Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Av de ulike typer overvintringsskader, frostskader, soppskader og isdekkeskader, ser det ut til at isdekke gir størst fare for opphopning av veksthemmende forbindelser i jorda. Ettersom både innhold av veksthemmende stoffer og konkurransetrykket øker utover vekstsesongen, er det sannsynligvis riktig å satse på direktesåing så tidlig som mulig om våren når jordfuktigheten er mest lagelig for spiring.
Forfattere
Birgitte Henriksen Oleif ElenSammendrag
Infeksjonsnivået av Fusarium i korn varierer med en rekke klimatiske og agronomiske faktorer. Vi har her oppsummert resultater fra ulike forsøk for å vise noen av disse faktorers betydning på innhold av Fusarium i korn.
Forfattere
Dag RøenSammendrag
Artikkelen gir eit kortfatta samla oversyn over Planteforsk sine forskingsprosjekt på økologisk fruktdyrking.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
For å nå målsetningen om 10 % økologisk produksjon i Norge er det behov for økt satsing på FoU innen økologisk landbruk. Artikkelen oppsummerer en del viktige arbeider innen ugras og ugraskontroll, det være seg både avsluttede og pågående prosjekter. Som avslutning nevnes hvilke prosjekter det søkes om og hvilke prioriterte oppgaver vi ser for oss i fremtiden.
Forfattere
Hans StabbetorpSammendrag
Artikkelen gir en kortfattet oversikt over den forskningsinnsats som er g jort og gjøres for å redusere avrenning av jord og plantenæringsstoffer fra landbruket i Norge. Omtaler også de viktigste resultatene fra dette arbeidet
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Resultatene fra de to første åra i prosjektet "Frøavl av brytsukkerert" (1998-2000) viste at dårlig spireevne på grunn av angrep av sopper som fører til erteflekk og ertefotsjuke (Ascochyta spp.) er det største hinder for å få til frøavl av "Aslaug" brytsukkerert på friland. Av denne grunn prøvde en i 2000 å finne fram til fungicider for å kontrollere Ascochyta i felt. Innledende in-vitro forsøk ved Planteforsk Plantevernet viste at fludoxinil + cyprodinil (Switch) og pyrimetanil (Scala) var de mest effektive fungicidene, men at også iprodion (Rovral 75 WG), prokloraz (Sportak 45 HF) og tebuconazol (Folicur 25 WG) hadde brukbar virkning mot Aschochyta spp.På dette grunnlag ble de tre handelspreparatene Rovral 75 WG, Switch og Sportak 45 HF valgt ut til feltforsøk på Landvik. Feltet ble anlagt 3.mai 2000, og soppsprøytinga ble utført med 10 dagers mellomrom i perioden 22.juni - 18.august, totalt sju ganger. Sammenlikna med usprøyta kontroll førte regelmessig sprøyting med Rovral, Switch og Sportak til en ikke-signifikant auke i frøavlinga av erter på henholdsvis 18, 14 og 8%. Til tross for en relativt kjølig og fuktig vekstsesong var det lite synlig angrep av Ascochyta i feltet, og spireevnen til ertene var like høy på usprøyta kontrollruter (89%) som på ruter med soppsprøyting (84-90%). En sjukdomsanalyse (felles for alle sprøyteledd) viste at smitte av Ascochyta var til stede på 21% av frøa, men soppen altså ikke fått utvikle seg i skadelig omfang. Parallelt med feltforsøket på friland ble det også gjennomført prebasisavl av erter i plasthus på Landvik. På et effektivt areal på 65 m2 (54 m enkeltrad) ble det her oppnådd ei frøavling på 12 kg, og spireevnen var 97%. Etter tre års arbeid med prosjektet "Frøavl av brytsukkerert" må vi dessverre konstatere at lønnsomheten er for dårlig, og risikoen for stor, til at frøavl av "Aslaug" kan anbefales på friland i Aust-Agder. Forsøka har vist at spireevnen kan bedres ved å velge riktig høsteteknikk, og særlig ved å kutte erteplantene ved rota allerede ved 60-70% vanninnhold i frøa. Nedbørsforholda i august synes likevel å være for ustabile til at frilandsproduksjon kan anbefales. Det meste realistiske alternativet synes nå å at prebasisfrøavlen fortsetter i plasthus på Landvik, mens frøavlen av sertifisert frø (bruksfrø) flyttes til varmere himmelstrøk med mindre nedbør i vekstssesongen
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon Linnerud Lasse WeisethSammendrag
Sammendrag for forsøkene i 2000 og sammendrag over år for sortsforsøk i vårhvete, bygg og havre på Østlandet og i Midt-Norge
Forfattere
Ketil Kohmann Finn SønstebySammendrag
Det er ikke funnet forskjeller mellom maskinell og manuell planting hverken for høydeutvikling eller avgang. Høy frekvens avplanter med døde toppskudd (året 2000) forekom på alle felt og i alle serier. For 1999-serien var det signifikant flere slike toppskudd for manuell planting enn for maskinplantet. Skadeårsaken er ikke klarlagt,hypotese om frostskade synes usannsynlig og en hypotese om drukning - skade på rotsystemet-vil bli undersøkt.