Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Bruk av næringsrikt plantemateriale som jorddekke ved dyrking av grønnsaker, er en aktuell måte for å tilføre plantene næring samtidig som det bidrar til å bekjempe ugras. Forsøk har vist at metoden gir betydelig avlingsøkning, når det tilføres tilstrekkelige mengder materiale relativt tidlig i sesongen. To gangers tilførsel øker avlingsgevinsten, men kan også øke risikoen for utvasking av nitrogen. Arealbehovet for dyrking av dekkematerialet kan reduseres ved å utsette planting av grønnsakene.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Sawmill recovery might be improved by pre-conversion sorting of logs to obtain more homogenous timber quality suitable for specified products. To enhance the knowledge of factors influencing timber quality, 670 spruce trees from 11 mature stands were observed during harvesting and timber processing. By means of factor analysis several knot and resin pocket properties were reduced to two principal components, one representing the knots and another for resin pockets. The number of independent variables are not easily reduced, leaving a possibility of applying several of the characteristics of the logs, the trees and of the stands in finding an efficient log sorting algorithm.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Beskrivelse av erfaringer mht. størrelse av krymping, kuving, vri mv. ved tørking av bartrelast. Formler for midlere deformasjon og for spredning er oppgitt
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Rapporten er en sluttrapportering fra gårdskomposteringsprosjektet i Nordland. Hovedmålet med prosjektet var at bønder i Nordland skulle ha tilgang på faginformasjon for å kunne kompostere organisk produksjonsavfall fra gårdsbruket miljømessig og økonomisk forsvarlig. 4 forsøksverter prøver ut forskjellige løsninger, i tillegg til forsøk på Vågønes forskningsstasjon. Det ble etablert 3 demonstrasjonsfelt for å vise kompostens gjødselvirkning, og arrangert markdager på brukene høsten 2001. Anlegget hos forsøksvert som komposterer innsamlet våtorganisk avfall sammen med gårdsavfall i en binge med mekanisk lufting beskrives. Forsøk med kompostering av gamle rundballer viste at kompostering er avhengig av tilsetting av strukturmateriale. Forsøk med forskjellige løsninger for lufttilførsel ved rankekompostering viste at gårdsavfallsmasser ofte blir tette, og at jevnlig snuing blir nødvendig for å sikre aerob prosess. Lønnsomheten ved kompostering er lav, og investeringer og arbeidsforbruk må holdes på et lavt nivå. Kompostering av gårdsavfall er imidlertid et hensiktsmessig og miljømessig bra avfallshåndteringssystem. Det er størst interesse for kompostering hos gardbrukere som driver økologisk, da disse har minst muligheter til å erstatte ressurser som finnes på gården med innkjøpt kunstgjødsel. Ved mottak av innsamlet våtorganisk avfall på gården er økonomien helt avhengig av godtgjørelse for mottak av avfallet, tilsvarende 500-1000 kr.pr. tonn. Billige anlegg for kompostering skisseres i prosjektrapporten.
