Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Settepoteter av god kvalitet er en av de viktigste forutsetningene for å lykkes med kvalitetsproduksjon av poteter. Denne artikkelen gir bakgrunnskunnskap omkring temaet fysiologisk kvalitet og oppsummere noen av de viktigste resultatene fra det 5-årige prosjektet "Optimal fysiologisk kvalitet hos settepoteter - forberedelser mot et åpnere marked". Målet har vært å gi potetdyrkerne bedre muligheter for å styre den fysiologiske kvaliteten av sine egne poteter, og derigjennom øke verdien av den norske potetproduksjonen. Prosjektet har vært finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Forskningsmidler over Jordbruksavtalen og Norges Forskningsråd, og har vært gjennomført i samarbeid med Bioforsk Nord, forsøksringene og settepotetbransjen. Det vises til Jord og Plantekultur 2010 (Bioforsk Fokus 5(1)) for en mer omfattende beskrivelse av resultatene fra prosjektet.
Sammendrag
På oppdrag for Vestby kommune har Bioforsk Jord og miljø foretatt prøvetaking av bekk og drensvann nedenfor det nedlagte deponiet på åmodt ved Hølen i Vestby. Deponiet var i drift fra 1957- 1978, og det ble deponert husholdningsavfall, industriavfall og slam. Deponiet er godt overdekket med leir-holdige jordmasser og tidligere vurderinger tilsier ingen konflikt mellom deponiet og dagens arealbruk. Det er god avskjæring av overvann, og liten innstrømning av grunnvann til deponiet. Sigevann fra deponiet slippes ut i åmodtbekken sammen med vann fra nedbørfeltet oppstrøms deponiet. Tidligere undersøkelser har ikke påvist utslipp av gass fra deponioverflaten. Etter krav fra Fylkesmannen høsten 2006, er det satt opp et overvåkningsprogram for å følge opp sige-vannspåvirket vann, samt resipienten som er åmodtbekken. Bioforsk Jord og miljø har vært ansvarlig for prøvetaking og oppfølging av deponiet i 2009.
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
Presentasjonen tok for seg erfaringer med ferdigplen på golf- og fotballanlegg med denne disposisjonen: Arts og sortsvalg Etableringshastighet Temperatur Jord Gjødsling Bioforskprosjekt: Engrapp eller raigras? Ferdigplen på golfbaner Filt og sjikt Tørkeflekkproblematikk Vasket eller uvasket Skjøtsel etter legging Thick turf Reveted bunkers og annen spesiell anvendelse
Forfattere
Trine EggenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
To bioforskarar tok turen til Finland og universitetet i Helsinki for å diskutere prosjektsamarbeid over landegrensene. Dei vart imponert over måten finnane jobbar på , og kva ressursar dei har tilgjengeleg.
Sammendrag
Dette er en kort beskrivelse av været i vekstsesongen 2010 basert på data registrert ved Bioforsks klimastasjoner og noen detaljer hentet fra klimatologiske oversikter utgitt av Meteorologisk institutt.
Forfattere
Line Meinert RødSammendrag
Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) er et nasjonalt overvåkingsprogram som ble startet i 1992. Programmet administreres fra Bioforsk Jord og miljø, Ås, og finansieres av Statens landbruksforvaltning. I de fleste nedbørfeltene som inngår i overvåkingen bistår bøndene med opplysninger om jordbruksdriften på skiftenivå. Her presenteres noen resultater fra de ulike feltene med fokus på bruk av husdyrgjødsel. Fosforavrenning til vann og vassdrag er på dagsorden, og normene for fosforgjødsling er blitt redusert innen mange kulturer. I de fleste JOVA-feltene ser det ut til å være en nedadgående trend når det gjelder gjødslingsmengder, men det gjødsles fortsatt mye i felt med betydelig husdyrproduksjon .
Sammendrag
I "Fusariumprosjektet" ved Bioforsk Plantehelse har vi i løpet av en 4 års periode (2006-2009) samlet inn kornprøver fra partier med norskprodusert havre og vårhvete med tilhørende opplysninger om klima og dyrkningsmessige forhold. Kornprøvene er videre analysert for innhold av 17 ulike mykotoksiner. Ved å sammenstille og analysere data og informasjon om de ulike kornprøvene, har vi kartlagt ulike faktorer som kan ha betydning for utvikling av mykotoksiner i kornet. Dataene er videre brukt for å utvikle varslingsmodeller for Fusarium-mykotoksiner i korn, og for utprøving av ulike hurtigmetoder som er utviklet for å måle innhold av mykotoksiner i korn.
Sammendrag
Veksthusmellus (Trialeurodes vaporariorum) og rosermjøldogg er to problematiske skadegjørere i veksthusroser. Det har vist seg at kontinuerlig belysning kan brukes for å redusere problemene med rosemjøldogg, men hva vil skje med veksthusmellusa når lyset står på hele døgnet? For å undersøke dette fulgte vi derfor en generasjon mellus på roser "Passion" som fikk enten 1) kontinuerlig lys eller 2) det lysregimet som normalt brukes i roseveksthus (vanligvis 20 timer lys). Under disse 2 lysregimene sammenlignet vi egglegging, utvikling og overlevelse hos veksthusmellusa. Kontinuerlig lys reduserte overlevelsen fra egg til voksen med ca. 30 % i forhold til mellus som hadde fått 20 timer lys. Færre hunner la egg, hver hunn la færre egg og de levde kortere når de ble belyst hele døgnet. Utviklingstiden fra egg til voksen ble lite påvirket av lysregimet.
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Bioforsk har i 2009 gjennomført et prosjekt for Oslo kommune der alle private avløpsrenseanlegg i området Brekke til Skar i Maridalen i Oslo kommune har blitt befart og tilstandsvurdert. I den forbindelse var det ønskelig at avløpsrenseanleggene på Vann- og avløpsetatens (VAVs) eiendommer i Maridalen også skulle tilstandsvurderes. Dette gjelder fire eiendommer i det aktuelle området; Engelsrud, Svingen, Bjørnholt og Hakloa. Tre av anleggene er likt utformet med oppstrømsfilter etablert som forsøksanlegg i 2001. Dette gjelder anleggene på Engelsrud, Svingen og Hakloa. Anlegget på Bjørnholt er ikke av samme type. Det ble gjennomført befaring på alle de fire eiendommene i november 2009. I tillegg til at gråvannsrenseanleggene ble kontrollert, ble også tett tank for toalettavløp kontrollert og drikkevannsbrønn registrert på alle eiendommene.