Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Christer Magnusson Bonsak HammeraasSammendrag
Nålnematoden Longidorus elongatus er allment forekommende i Norge og mange kulturvekster er gode vertsplanter. Nematoden er virusvektor, men er også en viktig primær skadegjører i jordbær. Nematodeangrepet gir dårlig vekst og plantedekning, redusert avling og mindre antall utløpere. Angrepne rotspisser blir kølleformet. Skadeterskelen er 3-5 individer per 250 gram jord, og det regnes med et avlingstap på 50% ved en nematodetetthet på 100 individer. Nematodetall på 600 individer per 250 gram jord gir totalskade i jordbær. Andre kulturplanter som skades er kepaløk, purre, knollselleri, rødbeter, raigras, solbær og rips. Nålenematoden er en regulert skadegjører og i utgangspunktet skal jord for produksjon av sertifiserte jordbærplanter være fri for L. elongatus, men stiklingsproduksjon av sertifiserte planter på plastduk er tillatt ved lave nematodetettheter. Et viktig forebyggende tiltak mot nålnematoder, i tillegg til bruk av sertifisert plantemateriale, er jordprøvetaking for nematoder før nye jordbærfelt etableres. For å redusere skader av nålnematoder på infiserte arealer er det viktig å brakklegge eller å bruke ikke-vertsplanter som bringebær, erter, havre, rabarbra, hvitkål og rug i vekstskiftene. Flere ugras er vertsplanter og ugraskontroll er derfor en viktig faktor som må vektlegges.
Forfattere
Ragnhild Nærstad Arne Hermansen Vinh Hong Le Jafar Razzaghian Andrew Dobson Eldrid Lein MoltebergSammendrag
I 2003 startet et femårig prosjekt som omfatter vekstavslutning i potet. Foreløpige resultater fra forsøkene med vekstavslutning i sorten Folva viser at risdreping 14 dager før høsting reduserer mengden infektive risrester og jord ved høsting og dermed antall knollinfeksjoner sammenlignet med høsting på grønt ris med eller uten behandling med Shirlan (fluazinam) 7 dager før høsting. Likevel reduserte behandlingen med Shirlan (fluazinam) mengden infektive sporer i jord ved høsting sammenlignet med ubehandlet grønt ris. Vekstavslutningsbehandlingene hadde ingen innvirkning på mengden svartskurv og sølvskurv på knollene, men det ble klart mer skade i ledd som var lysgrodd trolig fordi knollene i disse var med fysiologisk modne.
Sammendrag
Studier av tørråtepopulasjonen i Norge fra 2003 bekrefter tidligere års undersøkelser at den er svært variabel både i genotype og fenotype. Andelen av metalaksyl-resistente individer har gått tilbake. Det er påvist en relativt stor andel isolater som tolererer å vokse på 100 ppm propamokarb, men det er ikke konstatert resistensproblemer i felt. Krysningstype A2 er ikike påvist blant 110 isolater fra Nord-Norge i 2004, noe som antyder at kjønna formering av tørråtesoppen er sjelden eller fraværende i denne landsdelen. Problemene med tørråte i Sør-Norge var mindre i 2004 enn i de foregående årene. Feltforsøk med ulike strategier i 2004 viste at en kunne bekjempe tørråte med godt resultat både med dynamiske fungiciddoser ved faste intervall og ved sprøyting etter ulike varslingsmodeller. Det var imidlertid vanskelig å påvise sikre forskjeller mellom de ulike strategiene.
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet. Ulike symptomer på svartskurv i potet blir beskrevet med tekst og bilder. Artikkelen omtaler også noen norske undersøkelser om utbredelse og skade av svartskurv i potet i Norge.
Forfattere
Kjell Mangerud Lars Olav Brandsæter Kjell WærnhusSammendrag
Denne undersøkelsen har som målsetning å finne klarere kriterier om det skal harves, når det skal harves, hvordan harva skal stilles inn og hvilke harvtyper og tindetyper som er optimale på forskjellige jordtyper. Videre skal en se på hvordan underkultuyr kan tilpasses ugrasharving. Resultatene første år er interessante, men det er for tidlig å trekke konklusjoner.
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Joralv Saur Anne Kjersti Bakken Thorbjørn Wikmark Tori FjeldSammendrag
I flerårige, fastliggende forsøk på Planteforsk Apelsvoll og Kvithamar undersøker vi hva traktortyngde, pløyedybde og kjøremåte ved pløying har å si for mellom anna flerårig ugras. Etter to år er det pløyedybde som har gitt størst utslag. Dyp pløying har gitt mindre ugras enn grunn pløying, men effekten er avhengig av ugrasart. Pløyemåte og traktortyngde, i motsetning til pløyedybde, vil virke mest indirekte på ugraset gjennom å påvirke fysiske og biologisk forhold i jorda. Vi har fått enkelte utslag også for treaktortyngde og pløyemåte, men vi vil avvente denne diskusjonen fram til vi har mer resultat.
Sammendrag
Tre norske prototypar av det danske programmet Plantevern Online blei testa i til saman 16 feltforsøk i 2003 og -04. I dei tre prototypane blei høgt, medium og lågt effektkrav lagt til grunn. Prototypen med medium effektkrav gav tilråding om dosar som varierte fra 30 til 100% av standard dose. Gjennomsnittleg reduksjon over felt var 38%. Prototypen med høgt effektkrav gav tilrådingar som altfor høge dosar. Tilrådingane frå prototypen med lågt effektkrav, gav ein gjennomsnittleg dosereduksjon på 75% av standard dose. Dette resulterte i signifikant dårlegare ugrasverknad samanlikna med dei andre prototypane. Likevel var ikkje ugrasdekninga rett før tresking signifikant ulik etter bruk av tilrådingane frå dei tre prototypane. Det var heller ingen signifikant skilnad i avling mellom prototypane. resultata fra desse forsøka tyder på at prototypen med medium effektkrav trygt kan brukast i praksis.
Forfattere
Ricardo Holgado Stig AnderssonSammendrag
Korncystenematoder (Heterodera spp.) er et kompleks av arter og patotyper med forskjellige vertsplanter og skadelighet på kornsorter. I Norge viser det seg så langt å være vanlig havrecystenematode (Heterodera avenae) patotype Ha 11, H. avenae "svensk patotype Våxtorp" og rugcystenematoden (H. filipjevi) "svensk patotype vest". Biotest mot disse patotypene ble gjennomført. 37 kornsorter inngikk i testen. I bygg var Otira resistent mot H. avenae Ha 11, og det var lav oppformering i Edel og Iver. For H avenae Våxtorp populasjonen viste flere byggsorter lav oppformering uten å kunne betraktes som resistent. Byggsortene Gunilla, Iver, Pernilla og Sunita viste resistens mot H. filipjevi vest, og disse sortene viste lavere oppformering enn Baronesse. Av havre viste sorten Gunhild resistens mot H. avenae Ha 11, og Gunhild var også resistent mot H. filipjevi vest, i tillegg til at sorten viste lav oppformering av H. avenae Våxtorpspopulasjonen. Mot H. filipjevi vest finnes flere resistente havresorter. Vårhvete sorten Avans viste resistens mot både H. avenae Ha 11 og Våxtorpspopulasjonen. Mot H. filipjevi vest ble ingen resistens påvist i vårhvete. Testen viser at det finnes sorter på det norske markedet som kan benyttes for å holde korncystenematodene på et lavt nivå.
Forfattere
Ingerd Skow Hofgaard Åshild Ergon Birgitte Henriksen Hilde Kolstad Helge Skinnes Yalew Tarkegne Anne-Marte TronsmoSammendrag
Plantene har et forsvarssystem som blir aktivert når de gjenkjenner en angripende sjukdomsorganisme. Resistens mot sjukdommer kan også induseres eller aktiveres i planter når de utsettes for ulike typer av stress eller etter behandling med forskjellige stoffer (forsvarsaktivatorer eller elicitorer). Slike stoffer kan være syntetisk fremstilt eller ha en biologisk opprinnelse. I et prosjekt ved Planteforsk Plantevernet, ble ulike stoffer og preparater som antas å kunne indusere resistens i planter, undersøkt for deres evne til å redusere utvikling av Fusarium i aks av høsthvete. Stoffene ble valgt ut på grunnlag av resultater fra et forforsøk. I forforsøket ble frøplanter av høsthvete behandlet med ulike stoffer og deretter ble sjukdomsutvikling på bladsegmenter fra de behandlede plantene undersøkt etter inokulering med Microdochium nivale. Et bladgjødslingspreparat ga tydelig redusert utvikling av M. nivale i forforsøket. Det samme preparatet ga også reduksjon i utvikling av aksfusariose i veksthus- og feltforsøket ved behandling en uke før blomstring og inokulering med F. culmorum. I felt hadde høstet korn fra planter som var behandlet med det samme preparatet inntil 75% reduksjon i grad av Fusarium-infeksjon sammenlignet med korn fra ubehandlede planter.
Sammendrag
Et stort antall såkornprøver av bygg, havre og vårhvete har, hvert år siden begynnelsen av 1970-årene blitt analysert ved Frøkontrollen/Landbrukstilsynet for smitte av spireskadende sopper, hovedsakelig Fusarium, inkludert Microdochium nivale. Smitten er registrert som prosent angrepne korn i hver prøve. For å undersøke betydningen av klimaforhold i vekstsesongen for smittegrad i høsta kornavling, har årlig gjennomsnittlig smitteprosent fra 1970 til 2002 blitt sammenligna med temperatur og nedbør i mai, juni, juli og august fra disse årene. Betydning av smittegrad i såkornet året før er også undersøkt. 69% av variasjonen i smittegrad av Fusarium/M. nivale i bygg ble forklart ved faktorene nedbør i juli og smittegrad av Fusarium/M. nivale foregående år (signifikante positive effekter), nedbør i juni og temperatur i juli (signifikante negative effekter): I havre var nedbør i juli og smittegrad foregående år ansvarlig for 59% av variasjonen og i vårhvete ble 58% av variasjonen i smittegrad forklart ved faktorene nedbør i juli og smittegrad foregående år (signifikante positive effekter); nedbør i mai og temperatur i august (signifikante negative effekter). Det konkluderes med at nedbør i juli er viktigst for angrep av Fusarium i høste avling. I tillegg kan også smitte i såkornet (høsta foregående år) være av betydning.