Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Johanne Kjuus Nils Øyvind BergsetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
.Precision agriculture (PA) may be defined as using the best available technologies to tailor soil and crop management to fit the specific conditions found within an agricultural field or tract (Johannsen, 2001). Knowledge about soil variation within fields is thus a prerequisite for optimum PA. The use of sensors which measure electrical conductivity (EC) has been introduced as a promising way of mapping within-field variation in soil properties. In this paper we present relationships found between EC and both clay content and ignition loss (SOM) of some morainic loam soils in SE Norway. Measurements of EC at Møystad (60°47"N, 11°10"E, altitude ca.150 m) correlated well with clay content. Despite the rather narrow range of clay content at Møystad (11-17%), EC measurements accounted for about 70% of the variation. The use of EM38 in the horizontal position gave the best prediction in the upper two layers, whereas measurements in the vertical position fitted best to data from the deepest layer (40-60 cm). This is reasonable, since the instrument has its deepest range in the vertical position. Ignition loss in the upper layer was 5-8% at Møystad. There was no significant relation between EC and ignition loss in the upper layer, when EC was measured with EM38 in the vertical position. When EC was measured horizontally, about 24% of the variation in ignition loss was reflected by the EC of the soil. One should, however, take into account that ignition loss and clay content were positively correlated with each other (r=0.382), so that the result may in fact have been due to variation in clay content. We also measured EC at Kise Research Station (60°46"N, 10°48"E, altitude ca.130 m), where we selected five points across a field with a particularly large gradient in ignition loss. Here EC correlated positively with clay content, but this was not statistically significant (R2=0.576, p=0.137). With ignition loss, however, EC showed a strong positive correlation (R2=0.878, p=0.019). Inclusion of both clay content and ignition loss in a two-predictor regression model, with EC as the dependent variable, showed that the conductivity measurements depended almost completely on clay content and ignition loss for the selected points at Kise (R2=0.981, p=0.019). However, the predictors were positively intercorrelated here as well (r=0.517), which may make the statistical approach questionable. We also admit that the number of data points was very low. Nevertheless, the results clearly illustrate the potential of EC measurements for mapping soil variation.
Forfattere
Audun KorsæthSammendrag
.Dense datasets are required to describe within field variation precisely. Sensor techniques appear to be promising to reduce labour, time and costs compared to traditional methods of sampling and analysis. Relationships found between soil apparent electrical conductivity (ECa) and available N, pH and soil moisture under spring barley on morainic loam in SE Norway are presented. Measurements were conducted in a 160 m long field trial, established in barley in 2002 at Kise Research Station (60°46"N, 10°48"E, 130 masl). The trial had 20 replicate blocks containing five N-level treatments (0, 60, 90, 120 and 150 kg N ha-1, given as calcium ammonium nitrate). Each plot was 1.5 x 8 m. Soil samples were taken from all five treatments in three selected blocks at 0-15 cm depth, shortly before fertilizing/sowing (10.05.02) and then at two week intervals until the beginning of July (23.05, 06.06, 20.06 and 04.07). Analyses comprised nitrate-N, ammonium-N, pH and water content. At each sampling, ECa was measured in the same plots, using a magnetic dipole soil conductivity meter (EM38, Geonics Ltd., Canada). The device was operated manually in both horizontal (EMh) and vertical (EMv) modes. Linear regressions showed that both EMh and EMv correlated well with the measured variables. All the relations were significant (p
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
I fire feltforsøk i vårkorn som varte fra 1993 til 2000, ble oppspirte ugras på forsommeren relatert til frøbanken om høsten 1993, 1996 og 1999. Prosent oppspirte ugras fra frøbanken varierte avhengig av ugrasart, jordarbeiding og ugrassprøyting. Variasjon i været på ulike steder og år påvirket oppspiringa. Temperatur før såing og nedbør etter såing var viktig for oppspiring av mange arter. For totalt antall ugras påvirket vintertemperaturen oppspiringa.
Forfattere
Hans Martin HanslinSammendrag
Renseparker blir primært anlagt for å støtte opp om naturlige renseprosesser for avrenningsvann, men er også et viktig bidrag til biologisk mangfold i jordbrukslandskapet på Jæren. Artikkelen tar for seg problemstillinger knyttet til moderne jordbruk og biologisk mangfold i våtmarker. Resultater fra en undersøkelse av renseparker på Jæren presenteres og muligheter for å legge bedre til rette for biologisk mangfold i renseparkene diskuteres.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Årleg gjødsling med minimum 10 kg kalium pr dekar er naudsynt for å oppretthalde avlingsnivået i økologisk dyrka eng på kaliumfattig jord. Kaliummangel i timotei er først synleg når konsentrasjonen av kalium kjem under 1,5%. Husdyrgjødselmengdene på eit økologisk drive gardsbruk er moderate. Tilførselen av kalium vert dermed liten, og innhaldet av både timotei og kløver vert redusert. 5 kg kalium pr dekar i tillegg til 3 tonn gylle vil betre situasjonen mykje.
Sammendrag
During a period of five years (1998 - 2002), 26 strawberry cvs and 5 selections were tested for resistance to crown rot. Cold stored plants inoculated with zoospores of Phytophthora cactorum were used in all experiments. The results showed that resistance to P. cactorum vary greatly between cvs, and the most resistant ones were Senga Sengana, Induka, Melody, Glima, and Bogota, while the most susceptible were Tamella, Inga, Evita and Jonsok. The results were compared to those obtained by other authors, and there were clear indications that the genetic background affects the degree of susceptibility to P. cactorum. Many of the most resistant cvs descend from Senga Sengana (e.g. Bounty, Glima, Induka and Melody), and several of the most susceptible cvs have common parentage (e.g. Inga, Tamella, Elsanta and Evita). In a resistance test of the progeny from two separate crosses between a resistant and a susceptible cv. 61 and 65 % of the offspring were intermediately to very susceptible, and 17 and 13 % were resistant at the level of Senga Sengana. Hence, there is a high risk of losing offspring with high levels of resistance if selection for resistance to crown rot is not performed at an early stage in a breeding programme.
Forfattere
Ingerd Skow HofgaardSammendrag
Plantenes overvintringsevne er en begrensende faktor for grasproduksjon i nordlige jordbruksområder. Flerårig raigras (Lolium perenne L.) har gode agronomiske egenskaper men viser en generelt dårlig evne til å overvintre og blir derfor lite dyrket i Norge. Snømugg eller Microdochium nivale (synonym Fusarium nivale) kan gjøre stor skade i korn og gras, særlig i kalde og tempererte strøk. Dette er den mest utbredte overvintringssoppen på flerårig gras i Norge. Dette arbeidet omhandler hovedsakelig studier av den sjukdomsfremkallende evnen til ulike isolater av M. nivale og dessuten hvordan resistens mot snømugg varierer mellom ulike sorter og genotyper av flerårig raigras. Noen forsøk er utført med høsthvete. Resistens mot snømugg ble beregnet som gjenvekst av plantene etter inokulering med M. nivale og inkubering ved lav temperatur under et simulert snødekke. For å finne frem til egenskaper ved soppen som er avgjørende for dens grad av aggressivitet, undersøkte vi mycelvekst på potet dekstrose agar (PDA), på avkuttede bladsegmenter og i grasplanter under inkubering. Aktivitet av sopp-proteiner utskilt i et magert medium med cellevegger fra raigras som karbonkilde ble også studert. Vi har også studiert effekt av plantealder og herding på resistens mot snømugg og uttrykk av gener som koder for patogenese relaterte proteiner (PR-proteiner) i flerårig raigras. Resistens mot snømugg økte med plantealder. Herda og uherda planter av samme alder hadde lik resistens mot snømugg. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom plantenes uttrykk av PR-gener og grad av snømuggresistens. Flerårig raigras og høsthvete ble behandlet med de potensielle forsvarsaktivatorene benzothiadiazole (BTH) og kitosan for å øke plantenes resistens mot snømugg. Ingen positiv effekt ble funnet på snømuggresistens i flerårig raigras etter behandling med BTH eller kitosan, mens det i noen av forsøkene med høsthvete ble funnet en økt resistens mot snømugg etter behandling med kitosan. Økt uttrykk av gen som koder for kitinase ble funnet i høsthvete etter behandling med kitosan og etter inokulering med M. nivale. Vi har studert overvintringsegenskaper i felt og resistens mot ulike typer av vinter-stress under kontrollerte klimaforhold i en fullsøskenfamilie av flerårig raigras. De ulike genotypene viste signifikante forskjeller i toleranse mot frost og isdekke, resistens mot snømugg og overvintringsevne i felt. Rangering av genotypene i henhold til deres resistens var ikke lik for de ulike stress faktorene som ble testet, noe som kan tyde på at resistens mot de ulike faktorene hovedsakelig styres av separate gener i fleråring raigras. Kuldeherding ser ut til å påvirke genotypene ulikt, da ingen eller kun svake korrelasjoner mellom uherda og herda planter ble funnet for snømuggresistens og frosttoleranse. Resistens mot frost og snømugg samt overvintringsevne i felt økte noe med økt plantestørrelse. Våre resultater viste svake, positive korrelasjoner mellom plantenes overvintringsevne etter den første vinteren i felt og deres frost og snømuggresistens, mens ingen korrelasjoner ble funnet mellom resistens mot ulike vinter-stress faktorer målt under kontrollerte klimabetingelser og plantenes overvintringsevne etter den andre sesongen av feltforsøket. Plantenes overvintringsevne er sammensatt av flere egenskaper og kan derfor være vanskelig å forutsi ved å måle plantenes resistens mot ulike vinter-stress faktorer i separate forsøk. Kartleggingen av resistens mot ulike vinter-stress faktorer som er gjort i denne fullsøsken-familien er et nyttig grunnlag til bruk i videre studier av egenskaper som er viktige for en god overvintring av flerårig raigras.
Forfattere
Stephen Woodward Jan Stenlid Marco Michelozzi Halvor Solheim B. Karlsson Panaghiotis TsopelasSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag