Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Dag Røen Nina Heiberg Rolf NestbySammendrag
Åtte seleksjonar utvald for resistens mot raud rotròte vart testa i eit infisert felt. Alle seleksjonane hadde god feltresistens mot sjukdomen, og dei fleste seleksjonane kombinerte resistensen med betre avling, fruktstorleik og fastleik enn sorten Asker. Fruktkvaliteten var nær akseptabel for friskkonsum. Vi har derfor god von om å kunne lansere ein ny sort frå neste generasjon som kombinerar rotròteresistens med dagens krav til produksjons- og kvaliettseigenskapar. Vi testa også kor utsette dei nye norske bringebærsortane "Frosta", "Hitra", "Stiora", "Tambar" og "Varnes" er for raud rotròte. I ein test i potter med svært gunstige vilkår for soppen var alle sortane utsette. Når sortane vart planta i eit infisert felt ute såg det ut til at "Varnes" var svært utsett for sjukdomen, medan dei andre sortane synte ein viss feltresistens.
Forfattere
Terje GobakkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Molteberg Jan TangsveenSammendrag
En god fangvekst? Igangværende forsøk. Vekstvilkåra for fangvekstene. Forsøk med fangvekster - ulike grasarter, sorter og såmengder. Forsøk med såmåter for italiensk (toårig) raigras som fangvekst i ulike arter og sorter av korn. Forsøkene og erfaringene fra praksis tilsier at den optimale fangveksten er resultatet av en fin balanse mellom fangveksten og kornet gjennom vekstsesongen, og at det ikke alltid er like lett å oppnå denne balansen. En kan antyde at avlingsreduksjonen i kornet kan variere mellom 2-15 %. Normalt vil den ligge på 4-6 %. Et godt etablert fangvekstdekke (underkultur) reduserer proteinprosenten i kornet. For å sikre best mulig tilslag bør gras som fangvekst såes samtidig med kornet. Såmengden betyr noe for konkurranseforholdet mellom korn og fangvekst. Såmåte av fangvekster (italiensk raigras) som egen såing eller i blanding med kornet ser ut til å ha mindre betydning for kornavlingen, fangvekstdekke og tørrstoffavling sent på høsten. Toårig italiensk raigras er mest aggressivt. Flerårig (engelsk) raigras regnes som sikker å etablere i vårhvete og 2-radsbygg. Engsvingel og hundegras konkurrerer lite med kornet, og artene passer ikke i havre. Timotei konkurrerer lite med kornet, normalt 2-6 % i bygg.
Sammendrag
Bruk av Hydro N-tester i frøeng av Grindstad timotei kan gi nyttig informasjon om plantenes nitrogenstatus ved delgjødsling (midten av mai). I et år med lite legdepress (2001) var likevel behovet for nitrogen større enn det som ble anbefalt av Hydro N-tester. I middel av 5 felt på Sørøstlandet, med ulike N-mengder tilført ved vekststart, kom høyeste delgjødslingsmengde (5 kg N/daa) best ut avlingsmessig.
Forfattere
H. J. Netland LystadSammendrag
Målet med denne undersøkelsen har vært todelt: 1. Å dokumentere en eventuell nytteverdi av kornavrens i kompostering og gjøre kunnskapen om dette allment tilgjengelig. 2. Å dokumentere hvorvidt kompostering er egnet til å ødelegge spireevnen til frø av floghavre. Ødeleggelsen av spireevne dokumenteres i forhold til behandlingstid og tempertur. Forsøket ble gjennomført som et labskala komposteringsforsøk ved Jordforsk med våtorganisk avfall og bark i to parallelle komposteringsreaktorer. Komposten ble vendt ca ukentlig og vannet etter behov. Komposteringen ble avsluttet etter om lag 6 uker. Floghavrefrø ble sydd inn i doble kunststoffposer som er gjennomtrengelig både for vann og luft. Posene ble fordelt jevnt omkring i kompostmassen. Resultatene fra komposteringsforsøket viser at kompost med floghavre kan bli en næringsrik kompost. Det høye tørrstoffinnholdet gjør det mulig å kompostere sammen med våte fraksjoner. Etter 6 ukers kompostering hadde kompost som fikk kontinuerlig luft og høy temperatur blitt stabil og ca 79% av det organiske materiale var brutt ned. Komposten med lav temperatur og diskontinuerlig luft var ikke ferdig stabil og ca 69% av det organiske materiale var nedbrutt. Det var fortsatt synlige rester av kornavrens i komposten. Dette betyr at komposten må ettermodnes mer før den er ferdig. Alle floghavrefrøene som ble behandlet i komposten døde allerede i løpet av 7 dager. Temperaturene som posene med floghavrefrø ble utsatt for, var innenfor det normale ved kompostering av matavfall i Norge. Resultatene gir en indikasjon på at kompostering av avfall fra mølleindustri kan sikre at floghavre ikke sprer seg ved bruk at dette materialet som jordforbedringsmiddel. Resultatene fra forsøket er ikke egnet til å gi klare retningslinjer for hvilken behandling og temperatur som er nødvendig for å sikre at komposten ikke inneholder levedyktig floghavre. Til dette bør det utføres grundigere undersøkelser for å bestemme minimumskravene noe mer presist.
Forfattere
Solveig HaukelandSammendrag
Artikkelen er en generel beskrivelse om aktuelle nyttenematoder til bruk i biologiskbekjempelse av skadedyr i forskjellige vekster.
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bruk av slam og kompost i grøntanlegg
Sammendrag
Formålet med dette prosjektet har vært å vise hvordan store mengder avløpsslam påvirker plantevekst, vekst og reproduksjon av meitemark og hvilken miljøfare sigevann fra avløpsslam utgjør. Innholdet av tungmetaller, arson og organiske forurensninger, lineære alkylbenzensulfonater og nonylfenol og nonylfenoletoksilater ble bestemt i avløpsslam og i avrenning. Bruk av avløpsslam i store mengder krever at sigevannet ikke må renne direkte i resipient, men bør infiltreres for eksempel i jord for å redusere miljøbelastningen.
Sammendrag
I det brukerstyrte forskningsprosjektet "Utvikling av kompostprodukter" er det gjennomført en undersøkelse av bruk av ulike strukturmaterialer til kompostering av våtorganisk avfall i Norge. Målet med prosjektet har vært å skaffe grunnleggende kunnskap om bruk av forskjellige strukturmaterialer som har betydning for den praktiske komposteringen av våtorganisk avfall i Norge. Seks typer strukturmaterialer ble valgt ut i samråd med prosjektets styringsgruppe. Strukturmaterialene og typiske blandinger med matavfall ble analysert for fysiske og kjemiske parametre. Deretter ble blandingene kompostert under kontrollerte forhold i kompostbinger på ca 250 liter. Den ferdige komposten ble analysert for fysiske og kjemiske parametre. På bakgrunn av porøsitetsmålinger er luftporevolum og vannoppsugingsevne under ulikt trykk bestemt for struktmateriale og blandingene. På bakgrunn av behandlingstid og blandingenes volumkapasitet er realtiv behandlingstid regnet ut.