Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Peder Gjerdrum Jo FlaatSammendrag
Denne rapporten gir noen korte glimt fra prosjektet Tørkeutvikling, som ble gjennomført ved Moelven Van Severen i periode 2001-02 med faglig støtte fra Skogforsk. Det er beskrevet hvorledes prosjektet ble lagt opp og gjennomført, om emner som ble diskutert, undersøkelser som ble gjennomført, kunder som medvirket, prosedyrer som ble gjennomgått osv. Prosjektet ble gjennomført som et seminar med tolv faste deltagere, som møttes til fire (hvorav tre er gjennomført idet rapporten skrives) to-dagers samlinger og med programmert aktivitet i de mellomliggende perioder. I rapporten er aktivitetene for en stor del dokumentert ved hjelp av bilder og figurer. Seminaret har ledet frem til en omforenet oppfatning av innholdet i og betydningen av begrepet tørkekvalitet. Effekten av den behandling treet gis under produksjons-gangen er gjennomgått, og det er innført ensartet utstyr og praksis for måling. Problemer og reklamasjoner med tilknytning til tørkekvalitet er redusert i perioden. Fra alle involverte ledd er det uttrykt tilfredshet med resultatet av seminaret.
Sammendrag
Artikkelen gir en oversikt over tørråtesoppen og dens skadevirkning. Symptomer, soppens biologi og strategier for bekjempelse er beskrevet.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Ugras regnes som all uønsket vegetasjon som konkurrerer med kulturplantene om plass, lys, vann og næring. Men plantene kan også regnes som ugras selv om de ikke direkte konkurerer med kulturplantene, his de ellers skjemmer vokseplassen, for eksempel i et grøntanlegg
Sammendrag
Forsøksreultater viser at det er stort potensiale for videreutvikling av metoder i kontrollen av ugras i juletrekulturer. En kombinert bruk av Roundup og Tell har i praksis vist seg å gi et godt resultat. Jorddekkende vegetasjon av kløver eller gras bør ikke brukes nærmere enn 30 cm fra juletreplantene de første tre årene. Svart plast hindrer ugrasvekst og fører til høyere jord-temperatur og økt tilvekst i juletrærne.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
I et seksårig omløp med åpen åker og 3-årig gras-kløvereng ved økologisk dyrking, nådde tørrstoff av ugras i prosent av total biomasse sitt høyeste nivå i grønnfôr med gjenlegg og raigras/fôrraps, og sitt laveste nivå i bygg med underkultur. Frøbanken av tofrøblada frøugras hadde sitt maksimum året etter 3 år med åpen åker, og sitt minimum året etter 3 år med eng. Frøbank av tofrøblada rotugras utgjorde bare 2-3% av samlet frøbank. Frekvens av åkertistel i dyrkingsarealene økte fra 0% ved starten av registreringene i 1992, til ca. 13% 1999 i 1998. - Tofrøblada, flerårige ugras er hovedsakelig knyttet til kantsonene, men ugras med fnokk på frøet, som for eksempel åkertistel, også til dyrkingsarealene. Frøugras er fordelt nesten bare i dyrkingsarealene.?????
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
D.O. Eide Arve ArsteinSammendrag
To slåttar tekne til normal tid gjev større avling og betre fôrkvalitet enn ein sein slått ved same gjødsling. Tradisjonell intensiv drift utnyttar såleis gjødsla betre enn om ein brukar all gjødsla på ein gong og haustar berre ein slått. Kvaliteten på haustbeitet var god i begge høve, og mineralinnhaldet i graset var høgt nok uansett gjødslingsstyrke. Eit "beite-einslått-beite"-opplegg kan vere aktuelt for dei som ynskjer ei noko mindre arbeidsintensiv drift på garden
Sammendrag
Ut fra to års forsøk viser det seg vanskelig å gi konkrete råd om valg av gjødslingsstrategi. Resultatene viser likevel at to gangers delgjødsling ser ut til å gi noe bedre avling enn en gangs delgjødsling.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort John Ingar Øverland Sigbjørn LeidalSammendrag
I tre forsøk på sørøstlandet i 2000-2001 ble ulike halmbehandlingsmetoder etter tresking prøvd ut. Forsøket viste at hvis halmen blir liggende igjen urørt i strenger etter frøtreskinga vil plantenes vekst bli hemmet og frøavlingen året etter sterkt redusert. For å unngå avlingsreduksjon må frøhalmen etter andregangs tresking enten spres jevnt utover enga ved hjelp av treskerens halmkuttingsutstyr og/eller med traktormontert halmsnitter, eller frøhalmen må brennes eller fjernes like etter tresking. Hvis det er stubbet høyt ved frøtresking vil en behandling som inkluderer snitting av stubb ha positiv virkning på frøavlingen. I middel av tre forsøksfelt ble de høyeste frøavlingene produsert på ruter hvor stubb og halm enten ble brent eller snittet like etter tresking. Brenning av stubb, gjenvekst og kuttet eller ubehandla halm om våren kan skade plantene på grunn av stor varmeutvikling, og bør av den grunn unngås.
Forfattere
O. PrestvikSammendrag
Skolens nærområde bør tas i bruk i undervisningen i geofag. Det er flere mulige vinklinger på undervisningen: Landskapet, utnyttelsen av georessurser (pukkverk mv) og økologisk betydning (næringsrik eller næringsfattig voksegrunn for planter) er noen. Jord bør trekkes sterkere inn i undervisningen i tillegg til berggrunn og stein. Dette fordi jord spiller en så viktig både teknisk-økonomisk og økologisk rolle, samtidig som vi finner interessant variasjon i avsetninger og egenskaper de fleste steder. Kornstørrelser i jord blir viktig hvis vi skal drive konkret undervisning om materialet jord og kunne snakke om egenskaper ulik jord har. Er det lite eller ikke noe leir i jorda, kan elevene gjøre en enkel sikteanalyse for å få tallmessig uttrykk for kornstørrelsesfordelingen. Det foreslås å bruke sikt med 2mm og 0,25 mm maskeåpninger. Tre læreprogrammer som er utviklet, er omtalt i rapporten. Det er JORD, som tar for seg jords mange funksjoner, NORSKE JORDARTER og JORDA OG PLANTENE.