Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Forbrukarane ynskjer plommer dyrka med lite bruk av plantevernmiddel. For å unngå høge tap av plommer under omsetnina av rote,har ein prøvd ut om ekstra sprøyting med kaslium kan vera eit alternativ til bruk av soppmiddel. Ein har samanlikna verknaden av kalsium tidleg i sesongen, seint i sesongen, tilførsel gjennom heile sesongen, soppsprøyta og usprøyta på fruktkvalitet og svinn. Det var ingen signifikante skilnader på kvalitetseigenskapar som refraktometerverdi, syreinnhald, fastleik og farge mellom dei ulike handsamingane. Men frukter som hadde fått kalsium tidleg i sesongen var noko fastare og hadde noko dårlegare fargeutvikling enn andre frukter. Bladgjødsling med kalsium reduserte rotninga etter hausting, men det var ikkje signifikante skilnader mellom tilførsel tidleg eller seint i sesongen.
Forfattere
P. I. KraftSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – Undersøkelse av nedlagt deponi, Gundersby, Sør-Odal kommune.
Petter Snilsberg
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter Snilsberg Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Problemstillingen som behandles i rapporten er valg av strategi for ungskogpleie i naturlige foryngelser av gran hvor konkurransen fra løvtreoppslag varierer fra middels til ekstremt høyt. Utgangspunktet er resultater fra feltene Skallevoll i Vestfold, samt Brekkeskog og Eldor i Ås, som ble etablert mellom 1985 og 1994. Dessuten er publiserte og i begrenset grad også upubliserte resultater fra tilsvarende andre felt, diskutert. På middels bonitet er det ofte mulig å vente med ungskogpleien til grana har nådd to meters høyde og da helrydde feltet. Dersom vedproduksjon er ønskelig, kan det eventuelt settes glissen skjerm med 600 til 800 stammer/ha som avvirkes etter 10-15 år. På høy bonitet som ofte har tette løvoppslag, er en tidlig regulering av løvoppslaget nødvendig for at ungskogpleien skal bli effektiv. Løvoppslaget bør reguleres til 4000-5000 stammer/ha før grana har nådd en høyde på 0,5 meter. Etter 4-5 år kan det være nødvendig å tynne i skjermen som kan avvikles når grana har nådd en middelhøyde på to meter. Dersom forholdene ligger til rette for vedproduksjon eller om det er muligheter for produksjon av sagtømmer, er alternativet at skjermen glisnes ut til mellom 800 og 1000 stammer/ha. Beslutningen om avvirkning av denne ligger da ca. 10 år fram i tiden. Dersom den da avvirkes, vil den negative effekten på granas vekst være merkbar om skjermtrærne er hengebjørk, anslagsvis 30-40 % nedgang i høydevekst, og sannsynligvis betydelig mindre om de er dunbjørk. Kvaliteten på skjermtrærne må være meget bra om det skal satses videre på produksjon av sagtømmer.
Forfattere
Alhaji JengSammendrag
Presentation to The African Development Bank Tunis, 2 May 2004
Forfattere
Alhaji S. JengSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vegard GundersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag