Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i gras til grøntanlegg består av flerårige forsøk med et anleggsår og tre prøveår. Prøvingen forgår kontinuerlig med nyanlegg hvert 4. år. Det legges ut forsøk på fem av Planteforsk sine enheter; Holt (Nord-Norge), Kvithamar (Midt- Norge), Særheim (Sørvestlandet), Løken (Fjellbygdene på Østlandet) og Apelsvoll (Østlandet). I denne forsøksperioden ble det på hvert sted anlagt et plenforsøk og et grasbakkeforsøk. I tillegg ble det på Kvithamar anlagt et ekstra plenforsøk med ekstra hyppig og kort klipping (her kalt ”green-feltet”). Forsøksserien bestod av 6 arter og 52 sorter, hvorav 31 var under prøving, 20 var målesorter og 1 var utfylling-/demonstrasjon (kun i ”green”). Av de 31 sortene som var under prøving er 16 anbefalt godkjent, (4 flerårig raigras, 1 stivsvingel, 6 rødsvingel, 4 engrapp og 1 sølvbunke).
Sammendrag
Del I av rapporten er en presentasjon av data for enkelte fylkestakster som utføres i forbindelse med Landsskogtakseringen. Det er data fra fylkene som ble taksert i 7. omdrev som er presentert. Dette gjelder for fylkene Østfold, Oslo/Akershus, Østfold, Aust-Agder og Vest- Agder, Nord-Trøndelag og Hedmark. Registreringene er utført med markarbeid fra om med 1995 til og med 1999. Hovedtendensen for alle fylkene er en økning i antall gamle trær og antall grove trær over tid. Videre i del I er det presentert data for overvåking av skogskadeprogrammet. Skogens vitalitet, vurdert ut fra kronetetthet, kronefarge og dødelighet, har ikke endret seg sterkt gjennom overvåkingsperioden, men har hatt regionale mønstre for tilstand og utvikling hvor Trøndelag og det indre Østlandet har skilt seg ut i negativ retning både for gran, furu og bjørk. Det geografiske mønsteret i skogens vitalitet, og variasjonene over tid, samsvarer ikke med det geografiske mønsteret en skulle forvente å finne ved skader av luftforurensninger. De norske resultatene for kronetilstanden tilsvarer utviklingen ellers i Europa. Men Trøndelag framtrer også i europeisk sammenheng som en region med relativt mye kroneutglisning. I forhold til de andre nordiske landene har Norge noe høyere andel av trær med utglisning. Alle forhold tatt i betraktning synes det rimelig å anta at de undersøkte skogøkosystemene i Norge har en rimelig god status. Del II av rapporten omfatter resultater fra aktivitetskontrollen i 2001. Det har ikke blitt foretatt noen vesentlige endringer i registreringene for 2001 sammenliknet med tidligere år. Årets rapport innholder imidlertid ikke resultatene fra kontroll av skogbruksplanlegging. Dette skyldes at dagens kontrollsystem kan virke misvisende da skjemaet ikke er tilpasset dagens systemer. I tillegg er rapporteringen fra fylkene mangelfull slik at en statistikk på denne bakgrunnen kunne virket villedende. Resultater fra foryngelsesfelt kontrollen blir presentert først. Feltene som blir plukket ut for kontroll har blitt hogd to år tidligere, altså i 1999. I forhold til de skogbruksfaglige vurderinger synes kontrollen tilfredsstillende. Kontrollen viser at forskriftenes bestemmelser i all hovedsak er fulgt på dette punkt. Det totale hogstfeltarealet i 2001 er estimert til 425.000 dekar. Dette er en nedgang sammenliknet med tidligere år, med unntak av 1996. Da var det totale hogstfeltarealet på 414.000 dekar. Foryngelses metode som er benyttet fordeler seg også arealmessig omtrent som tidligere år. Planting er fortsatt den vanligste foryngelsesformen og blir benyttet på nesten halvparten av arealet. Av hogstformer som har blitt benyttet er snauhogst fortsatt dominerende og blir benyttet på 68% av arealet. Dette er en økning sammenliknet med tallene fra 2000, men da lå andelen fjellskoghogst relativt høyt. Hogstformen er imidlertid vurdert som riktig på 98% av arealet. Resultatene for kontroll av skogsbilveier viser at antall kilometer nyanlegg vei er blitt redusert med nesten 80% fra 1990 og frem til 2001. Dette har sammenheng med at vegnettet i mange områder, spesielt i skogstrøkene, etter hvert begynner å bli bra utbygd. Det er imidlertid også et resultat av fallende lønnsomhet og redusert investeringsvilje i næringa.
