Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Katrin ZimmerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Alexander N. Hristov Andre Bannink Marco Battelli Alejandro Belanche Cecilia Cajarville G Fernandez-Turren Florencia Garcia Arjan Jonker David A Kenny Vibeke Lind Sarah Meale David Meo Zilio Camilla Muñoz David Pacheco Nico Peiren Mohammad Ramin Luca Rapetti Angela Schwarm Sokratis Stergiadis Katerina Theodoridou Emilio M. Ungerfeld Sanne van Gastelen David R. Yáñez-Ruíz Sinead M. Waters Peter LundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Alexander N. Hristov André Bannink M Battelli Alejandro Belanche M.C. Cajarville Sanz G Fernandez-Turren F Garcia Arjan Jonker D.A. Kenny Vibeke Lind S.J. Meale D Meo Zilio Camila Muñoz David Pacheco Nico Peiren Mohammad Ramin L Rapetti Angela Schwarm Sokratis Stergiadis Katerina Theodoridou E.M. Ungerfeld S van Gastelen D.R. Yanez-Ruiz S.M. Waters Peter LundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina SvartedalSammendrag
Genbanken for verpehøns ble i sin tid etablert av Norsk Fjørfeavlslag for å sikre de aktive avlslinjene i tilfelle noe gikk galt på fjørfeavlslagets teststasjon. Fjørfeavlslaget var tidlig ute med også å sikre genmateriale som var på vei ut av det kommersielle avlsarbeidet, slik som jærhøna. Jærhøna ble utviklet som rase fra den norske landhøna tidlig på 1900-tallet og har stått på genbanken siden denne ble etablert i 1973. I 1974 ble genbanken flyttet til Hvam vgs i Nes i Akershus hvor den har vært siden.
Sammendrag
Nord-Norge har svært gode utmarksbeiter for sau og samtidig en stor og uutnytta beitekapasitet. Paradoksalt nok er nedlegging av gårdsbruk og færre beitedyr den største flaskehalsen for økt bruk av utmarka i nord. I dialog med aktive beitebrukere i Nordland, Troms og Finnmark, har vi kartlagt årsaker til og virkninger av redusert beitebruk i Nord-Norge og foreslått hvordan en bærekraftig beitedrift kan opprettholdes og styrkes. Muligheter og begrensninger kartlagt i denne utredningen vil kunne gi et bedre grunnlag for kommunal planlegging og en politikkutforming for økt bruk av utmarka, og gjennom dette sikre det arktiske landbruket som en ryggrad i beredskap og bosetning i nord.
Sammendrag
Gjennom fokusgrupper med aktive sauebønder er flaskehalser for økt bruk av utmarksbeite i nord kartlagt. Mulige tiltak og virkemidler er foreslått, og utmarksbasert beitebruk er diskutert i en større sammenheng, sett i lys av bl.a. bærekraftig matproduksjon og matberedskap.
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Robert BarneveldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eirik Inge Mikkelsen Patrick Berg Sørdahl Ingrid Kvalvik Cornelya F.C. Klutsch Gunnar Sander Charlotte Teresa Weber Marius Warg Næss Vito De Lucia Camilla Carlsten Mittenzwei Elise Oline Pedersen Sigrid EngenSammendrag
Det er mange menneskelige aktiviteter i Nord-Norge som kan påvirke tilstanden for miljø og natur i landsdelen, i tillegg til både klimaendringer og menneskelige aktiviteter utenfor landsdelen. For å beskytte og forbedre miljøet bør den samlede påvirkningen vurderes når ulike myndigheter skal treffe sine beslutninger, inkludert i ulike typer sektorforvaltning. Denne rapporten presenterer 1) en kartlegging av krav og føringer i lovverk og forvaltningsplaner om å gjøre slike vurderinger, og 2) overordnede resultater fra en spørreundersøkelse til personer i forvaltning om og hvordan slike vurderinger gjøres, og hindringer for å kunne gjøre dem. Vi identifiserer stor variasjon i sektorregelverkene sine krav om vurderinger av samlet vurdering, og varierende praksis og kunnskap om veiledere og metoder, og bruk av skjønnsmessige vurderinger.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag