Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Ann Norderhaug Ingvild AustadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge BonesmoSammendrag
Kunnskap for å etablere ei høstetidsprognose på Internett finnes i Planteforsk, slik at mulighetene for å etablere ei slik tjeneste i høg grad er tilstede. Imidlertid må det etableres referansefelt for kontroll og kalibrering i tilknytning til Planteforsks værstasjoner i samarbeid med lokale forsøksringer. Dessuten må det skaffes finansiering til å lage en teknisk brukervennlig versjon av prognosen.
Forfattere
Helge BonesmoSammendrag
Kunnskap for å etablere ei høstetidsprognose på Internett finnes i Planteforsk, slik at mulighetene for å etablere ei slik tjeneste i høg grad er tilstede. Imidlertid må det etableres referansefelt for kontroll og kalibrering i tilknytning til Planteforsks værstasjoner i samarbeid med lokale forsøksringer. Dessuten må det skaffes finansiering til å lage en teknisk brukervennlig versjon av prognosen.
Forfattere
R. Bach Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken O.M. SynnesSammendrag
Ei feltgransking vart gjennomført der målet var å finne ut i kor stor grad ein kan påverke innhaldet av mikroelementa kobolt, kopar og molybden i fôrrasjonen til drøvtyggjarar ved å dyrke andre artar enn vanleg gras. Ingen av dei undersøkte artane såg ut til å kunne rette opp store manglar eller svært skeiv forsyning av kobolt, kopar eller molybden. Vikke, og dels italiensk raigras utmerkte seg likevel med å ha høgare koboltinnhald og gunstigare kopar:molybden forhold enn vanleg grovfôr i område der koboltforsyninga var dårleg og kobpar:molybden forholdet var ugunstig. Ein fann få sikre samanhengar mellom pH eller innhald av mikromineral i jord, og innhald i plantene. Det var imidlertid store variasjonar mellom ulike felt, både med omsyn til innhald i jord og fôr.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Lunde frøavlet tidligere timotei, men gikk over til de vanskelige artene som engkvein og bladfaks. I tillegg har han fått erfaring med dyrking av frø til blomsterenger. Artene ble alet opp i veksthus og plantet ut for seinere å bli høstet for hånd.
Sammendrag
Hovedmålsettingen for prosjektet har vært å kartlegge mekanismene som styrer omsetningen av norske epler, og samtidig drøfte nye måter å gjøre norske epler mer konkurransedyktig på. Fruktnæringa i Hardanger tok initiativet til prosjektet, og det er derfor lagt særlig vekt på omsetning og markedsføring av epler fra Hardanger. I første del av rapporten belyser vi spørsmål omkring epleprodusentenes konkurransesituasjon og hvordan lønnsomheten i fruktdyrking har utviklet seg de siste årene. Vi har dokumentert at driftsoverskuddet på fruktbrukene i Hardanger var synkende gjennom hele 1990-tallet. Endringene i importvernet har endret konkurransesituasjonen for norske epler. I 2000 ble det importert epler gjennom hele året, også i norsk sesong. Det ble likevel solgt norske epler også etter at den skjermede norske sesongen ble avsluttet 1. desember, men bortfall av toll på de importerte eplene (3 øre pr. kg fra 1. desember) førte til at prisen også på norske epler gikk ned. Vi har videre reist spørsmål om hvordan dagens system for prissetting på epler kan virke inn på produsentenes tilpasninger. Pris blir bare i liten grad brukt til å premiere god kvalitet og det er også liten forskjell i utbetalingspris mellom sortene. Videre er det slik at fruktlagrene utjevner epleprisen mellom produsentene. Tidspunkt for levering er ikke avgjørende for utbetalingsprisen for den enkelte produsent. Epleprodusentene mangler incentiver til kvalitetsdifferensiering. Dagens utbetalingssystem kan virke som en hindring for å få produsentene til å heve kvaliteten ut over minstekravet til klasse 1 og for å få produsentene til å plante ønskede sorter. […]
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Forsøk på Planteforsk-stasjonane Holt, Kvithamar, Særheim og Løken viser at økologisk eng sådd til med blanding av timotei, engsvingel og raudkløver har høgt avlingspotensial. Førsteårseng på Kvithamar var heilt oppe i 1200 kg tørrstoff eller 1000 FEm pr. dekar, og Særheim og Løken låg ikkje langt etter. Utsett haustetidspunkt gav høgare avling i førsteslåtten, men mindre gjenvekst slik at totalavlinga ved to haustingar var omtrent lik ved alle haustetider. Fôrkvaliteten var sterkt påverka av haustetida, og utsett hausting i førsteslåtten gav stor nedgang i energi- og proteinverdien. Kvaliteten av gjenveksten var derimot best etter sein hausting av førsteslåtten. Estimert N-fiksering i førsteårsenga var ca. 20 kg N/daa på Kvithamar og Særheim, ca. 13 kg på Løken og ca. 6 kg på Holt.
Forfattere
Kåre Rapp O. JunttilaSammendrag
Estimated broad sense heritability (h²) for winter hardiness in white clover based on an experiment in the field and freezing hardiness based on a laboratory test are compared. The northern related populations Nos. 06 and 22 showed the best winter hardiness in the field, while the more southern related population No. 38 showed the best freezing hardiness in the laboratory. The field data was generally more variable than the laboratory data.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag