Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2004

Sammendrag

Dette arbeidet er gjort innenfor rammene av det strategiske instituttprogrammet "Plantevernmidler i miljøet", hvor målet var å studere forsvinningsbilde av plantevernmidler og transportprosesser i jord under ulike klimatiske betingelser, med spesiell vekt på nordiske forhold. Hovedmålet med denne undersøkelsen var å øke kunnskapsgrunnlaget om effekten av lave temperaturer og fryse-tine aktivitet på mineraliseringen av glyfosat i jord. Delmålene omfattet blant annet å finne fram til eventuelle relasjoner mellom klimaet en jord med spesifikke fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper er utviklet under, og den biologiske nedbrytningen av glyfosat under ulike klimatiske forhold. Vi vurderte også disse resultatene i forhold til den naturlige variasjonen i noen spesifikke mikrobielle jordegenskaper. Resultatene viser at glyfosat brytes ned via mikrobielle prosesser i jord, og at temperatur er en viktig regulerende faktor. Den mikrobielle aktiviteten var lav men målbar ved temperaturer under 0°C, og ved tining av jorda steg aktiviteten raskt og nedbrytningen av glyfosat kom raskt i gang. Dette viser at vi har et potensiale for nedbrytning av glyfosat i jord under frostfrie perioder gjennom vinteren. Arbeidet omfattet laboratorieundersøkelser av jordprøver fra forsøksfelt med sandig silt/sandig lettleire i Sully s/Loire (Vest-Frankrike), Grue (Sørøst-Norge), og Målselv (Nord-Norge), for å avdekke forskjeller pga. klimatisk opphav. Hovedforskjellene lå imidlertid i jordprøvenes kapasitet for binding av glyfosat og i forskjeller i det mikrobielle samfunnet - to svært viktige faktorer for nedbrytning av glyfosat i jord. Resultatene kan hovedsakelig brukes for å anslå nedbrytningshastighet for glyfosat i kaldt klima i toppjord som pløyes og harves årlig. Videre gir resultatene en indikasjon på hvordan plantevernmidler med tilsvarende fysiske og kjemiske egenskaper vil oppføre seg i jord; det vil si plantevernmidler som brytes raskt ned når de er tilgjengelige for mikroorganismer, men som bindes raskt og sterkt i mineraljord.

Sammendrag

Feeding ecology of piscivorous brown trout was studied in the Pasvik watercourse, Norway and Russia. The watercourse is heavily regulated for hydroelectric purposes, and 5000 brown trout >25 cm are stocked annually to compensate the negative impacts of the impoundments. Stocked and wild trout had almost identical diets consisting mainly of vendace Coregonus albula and partly of whitefish Coregonus lavaretus. Vendace is a recent invader to the watercourse and totally dominated the brown trout diet in the upstream part, where vendace has become the dominant species in the pelagic habitat. In the downstream part where vendace were less prevalent, whitefish contributed to a larger component of the trout diet. No correlation between predator (brown trout) and prey (vendace) length was found in the upstream part, and only a weak positive correlation was found in the downstream part. The length of whitefish eaten by brown trout, in contrast, showed a positive correlation with predator length in both the upstream and downstream part. The prey selection of brown trout was, to a large extent, explained by the differences in density and size-structure of coregonids in the two sampling areas.

Sammendrag

Torgeir Edland etterlot seg et upublisert materiale som nå er ferdig redigert. Dette heftet av Grønn kunnskap inneholder omtale av alle de viktigste sugende skadedyrene i frukt: midd, teger, sikader, sugere, bladlus, skjoldlus og trips. Mange nyttedyr er også omtalt (midd, teger). Kapittelet om teger er skrevet av Kåre Hesjedal.  Over 60 arter er beskrevet i detalj og omfattende opplysninger om historikk, vertplanter, utbredelse, levevis, skade, naturlige fiender og bekjempelse er gitt. For de fleste artene finnes det gode strektegninger i svart-hvitt og illustrative figurer som viser de forskjellige stadiene av livssyklus gjennom året.  Det finnes oversiktlige bestemmelsestabeller for midd, teger, sugere og bladlus som gjør det enkelt å fi nne fram til riktig art.  Hovedgruppene av midd og sugende insekter er også omtalt.

