Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Knut Magnar Sandland Peder GjerdrumSammendrag
Resultater av et skur-, tørke- og høvlingsforsøk. Betydning av sortering av tømmer før skur, eller av planker før tørking drøftes i forhold til tørkekvalitet, spenninger, kvist og kvaelommer mv. Utgitt som populærfremstilling av NTI-rapport nr. 49.
Sammendrag
Kundene ønsker slankere trær enn det en ofte finner hos jule-trær som har vokst fritt. Markedet vil derfor i økende grad etterspoørre trær som er blitt formet. Dette vil igjen få følger for prissettingen på trærne. Ved forming og toppskuddregulering kan juletreprodusenten i stor grad påvirke kvaliteten til jule-trærne. Arbeidet kan gjennomføres med relativt lave kostnader, det vil si 2-3 kr per år og behandlet tre. Selv om en har flere metoder som fungerer tifredsstillende, står det ennå igjen noe utviklingsarbeid for å finpusse metodene.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Etter flommen i 1995 har det vært gjennomført omfattende reparasjonstiltak på Øksna for å sette i stand arealer som var ødelagt av reosjon. Virkninger av forskjellige reparasjonstiltak på avlingsnivået i korn har vært undersøkt i vekstsesongene 1999-2002. I alle de fire årene registreringene på Øksna har pågått har det vært tilstrekkelig fuktighet for god plantevekst gjennom store deler av vekstsesongen. Det har ikke vært forsommertørke i noen av årene, mens det har vært perioder med lite nedbør på ettersommeren. I løpet av prosjektperioden har avlingene på reparerte områder gjennomgående vært mindre enn på lite skadde områder. Forskjellene mellom reparasjonstiltak har imidlertid vært stor. Tilførsel av et kalkrikt og langtidslagret slam har gitt god virkning, mens bruk av en annen slamtype har ikke gitt påvisbar positiv effekt. Innblanding av torv i ploglaget har vært negativt, medført stor kalkingsbehov og gitt liten avling. Det har vært en klar tendens til at havreavlingene har vært større enn byggavlingene. Avlingene av mandelpotet var store i 2002 og kvaliteten var god. Både i korn og potet er det gjort observasjoner av symptomer på mangel av flere næringsstoffer. Mangel av fosfor og magnesium har vært observert på større områder, mens indikasjoner på mangel av kalium, kalsium, mangan, bor og sink også har vært funnet. I løpet av prosjektperioden ble det dessuten funnet områder med generelt surjordsproblem med for lav pH i tillegg til mangler av næringsstoffer. Dette er i stor grad rettet opp ved kalking. Reparasjonstiltakene har gitt jord med stor vannlagringsevne, og fysiske analyser av jorda viser at det ikke skulle være begrensninger i fysiske egenskaper som forårsaker avlingsforskjellene. Imidlertid har rotutviklingen under ploglaget vært vesentlig dårligere på reparerte areal enn på områder med jord som bare var erodert i ploglaget eller var omtrent uskadd. Røttene under ploglaget gikk i stor grad i meitemarkganger, mens meitemark i liten grad hadde etablert seg på reparerte områder ennå. Våre funn tyder imidlertid på at mangler på ett eller flere næringsstoffer er hovedforklaringen på avlingsforskjellene som er registrert på Øksna.
Sammendrag
Beskrivelse av symptomene på julestjernemosaikkvirus i julestjerne. Resultater av forsøk på å rense flere julestjernesorter for viruset. Effekter av rensing, og observert reinfeksjon av virusfrie julestjerner.
Forfattere
Tor J. Johansen Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Vitalitet (spirehastighet, etableringstid) og avlinger varierer ofte mellom ulike settepotetpartier av samme sort. Vi undersøker om ulik fysiologisk alder (tilstand bestemt av kronologisk alder og miljø under dyrking og lagring) kan være årsaken til dette. Forsøk i klimarom viser at ulike dyrkingstemperaturer under oppformering kan gi forskjeller i fysiologisk alder. I felt undersøkes om geografisk ulik opprinnelse (nord-sør) medvirker til forskjeller i fysiologisk alder og avlingspotensiale. Første års resultater gir ingen entydige tendenser men konklusjoner må vente til forsøkene avsluttes i 2004.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge Bonesmo Anne Kjersti BakkenSammendrag
På bakgrunn av egne og andres studier gis det en kort presentasjon av kvitkløverens voksemåte. Videre blir det satt fram hypoteser for hva som er bakgrunnen for observerte svingninger i artens utbredelse i tid og rom i eng og beite.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
To vokterhunder på hhv 1 ½ år og 6 mnd ble beitesesongen 2001 satt inn i sauebesetningen til Bakken i Trysil som supplerende tiltak mot rovviltskade. Besetningen på 62 søyer og 81 lam gikk på inngjerdet beite i nærhet av gården. Til tross for dette, lå totaltapet i 2000 på 12,8%, hovedsakelig grunnet bjørn og gaupe. Atferdsstudier av vokterhundene ble utført vår og høst. Videre ble taps- og tilveksttall på beite, samt kostnadstall for tiltaket innhentet. Hendelser av betydning for utprøvingen ble dokumentert i egen loggbok. Totalt tap av sau og lam på beite ble 9,8% med vokterhunder til stede, en reduksjon på 3,1% fra året før. Prosentandelen lam erstattet som rovviltdrept ble redusert fra 10,7 % i 2000 til 2,5% i 2001, mens andelen rovviltdrepte søyer økte fra 8,3% til 12,9%. Resultatene tyder på at de unge hundene klarte å holde mindre rovvilt unna, men bjørnen ble for vanskelig. Hundene viste imidlertid gode vokteregenskaper, og en kan ikke forvente større tapsreduserende effekt av så unge og uerfarne hunder. Hundene fungerer i dag som gårdsvoktere, da de begge er sterkere sosialisert på mennesker enn sau. De oppholder seg ofte utenfor området der sauene befinner seg og patruljerer yttergrensene til sitt eget territorium. Prosjektledelsen er av den oppfatning at tiltaket ville ha hatt større tapsreduserende potensial dersom hundene var sterkere sosialisert på sau og således oppholdt seg blant sauene 24 timer i døgnet. Territoriet hundene voktet ble nå for stort, og hundene var ikke alltid på rett sted til rett tid.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gustav Fystro Sigmund FjelltunSammendrag
Rapporteringsperioden 2001/2002 var varm (3,2°C mot normalt 1,6°C) og med litt mer nedbør (612 mm) enn normalen (575 mm). Nær 80 % av jordbruksarealet var nyttet til eng og beite. Gjødseltildelingen av nitrogen, fosfor og kalium (9,2, 1,5 og 6,4 kg per dekar jordbruksareal) i rapporteringsåret er redusert noe i feltet sammenlignet med tidligere år (12,4, 1,8 og 8,5 kg per dekar). Vannføringen siste rapporteringsår var hele 390 mm (to snøsmeltingsperioder) mot gjennomsnittet på 281 mm i perioden 1993 til 2001. Tap av nitrogen per dekar dyrka mark var 2,4 kg siste rapporteringsår mot gjennomsnittet på 2,3 kg for perioden 1993 til 2000. Tap av fosfor per dekar dyrka mark var 49 g siste år mot gjennomsnittet på 41 g for perioden 1993 til 2000. Nær 70 % av tapene av nitrogen og fosfor er knytt til snøsmelting. Tap av suspendert tørrstoff per dekar dyrka mark var 15,7 kg siste år mot gjennomsnittet på 7,5 kg for perioden 1993 til 2000.