been reported. The aim of the survey was to work out recommendations for suitable areas for seed collection in subalpine fir in three distinct regions, northeastern Oregon, southwestern Washington and southern British Columbia for Christmas tree production in Norway. The distinct regions includes Umatilla National Forest, Wallowa-Whitman National Forest, Mount Hood National Forest, Gifford Pinchot National Forest, Kamloops Forest District, Vernon Forest District and Salmon Arm Forest District. Within each region seed collection was recommended from one main and one alternative provenance. On the individual tree, 20 parameters with relevance to performance as Christmas trees were recorded, but most weight was devoted to number of whorl branches and occurrence of internodal branches, as these parameters properly express the density of the trees. Some weight was also given to needle morphology and growth. First priory collection is recommended from the provenances Tower Mountain from Umatilla National Forest, Red Mountain from Gifford Pinchot National Forest and Chuwhels Mountain from Kamloops Forest District in Oregon, Washington and British Columbia, respectively. Alternative provenances are Horse Meadows from Wallowa-Whitman National Forest, Sawtooth Mountain from Gifford Pinchot National Forest and Laurel Lake from Kamloops Forest District, respectively.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Kronikk i Nordlys 29. sept. 2001.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Kjell AndreassenSammendrag
Artikkelen er en gjennomgang av enkelttremodeller, og gir en presentasjon av to modeller konstruert for norsk furuskog.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
EPPO (European and Mediterranean Plant Protection Organization) ble stiftet i 1951. I forbindelse med 50-års jubileet i 2001 ble det arrangert en konferanse hvor sentrale deler av organisasjonens virksomhet ble presentert. EPPO opprettet i 1987 et panel som fikk i oppdrag å vurdere betydningen av, og å komme med anbefalinger om bekjempelsen av farlige plantepatogene bakterier som var oppført på organisisasjonens A1 og A2-liste over karanteneskadegjørere. Panelet har vært sammensatt av bakteriologer fra 12 av EPPOs medlemsland. De har hatt årlige møter, og har vurdert og gitt anbefalinger om fytosanitær status og særskilte karantenetiltak for 23 plantepatogene bakterier til EPPOs styrende organer. Panelet har gitt et vesentlig bidrag til forståelsen av betydningen av bakterier som karanteneskadegjørere på planter, og hvordan de kan bli bekjempet og utryddet. Panelt har også vært et viktig forum for diskusjon og utveksling av erfaring om slike bakterier mellom eksperter fra forskjellige deler av Europa. Det er blitt bygget nettverk mellom forskere, som også har resultert i felles forskningsprosjekter
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Forsøk på Landvik og i forsøksringene FABIO (Vestfold) og Buskerud har vist at den danske kvitkløversorten "Milkanova" er for varig og konkurransesterk og dermed uegnet som N-kilde ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel. Selv om vi på Landvik har gode erfaringer med samfrøavl av timotei og enten alsikekløver eller småblada, norske kvitkløversorter, er det trolig sikrest å basere næringsforsyninga på husdyrgjødsel. Økologisk frøeng av timotei ser ut til å kreve kraftigere vårgjødsling enn økologisk frøeng av engsvingel
Forfattere
Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad P. Stålnaacke Stine Vandsemb (permisjon) Sigrun Kværnø D. BergeSammendrag
Erosjon og næringsstofftap overvåkes i en rekke mindre nedbørfelter som representerer ulik jordbruksdrift, klima og jordsmonn i Norge. Overvåkingsprogammet ble satt i gang 1992, men en del av nedbørfeltene har målinger fra midten av 80-tallet. Programmet omfatter overvåking i jordbruksbekker og jordbrukspåvirkede innsjøer. Erosjon og næringsstofftap til jordbruksbekker er beregnet for agrohydrologiske år, 1. mai 30. april. Året 2000/2001 var preget av store forskjeller mellom ulike deler av landet. Det var mye nedbør på sør- og østlandet med generelt høye tap av næringsstoffer og suspendert stoff til jordbruksbekkene. Høsten 2000 var det spesielt mye nedbør og stor avrenning. Det ble registrert årlige nitrogentap i Vasshaglona på ca 16 kg N/dekar og fra Grimestadbekkens nedbørfelt var tapet på 10 kg N/dekar. Fra Kolstad- og Skuterudbekkens nedbørfelter var det ca 7 kg/dekar i nitrogentap. Derimot var det i Trøndelag og Nord-Norge lite nedbør og nitrogentapene var lave fra både Hotrankanalen og Naurstadbekkens nedbørfelter (hhv. 1 og 2 kg N/dekar). Ekstreme fosfortap ble registrert fra Vasshaglonas nedbørfelt (3000 g/dekar). Grimestadbekkens nedbørfelt hadde samme store fosfortap som i året 1999/00 (1300 g/dekar). I kornfeltene i Akershus og på Hedmarken varierte fosfortapet 120-570 g/dekar, mens fosfortapene fra Hotrankanalen og Naurstadbekkens nedbørfelter var noe mindre enn tidligere (100-350 g/dekar). Jordtapene var også ekstremt store på sør- og østlandet i 2000/01. Det ble målt på 900 kg SS/dekar i Grimestadbekken og 700 kg/dekar i Vasshaglona. I Skuterud- og Mørdrebekken var jordtapet hhv. 300 og 260 kg/dekar, mens det i Naurstadbekken og Hotrankanalen var lave jordtap på hhv. 43 og 14 kg/dekar. Vannkvaliteten i jordbrukspåvirkede innsjøer ble i 2000 klassifisert i intervallet mindre god til meget dårlig.
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Resultatene er ikke behandlet, eller kan ikke behandles, med statistisk analyse. Bedre forsøksplanlegging hadde rettferdiggjort et godt utført markarbeide.