Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Two trials have been established to study within-field variation in responses to N fertilizer. Preliminary results showed a close relation between soil organic matter and the amount of mineralised N in soil in spring. Both trials displayed considerable variation in responses to N fertilizer, even thought the yields increased up to the highest N level used. On the basis of responses in individual replicates, it was estimated that varying fertilizer levels across the field would have been positive in one of the trials. The studies will be continued to find out whether the pattern of variation remains the same, and to study the role of various soil factors.
Forfattere
A. Indriksons Talis Gaitnieks P. ZalitisSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dominik Röser Antti Asikainen Simen Gjølsjø B. Jaskelevicius D. Johansson P. Jylhä L. Kairiukstis I. Konstantinova Jørn Kristian Lileng Anders Lunnan M. Mandre Juha Nurmi H. Pärn T. Saksa L. Sikanen Kjell Suadicani M. Totopainen L. VilkristeSammendrag
The report is investigating the current state of forestry, forest industries and the bioenergy sector in Denmark, Estonia, Finland, Latvia, Lithuania, Norway and Sweden. The main task of the research is to illustrate the current supply and use of wood based fuels in the Baltic and Nordic countries. Additionally the present use of forest fuels in the different countries in the private and industrial sector is analyzed and bottlenecks in the current supply of forest fuels are identified. The focus on energy policy has been on energy systems with less CO2 emissions in order to meet requirement of international agreements. Therefore, forest fuels offer great potential as a source of renewable energy. There has been a steady increase in the growing stock of European forests. Large amounts of residues are left unutilised both in Nordic and Baltic forests, especially in first thinnings and intermediate cuttings. They offer large potential to further increase the share of wood fuels in total energy consumption. Forest industries utilize a great share of wood residues at present but especially in Baltic regions there is potential to intensify the use of wood residues. An additional increase in wood biomass utilization is also dependent on future expansion of the district heating networks in Nordic and Baltic countries. Potential is available especially in the Baltic countries and Norway. The situation in regards to utilization of wood biomass in private dwellings is similar in all seven countries. Large amounts of fuelwood are consumed annually but new furnace and burner technology is necessary to use resources more efficiently. In regards to energy policy a lot has been done to improve the use of biomass utilization, but more has to be done to strengthen the position of forest fuels in the future. The main bottlenecks for the larger use of forest biomass were found to be a lack of utilisation of available technology for harvesting and transport operations and a lack of district heating. An improved use of technology would decrease the price of forest fuels, necessary to compete with fossil fuel prices on international markets.
Forfattere
R. Ozolincius Kestutis Armolaitis I. Varnagiryte J. ZenkovaiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Forsøk ble utført med rødbete og hodekål i 1998-2001 for å vurdere virkningene på avling og næringsstoffutnyttelse ved bruk av overflatedekking med plantehakk av gras- eller kløvermateriale. Ingen annen næring ble tilført. Nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) innhold ble målt i dekkematerialet, i grønsaksavlingen og i planterestene etter høsting. En tilførsel av ca. 1,2 Mg TS daa-1 økte avlingene av begge grønnsakvekstene. Middelavlingene av salgbare produkter ble økt fra 2,7 til 3,3, og fra 4,4 til 5,6 Mg daa-1 for hhv. rødbete og hodekål. Likevel var gjenvinningsgraden av næringssfene tilført i dekkematerialet (beregnet ved å trekke fra opptak i en kontrollbehandling uten dekkemateriale) bare 13%, 14% og 18% for hhv. N, P og K. Ca. 3-10% av N-mengden tilført med dekkematerialet ble gjenfunnet i mineralsk form i 0-60 cm jorddybde etter høsting, og sent på høsten ble ca. halvparten av P-mengden og nesten all K tilført ble funnet som P-AL eller K-AL pluss syreløselig K i matjorda. Bruk av dekkemateriale økte også avlingene i vårkorn sådd året etter grønnsakene, med i middel 60 kg daa-1, eller 20%.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dag Røen Lars Nornes Gunnhild JåstadSammendrag
Planteforsk Njøs la i 1998 om nokre forsøksfelt med eple, pære og plomme til økologisk drift. I omleggingsfasen undersøkte vi årsaker til fråsortering i usorterte fruktprøvar. I eple var epleskurv, rognebærmøll og andre sommarfugllarvar viktigaste årsakar til fråsortering. I pære var pæreskurv, steinceller på grunn av tegestikk og gnag av sommarfugllarver viktigast. Plomme er den fruktarten som ser ut til å vera lettast å dyrka økologisk, og vi hadde der eit akseptabelt nivå av skadde frukter.
Forfattere
Liv Ostrem Dag-Arne EideSammendrag
Artikkelen gir resultat frå forsøk med økologisk engdyrking på næringsrikt fastmarksareal. Resultat etter fem engår viste at ein fekk beste avlingsresultatet ved å nytte største mengde blautgjødsel (4 tonn/daa) i attleggsåret og all husdyrgjødsla (4 tonn gylle/daa) om våren i engåra. Den kaliumrike jorda gav ikkje utslag for ekstra kaliumgjødsling, men nitrogen gav derimot bra avlingsauke. Forsøksfelta hadde lågt kløverinnhald gjennom forsøksperioden. I 5. engår var timoteidelen omlag halvert i høve til 1. engåret, og timoteien var erstatta av ugras, mest løvetann og krypsoleie.
Populærvitenskapelig – Økologisk epledyrking i Nord-Italia
Gunnhild Jåstad, Dag Røen, Arne Stensvand
Sammendrag
Italia står for 25 % av den totale økologiske matvareproduksjonen i Europa, og omlag 7 % av all matvare produksjon i Italia er i dag økologisk. Både i Trentino og i Sør-Tyrol er 3-4 % av epledyrkinga økologisk. Den største auken i økologisk epleproduksjon har skjedd dei siste 10 åra, og dette skuldast hovudsakleg at marknaden er vorten meir interessert i økologiske produkt. Ein økologisk fruktdyrkar kan i snitt ta ut ein meirpris som ligg 40-45 % høgare pr kg enn ein integrert dyrkar. Det er høve til å gje overgangsstønad til dyrkarar som la om frå konvensjonell til økologisk drift, men ikkje alle provinsar nytta seg av dette. Forsking innan økologisk fruktdyrking er knytt til to forskingsinstitutt i området; Institut Agrario de San Michele all"Adige og Land- und Forstwirtchaftliches Versuchszentrum. Dei viktigaste problemstillingane som det vert arbeidd med i samband med økologisk fruktdyrking ved desse institusjonane er tiltak mot skurv og mjøldogg, tiltak mot viktige skadedyr som epleviklar, raud eplebladlus og ull-lus, tiltak mot ugras i trerekkja, avlingsregulering og sortar. Mot epleskurv hadde ein i Nord-Italia høve til å nytte både kopar og svovelkalk som direkte tiltak i økologisk produksjon. Dei viktigaste tiltaka mot mjøldokk var svovel og svovelkalk. Dei fleste dyrkararane nytta paringsforstyrring ved hjelp av feromoner mot epleviklar. I tillegg nytta dei granulosevius. Neem vart nytta mot raud eplebladlus. Hovudsortane i økologisk epledyrking var mykje godt dei same som i konvensjonell dyrking, men fleire skurvsterke sortar var prøvd introdusert. Dei fleste dyrkararane tynna eple for hand eller ved hjelp av svovelkalk. Ugraset vart i hovudsak fjerna mekanisk.