Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
V. Alm O.A. Rognli Arild LarsenSammendrag
Målet med genkartlegginsprosjektet i engsvingel har vært å forbedre foredlingsmetodene i forgras. På vei mot et slikt mål har det blitt utviklet molekylære markører, produsert et genetisk koblingskart og egenskapene forst- og tørketoleranse har blitt kartlagt i engsvingel. Målet videre er å bruke denne informasjonen til å gjøre markørassistert seleksjon (MAS) for frost- og tørketoleranse. Artikkelen beskriver hvorfor en ønsker å gjøre genkartlegging i nettopp engsvingel, hva molekylære markører, genkart og QTL-analyse er, og resultater fra prosjektet "Identifisering av QTL for frost toleranse i engsvingel".
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Sluttrapport fra samarbeidsprosjektet Geodata på nett. Gjennomført av Statens kartverk og NIJOS med tilskudd fra Norges Forskningsråd.
Forfattere
Berit TennbakkSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten beskriver en modell for beregning av flateerosjon fra landbruksarealer, både for eiendommer og nedbørfelt. Modellen beregner også arealfordeling på ulike driftstyper. Datagrunnlaget hentes fra jordsmonnkart, Landbruksregisteret og søknader om produksjonstilskudd og miljøtiltak.
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Artikkelen oppsummerer resultater fra en del undersøkelser av gjødseleffekt av ulike typer kompost og slam. Fersk og umoden kompost har større nitrogeneffekt enn lagret kompost. Nitrogen i slam og slamkompost er lettere tilgjengelig enn nitrogen i kompost. Matavfallskompost har større fosforeffekt enn slam behandlet med fellingskjemikalier. Forsøk har vist at 1/3 av fosforet i kompost er blitt frigjort som plantenæring første år. Dette er ca 50% av fosforeffekten av husdyrgjødsel med tilsvarende innhold av P. Avhengig av P-innhold vil 2-3 tonn komposttørrstoff gi en gjødseleffekt på 3 kg fosfor første år.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Det er lite eksakt informasjon om gjødsling av jordbær i planteåret. I avlingsårene er gjødslingen basert på normtall ved bladanalyser 1. september. Dette er i alle tilfeller noe upresist, og det blir i artikkelen pekt på at man må utvikle normtall som kan brukes ved bestemte utviklingsstadier til planten i hele vekstsesongen.
Forfattere
D.A. Eide Arve ArsteinSammendrag
To slåttar tekne til normal tid gjev større avling og betre fôrkvalitetet enn ein sein slått ved same gjødsling. Dette er noko av resultatet som kjem fram i ein ny forsøksserie omkring gjødsling, tal slåttar og beiting på sauebruk som Forsøksringane i Sogn og Fjordane utfører saman med Planteforsk Fureneset fagsenter.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I juni ble det arrangert frøavlstreff på Landvik hvor fokus var satt på hvilke muligheter og begrensninger norsk engfrøavl står overfor i åra som kommer. i tillegg ble åpningen av Planteforsks nye sentrallager for foredler- og prebasisfrø behørig markert.
Forfattere
Erik ChristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Siden 1980 har Norsk institutt for skogforskning overvåket bestanden av granbarkbiller ved hjelp av feller med feromoner. Registreringen skjer i samarbeid med skogbruksetaten i 10 fylker i Sør-Norge og Trøndelag. Det er en tydelig tilbakegang i fangstene i alle fylkene, med unntak av Østfold og Akershus, hvor billebestanden har omtrent samme nivå som i fjor. I Sør-Norge sett under ett har billebestanden vist en nedadgående trend siden 1997. I Vestfold, Akershus, Østfold, Buskerud og Telemark er fangsttallene fortsatt høye; i enkelte kommuner meget høye. Kjølig vår og forsommer de senere årene har trolig virket negativt på billebestanden. Det har heller ikke forekommet større vindfellinger som har gitt billene mye ynglemateriale. Tross den relativt gunstige situasjonen er det grunn til å legge vekt på god skoghygiene.