Forfattere
Svein Ole BorgenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten drøfter norsk RÅK-industri langs tre hovedlinjer; først hvor stor betydning RÅK-produksjonen har for norsk økonomi, dernest hvordan RÅK-industrien er sammensatt og hvor konkurranseutsatt den er, og til sist hvilke tilpasningsstrategier som norske RÅK-bedrifter velger. RÅK-industrien utgjør en betydelig del av norsk næringsmiddelindustri. Vi har anslått årlig omsetning til 12,4 milliarder kroner dersom øl og mineralvann holdes utenfor, og 21,2 milliarder når denne varegruppen inkluderes. RÅK-produktene utgjør 30 % av den samlede omsetningen av nærings- og nytelsesmidler (inkludert øl og mineralvann) i Norge. Videre har vi dokumentert at norsk RÅK-industri er av stor betydning for norsk landbruksproduksjon. Vi har bl.a. beregnet at norsk RÅK-industri avtar om lag 15 % av norsk melkeproduksjon, 9 % av samlet eggproduksjon og 10 % av frukt og bærproduksjonen. Norsk RÅK-industri er svært sammensatt mht. størrelse, produksjonsmetoder, råvareforbruk og råvareintensitet. Bedriftene har ulike forutsetninger for å erverve varige konkurransefordeler, og må velge ulike konkurransestrategier. Vår rapport gir ikke et utfyllende bilde av mangfoldet. Vi har konsentrert oss om råvareintensitet som en indikator på bedriftenes følsomhet for endringer i relative råvarepriser. Produkter hvor råvarekostnadene utgjør en stor andel av totale kostnader kan sier å være mer utsatt for endringer i RÅK-ordningen enn produkter hvor råvarekostnadene utgjør en mindre del. Vi fant betydelig variasjon i råvareintensitet mellom ulike RÅK-produktgrupper. Margarin m/smør, drikkevarer av melk, iskrem samt pizza er mest eksponert for endringer i RÅK-regimet. Sauser, supper, sjokolade og sukkervarer befinner seg på den andre enden av skalaen, og er altså isolert sett minst eksponert for endringer i RÅK-ordningen. De fleste av disse produktene har til felles at de selges til forbruker i små enheter, og at merkevareprofilen har stor betydning. Variasjonen i råvareintensitet gir nyttig informasjon, men er likevel utilstrekkelig i en diskusjon om RÅK-produktenes konkurransestyrke. En viktig innsikt fra strategilitteraturen er at bedriftenes evne til å skaffe seg varige konkurransefordeler er et resultat av både bedriftsinterne forhold (ikke minst kjernekompetanse) og eksterne forhold (faktiske muligheter og trusler på bedriftenes konkurransearena). I den siste delen av rapporten illustrerer vi variasjonsbredden i norsk RÅK-industri ved å gå nærmere inn på tre viktige grupper av RÅK-produkter; pizza, bakervarer og sjokolade/sukkervarer.
Redaktører
Severin WoxholttSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Severin WoxholttSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn G. AndersenSammendrag
NILFs kontokodeplan for landbruksregskap er en bransjekontokodeplan tilpasset NORSK STANDARD NS 4102 Ramme for kontokoder og regnskapsoppstilling fra 1998 og dekker konteringsbehovet for landbruksforetak med begrenset regnskapsplikt. Kontokodeplanen er utarbeidet som en kontokodeplan for skatteregnskap slik at det for de enkelte kontokoder og underkontokoder er angitt tilhørende postnumre i Næringsoppgave 1 for næringsdrivende med begrenset regnskapsplikt (RF-1175). En kontokodeplan kan gjøres generell slik at underkontokoder og delvis kontokoder kan defineres etter behov, eller den kan gjøres spesiell slik at en rekke underkontokoder er definert uten at de er aktuelle i det spesielle regnskapet. For et melkeproduksjonsbruk er det for eksempel ikke behov for de fleste av de kontokoder og underkontokoder som omfatter planteproduksjon eller andre dyreslag enn storfe. NILF har valgt å gjøre kontoplanen spesiell slik at for eksempel salgsinntekter for slakt av storfe og slakt av gris skal konteres på ulike underkontokoder. At kontoplanen er spesiell både forenkler eventuelt bokettersyn, letter overgangen til driftsregnskap og forenkler muligheten til å sammenligne regnskap fra ulike bruk. Ulempen med en spesiell kontokodeplan, er at planen blir voluminøs og at det blir flere kontokoder og underkontokoder å holde rede på.
Forfattere
Brita ToppeSammendrag
Helt tilbake til 1700-tallet har planteprodusenter brukt kopper ved bekjempelse av plantesykdommer. Mange av kopperpreparatene er byttet ut med mer effektive midler, men fortsatt kan kopper være en aktuell del av ulike bekjempelsesstrategier