Sammendrag

Fireblight was detected for the first time in Norway in 1986, in a limited outbreak on ornamentals, in particular Cotoneaster. An organization for the eradication and containment of the disease was rapidly established, and given comprehensive statutory powers and resources to do surveys and to remove diseased plants and highly susceptible plants from infested areas. The activities have so far been successful. The disease has remained within a restricted area on the West Coast, and has not moved into important fruit-growing areas or nurseries. Since 2000, fireblight has spread to some adjoining areas, mainly due to uncontrolled movement of beehives. New statutory powers prohibit movement of beehives out of infested areas from May to October.

Sammendrag

I den sirkumpolare regionen er landbruket basert på planteproduksjon ved lave temperaturer, korte sesonger og lange dager. Dette gir både lavere og mer variable avlinger sammenlignet med avlingene i sørlige områder. Istedenfor å fokusere på volum i ønsker vi å fokusere på de positive effektene av det nordlige miljøet slik som produktkvalitet, plantenes vitalitet og at det trengs mindre av plantevernmidler.

Sammendrag

Det biologiske mangfoldet økte svakt etter fire år med beite, men svært få av artene som økte i mengde var arter som indikerte ingen bruk av gjødsel og sen slått og/eller beite. Dette tyder på at det er vanskelig å restaurere denne type artsfattig eng, og å øke det biologiske mngfoldet, i hvert fall på kort sikt. Det er derfor viktig å bevare de få intakte artsrike engene som fortsatt finnes. Uansett kan bruk av beitedyr holde kulturlandskapet åpent og bidra til effektiv skjøtsel av større arealer. På lang sikt kan kanskje beitedrift øke det biologiske mangfoldet.

Sammendrag

Inntil midt på 1990-tallet var det kun en håndfull birøktere i Nordland. Siden har antallet birøktere i fylket økt til ca 140 stk. Birøkterne i fylket har i overkant av 800 bikuber og er i all hovedsak etablert i løpet av de siste åtte år som et resultat av en effektiv kursvirksomhet. Resultatene er basert på spørreskjema til samtlige birøktere samt intervju av 18 spesielt utvalgte birøktere som har valgt å satse på birøkt som tilleggsnæring. Kvinneandelen blant nordlandsbirøkterne er 50% og gjennomsnittsalderen er 41,5 år. 70% har tilknytning til landbrukseiendom, noe som befester næringa som ei landbruksnæring. 48 av 130 birøktere besvarte spørreskjemaet. De hadde til sammen produsert 4,6 tonn honning på totalt 243 kuber i 2002. Dette tilsier 5 kuber per birøkter med en produksjon på 19,2 kg per kube. Dersom vi multipliserer produksjonen per kube med 800 som er estimert antall kuber i fylket, ble det i 2003 produsert 15,3 tonn honning i Nordland. Det er stor spredning i oppnådd resultat mellom birøktere, og honningutbyttet ligger så langt på et årlig gjennomsnitt per kube på ca. 13 kg fordelt på alle birøktere og år, se figur 1. De 18 som ble har valgt å satse på birøkt som tilleggsnæring som ble intervjuet hadde 16 produksjonsbifolk i 2003 med et resultat på 24 kg per kube i gjennomsnitt. Erfaringene er basert på for få år til at resultatene kan oppfattes som representative for honningutbyttet i Nordland. Så å si samtlige birøktere i fylket var nybegynnere da de startet sin birøkt. Det trengs mange år for å utvikle erfaring, kompetanse og driftstilpassinger slik at flere vil utvide virksomheten fra hobby til næring. Etter hvert vil honningutbytte øke i takt med kompetanse og erfaring. Det er et realistisk anslag å regne med et årlig gjennomsnittlig honningutbytte på 25 kg per kube som et gjennomsnitt for birøkterne i fylket fremover.

Sammendrag

Utbrot av rotstokkròte i jordbær har i stor grad samanheng med sortane som vert dyrka. Utviklinga dei siste tiåra har gått mot meir mottakelege sortar, og dette er hovudårsaka til den sterke spreiinga av sjukdomen. Ved Planteforsk har ei stor mengde sortar vortne testa dei siste åra, og også nedarving av motstandsevne mot sjukdomen har vorte studert.

Sammendrag

Indusert resistens er eit fenomen der plantene sine eigne forsvarsmekanismar vert aktivert ved hjelp av middel som ikkje har direkte effekt på skadegjeraren. Fordelen med bruk av slike middel er at skadegjeraren ikkje bygger opp resistens mot det, og det har effekt mot eit breitt spekter av sjukdomsframkallande organismar. Middel som induserer resistens har vist seg å ha like god effekt mot rotstokkròte og raud marg i jordbær som det mest brukte kjemiske middelet.