Forfattere
Svein Ole BorgenSammendrag
Many students of cooperative organizations have underscored that cooperatives are plagued by substantial incentive problems, so that members do not bear the full impact of their individual choices. It is argued that incentive problems are inherent in the cooperative form. I claim that the critique needs further clarification. The idea to be advanced here is that the validity of the critique raised from agency theory and property right theory rest with their ex ante assumptions about the nature of cooperative membership. The pivotal point is whether members are essentially ascribed the properties, reasoning and strategies of a rational investor or a rational user.
Forfattere
Svein Ole BorgenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – Rettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel
Tor Lunnan, Lars Nesheim
Forfattere
Tor Lunnan Lars NesheimSammendrag
Rettleiingsprøvinga i engvekstar er lagt til forsøksseriar i forsøksringane. Resultat frå prøving av italilensk raigras som toårig vekst og prøving av raisvingelsortar er presentert. Italiensk raigras gav usikker overvintring og ser ut til å overvintre brukbart berre i ytre kyststrøk på Sør-Vestlandet. Overvintringa kan gå bra også andre stader, og ein kan vente med å pløye opp om våren til ein ser korleis vekstkrafta i graset er. I såingsåret har italiensk raigras gitt om lag 150 fôreiningar meir enn fleirårig raigras. Strålause sortar av italiensk raigras er aktuelle som undersådd i kornåker og gir bra gjenvekst og beite etter tresking. Nye sortar av raisvingel har gitt lovande resultat med overvintring og avlingar på høgde med fleirårig raigras og strandsvingel. Prøvinga held fram.
Forfattere
Pierre Ackerman Bruce TalbotSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rhizosphaera spp. kan føra til sterkt nålefall på gran- (Picea spp.) og edelgran (Abies spp.). I nokre juletrefelt her i landet, spesielt i nordmannsedelgran (Abies nordmanniana), er dette eit så stort problem at sprøyting med kopar-preparat er nødvendig.
Forfattere
Erik Jautris Joner C. LeyvalSammendrag
Phytoremediation of organic pollutants depends on plant-microbe interactions in the rhizosphere, but the extent and intensity of such rhizosphere effects are likely to decrease with increasing distance from the root surface.We conducted a time-course pot experiment to measure dissipation of polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) in the rhizosphere of clover and ryegrass grown together on two industrially polluted soils (containing 0.4 and 2 g kg(-1) of 12 PAHs). The impact of the fungal root symbiosis arbuscular mycorrhiza (AM) on PAH degradation was also assessed, as these fungi have previously improved plant establishment on PAH-polluted soils and enhanced PAH degradation in spiked soil.The two soils behaved differently with respect to the time-course of PAH dissipation. The less polluted and more highly organic soil showed low initial PAH dissipation rates, with small positive effects of plants after 13 weeks. At the final harvest (26 weeks), the amounts of PAHs extracted from nonplanted pots were higher than the initial concentrations. In parallel planted pots, PAH concentrations decreased as a function of proximity to roots.The most polluted soil showed higher initial PAH dissipation (25% during 13 weeks), but at the final harvest PAH concentrations had increased to values between the initial concentration and those at 13 weeks. An effect of root proximity was observed for the last harvest only. The presence of mycorrhiza generally enhanced plant growth and favored growth of clover at the expense of ryegrass. Mycorrhiza enhanced PAH dissipation when plant effects were observed.
Forfattere
S.C. Corgié Erik Jautris Joner C. LeyvalSammendrag
Rhizodegradation of recalcitrant organic pollutants, such as polycyclic aromatic hydrocarbons (PAH), may benefit from the major role that root exudates have on rhizospheric microbial processes. We investigated the influence of the proximity to ryegrass (Lolium perenne L.) roots on microbial populations and their biodegradation of phenanthrene (PHE) using compartmented pots. PAH degrading bacteria, total heterotrophic bacteria and PHE biodegradation were quantified in three consecutive sections at different distance (03, 36, 69 mm) from a mat of actively exuding roots.A bacterial gradient was observed with higher numbers of heterotrophs and PAH degrading bacteria closest to the roots. In parallel, a PHE biodegradation gradient was evident in the presence of roots. The biodegradation reached 86%, 48% and 36% of initially added PHE, respectively, in the layers 03 mm, 36 and 69 mm from the roots. The biodegradation rate was similar throughout the three layers of the non planted control. The present experimental system seems well suited for spatial and dynamic studies of PAH rhizoremediation.
Forfattere
Thomas Hartnik O. NordalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag