Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Kim Johansen Cécile Blom Marianne TomtumSammendrag
I første tertial 2003 ble det tatt ut og analysert totalt 707 prøver, derav 29 prøver av matkorn. Det ble påvist rester av plantevernmidler i 46,5 % av prøvene, hvorav 3,3 % overskred gjeldende grenseverdi. Det ble nedlagt omsetningsforbud for fire partier med norskdyrkede krydderurter fra ett og samme gartneri. Ingen overskridelser ble vurdert til å representere helsefare.
Forfattere
Kim Johansen Cécile Blom Marianne TomtumSammendrag
I andre tertial 2003 ble det tatt ut og analysert totalt 871 prøver, derav 37 prøver av matkorn. Det ble påvist rester av plantevernmidler i 28,8 % av prøvene, hvorav 1,3 % overskred gjeldende grenseverdi. De prøvene som overskred grenseverdiene var prøver med opprinnelsesland utenfor EU/EØS. Ingen overskridelser ble vurdert til å representere helsefare.
Sammendrag
I 2002 ble det undersøkt for rester av plantevernmidler i 2607 prøver, derav var 119 prøver av matkorn. Totalt 196 ulike vareslag ble analyser for inntil 193 forskjellige plantevernmidler. Totalt var 67 % av prøvene uten påvisbare rester av plantevernmidler. Gjeldende grenseverdi ble overskredet i 4 % av prøvene, hvorav 2,1 % var i norske prøver og 5,2 % var i importerte prøver. Fra et helsefaglig synspunkt kan det konkluderes at restnivået av plnatevermidler i norske og importerte vegetabiler totalt sett anses å representere liten helserisiko for den norske forbruker.
Forfattere
Nina Heiberg Arnfinn NesSammendrag
Resultater fra de siste sortsforsøkene i bringebær ved Planteforsk Njøs og Kise bekrefter at Glen Ample er en god sort for norske forhold. Glen Ample har gitt god avling begge steder, har store bær og god bærkvalitet. Glen Ample er egnet både til friskkonsum og industri. Glen Magna har også gitt gode resultat begge steder.
Forfattere
Arnfinn Nes Nina HeibergSammendrag
Dei nyaste skotske og norske bringebærsortane har dei siste åra vore prøvde i forsøk på Njøs og Kise. For dei beste sortane som har vore prøvde begge stader, er det godt samsvar mellom resultata. Dei skotske sortane "Glen Ample" og Glen Magna" har synt seg å vera gode sortar. Dei er nokså like, men "Glen Ample" har meir tiltalande bær og bør veljast. "Glen Ample" høver og godt for dyrking i veksthus. Dei nye, norske sortane har til no berre vore prøvde på Njøs, og resultata derifrå var følgjande: "Stiora" gav stor avling av store, fine bær med god smak. Sorten er interessant både for konsum, industri og lokalmarknaden. "Hitra" gav stor avling og store bær, hadde god smak og fine, faste bær. Sorten er interessant både for konsum, industri og lokalmarknaden. "Tambar" gav også god avling, men bæra var litt små. Dei hadde høgt sukkerinnhald, var faste og smaka godt. Sorten er interessant som konsumsort og for lokalmarknaden. "Varnes" har store, gule bær som er litt mjuke og vil vera ein spesialsort. Plantene hjå denne sorten fekk ein del frostskade på Njøs og ser såleis ut for å vera lite herdige. Dei norske sortane må prøvast meir før dei kan verta tilrådde for planting i større felt. Dei høver svært dårleg for dyrking i plasthus. Det kan tyda at dei stiller særlege krav til klima for å trivast. "Tulameen" har svært fin bærkvalitet, men er svak mot frost og vil truleg først og fremst vera ein god sort for dyrking under tak eller i plasthus. "Algonquin" er vinterherdig og gav gode avlingar, men bæra var for små og ikkje gode nok på smak.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter: Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2002 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel, hundegras, engelsk (flerårig) raigras, rødkløver, hvitkløver og italiensk raigras. Totalt var det 60 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 34 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2002 kommer i tillegg til de nevnte 60. Disse er presentert i egen rapport. (Grønn kunnskap 7 (11) 2003).
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2002 var det sorter innen artene engsvingel, engelsk raigras, italiensk raigras, fôrraps og fôrvikker som var ferdig testet. I engsvingel ble sortene anlagt 1996, 1997 og 1999. Engelsk (flerårig) raigras ble anlagt i 1998 og 1999. Italiensk (toårig) raigras ble anlagt i 1999, 2000 og 2002, mens fôrraps og fôrvikker var med i felt anlagt 2000, 2001 og 2002. I alt 21 sorter var ferdig testet og av disse er kun 9 anbefalt godkjent, (3 flerårig raigras, 2 italiensk raigras, 3 fôrvikker og 1 fôrraps).
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2002 var det sorter innen artene engsvingel, engelsk raigras, italiensk raigras, fôrraps og fôrvikker som var ferdig testet. I engsvingel ble sortene anlagt 1996, 1997 og 1999. Engelsk (flerårig) raigras ble anlagt i 1998 og 1999. Italiensk (toårig) raigras ble anlagt i 1999, 2000 og 2002, mens fôrraps og fôrvikker var med i felt anlagt 2000, 2001 og 2002. I alt 21 sorter var ferdig testet og av disse er kun 9 anbefalt godkjent, (3 flerårig raigras, 2 italiensk raigras, 3 fôrvikker og 1 fôrraps).
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter: Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2002 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel, hundegras, engelsk (flerårig) raigras, rødkløver, hvitkløver og italiensk raigras. Totalt var det 60 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 34 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2002 kommer i tillegg til de nevnte 60. Disse er presentert i egen rapport (Grønn kunnskap 7 (11) 2003).
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i gras til grøntanlegg består av flerårige forsøk med et anleggsår og tre prøveår. Prøvingen forgår kontinuerlig med nyanlegg hvert 4. år. Det legges ut forsøk på fem av Planteforsk sine enheter; Holt (Nord-Norge), Kvithamar (Midt-Norge), Særheim (Sørvestlandet), Løken (Fjellbygdene på Østlandet) og Apelsvoll (Østlandet). I denne forsøksperioden ble det på hvert sted anlagt et plenforsøk og et grasbakkeforsøk. I tillegg ble det på Kvithamar anlagt et ekstra plenforsøk med ekstra hyppig og kort klipping (her kalt "green-feltet"). Forsøksserien bestod av 6 arter og 52 sorter, hvorav 31 var under prøving, 20 var målesorter og 1 var utfylling-/demonstrasjon (kun i "green"). Av de 31 sortene som var under prøving er 16 anbefalt godkjent, (4 flerårig raigras, 1 stivsvingel, 6 rødsvingel, 4 engrapp og 1 sølvbunke).