Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok →

2004

Forfattere

Lars Tørres Havstad

Sammendrag

I timotei vil kutting av frøhalmen ved andregangs tresking vært et avlingsmessig brukbart alternativ til dagens praksis med halmfjerning. Ved en slik praksis bør stubbehøyden ved siste tresketid være så lav som mulig (helst under 10-15 cm). Er stubben etter tresking høyere enn 10-15 cm vil det være positivt med en behandling som inkluderer fjerning/snitting av stubb. I middel av sju forsøk i perioden 2001-03 har de høyeste frøavlingene blitt produsert på ruter hvor stubb og evt. halm er brent eller snittet med traktormontert halmsnitter like etter tresking.

Forfattere

Lars Tørres Havstad

Sammendrag

De digitale fuktighetsmålerne Wile 55, Wile 65, Supertech GM2500 og Farmpoint ble i 2003 testet i engsvingel og timotei med hensyn til fuktighetsbestemmelse i høstemodent frø og i urensa leveringsklar vare etter tørking. Resultatene viste at ingen av de fire fuktighetsmålerne var spesielt godt egnet til å bestemme riktig høstetidspunkt for modent frø (vanninnhold 20-30%). Ved lavere vanninnhold (urensa tørka vare, 10-15% vann) var imidlertid måleresultatene generelt mer pålitelige.

Forfattere

Lars Tørres Havstad

Sammendrag

De første norske fôrsortene av flerårig raigras/hybridraigras ble godkjent i 2003 (Fenre) og 2004 (Fia), og flere nye sorter forventes å bli godkjent i de nærmeste årene. Om lag 150 daa basisfrøareal av Fenre står allerede klar for høsting i år. Med tanke på at det årlig importeres 300-350 tonn med raigrasfrø til fôr, kan raigras bli en viktig art i norsk frøavl de kommende åra. I forsøk med testing av frøavlsegenskaper har de nye norske raigrassortene vist seg å være gode frøprodusenter. Frøavlinger på godt over 100 kg/daa er oppnådd i mange av forsøksfelta.

Forfattere

Lars Tørres Havstad

Sammendrag

I dagene 20.-22. juni 2004 arrangerte Norsk frøavlerlag fagtur til Sverige og Danmark. Til sammen var det 44 deltagere med på turen. Deltagerne var hovedsakelig frøavlere fra alle landets sju frøavlerlag, men også frøfirmaene og konsulenttjenesten var godt representert. I artikkelen forteller noen av turdeltakerne om sine inntrykk fra turen.

Forfattere

Lars Tørres Havstad John I. Øverland

Sammendrag

I frøavlsområdene på Sørøstlandet hvor snødekket om vinteren er ustabilt vil avpussing om høsten kunne gi overvintringsskader og redusert frøavling. Dette kan unngås hvis en venter til våren med å fjerne det isolerende laget av stubb og vissent plantemateriale (daugras). To forsøk i Vestfold i 2002-03 har vist at aktuelle tiltak for å fjerne plantemassen om våren kan være vårbrenning eller snitting og spredning av plantemassen ved hjelp av traktormonteret beitepusser/halmsnitter. Vårbrenninga bør utføres tidligst mulig (før vekststart) for å unngå skade på plantenes vekstpunkt. Praktiseres snitting av stubb og daugras bør behandlingen utføres mens det ennå er tele i jorda, eller en bør vente til jorda har tørket slik at kjøreskader unngås.

Forfattere

Lars Tørres Havstad John I. Øverland

Sammendrag

Timotei: I timotei vil kutting av frøhalmen ved andregangs tresking vært et avlingsmessig brukbart alternativ til dagens praksis med halmfjerning. Ved en slik praksis bør stubbehøyden ved siste tresketid være så lav som mulig (helst under 10-15 cm). Er stubben etter tresking høyere enn 10-15 cm vil det være positivt med en behandling som inkluderer fjerning/snitting av stubb. I middel av sju forsøk i perioden 2001-03 har de høyeste frøavlingene blitt produsert på ruter hvor stubb og evt. halm er brent eller snittet med traktormontert halmsnitter like etter tresking. Engsvingel: I ett felt med engsvingel gav kutting av frøhalmen ved førstegangs tresking like stor frøavling som på ruter hvor halmen var fjernet. Høyest frøavling ble oppnådd på ruter som var brent like etter høsting eller om våren i frøhøstingsåret. Flere forsøk er nødvendig for å kunne gi sikre anbefalinger.

Forfattere

Lars Tørres Havstad

Sammendrag

Kutting av dekkvekstens halm (bygg og hvete), enten ved hjelp av treskerens kutteutstyr eller ved hjelp av traktormontert halmsnitter, har i to forsøk i 2003-03 avlingsmessig vist seg å være fullt brukbare alternativ til dagens praksis med å fjerne halmen fra enga like etter tresking. Flere forsøk er imidlertid nødvendig før sikre anbefalinger kan gis.

Forfattere

Lars Tørres Havstad Lars O. Breivik

Sammendrag

Det ble i perioden 2002-2003 gjennomført tre forsøk med ulike gjødselmengder om høsten og om våren i frøenga av Klett rødsvingel i Aust-Agder og Buskerud. Erfaringer så langt tilsier at frøeng av Klett bør høstgjødsles med 2-3 kg N/daa i etableringsåret og 4-6 kg N/daa i engåra. Om våren bør enga få tilført 4-6 kg N/daa ved vekststart. Delgjødsling ved begynnende strekningsvekst (Z 31) ser ikke ut til å ha noen avlingsmessige fordeler sammenlignet med å tilføre all gjødsla ved vekststart.

Forfattere

Lars Tørres Havstad John I. Øverland

Sammendrag

I ett forsøk i Vestfold ble fem ulike nitrogengjødslingsstrategier prøvd ut i engsvingelfrøeng både med og uten bruk av Moddus som vekstregulator. Uansett N-gjødsling, ble de høyeste frøavlingene oppnådd på ruter som var behandlet med Moddus ved begynnende strekningsvekst (Z 31). I middel for de ulike N-gjødslingsstrategiene var avlingsnivået 44 prosent høyere på ruter behandlet med Moddus enn på ubehandla ruter Det var ikke sikre avlingsforskjeller mellom de ulike N-gjødslingsstrategiene. Både med og uten vekstregulering ble imidlertid de høyeste frøavlingene oppnådd på ruter som var delgjødslet så seint som ved begynnende skyting (Z 52). Flere forsøk er nødvendig før anbefaling om optimal N-gjødslingsstrategi kan gis.

Forfattere

Lars Tørres Havstad Trygve S. Aamlid

Sammendrag

Artikkelen gir en oversikt over høstearealer og gjennomsnittsfrøavlinger i norsk frøavl i 2002 og 2003. Årsaker til avlingsvariasjonen blir diskutert. Artikkelen gir også en oversikt over forsøksvirksomheten innafor frøavlen i 2003.