Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
I fire feltforsøk i vårkorn som varte fra 1993 til 2000, ble oppspirte ugras på forsommeren relatert til frøbanken om høsten 1993, 1996 og 1999. Prosent oppspirte ugras fra frøbanken varierte avhengig av ugrasart, jordarbeiding og ugrassprøyting. Variasjon i været på ulike steder og år påvirket oppspiringa. Temperatur før såing og nedbør etter såing var viktig for oppspiring av mange arter. For totalt antall ugras påvirket vintertemperaturen oppspiringa.
Forfattere
Hans Martin HanslinSammendrag
Renseparker blir primært anlagt for å støtte opp om naturlige renseprosesser for avrenningsvann, men er også et viktig bidrag til biologisk mangfold i jordbrukslandskapet på Jæren. Artikkelen tar for seg problemstillinger knyttet til moderne jordbruk og biologisk mangfold i våtmarker. Resultater fra en undersøkelse av renseparker på Jæren presenteres og muligheter for å legge bedre til rette for biologisk mangfold i renseparkene diskuteres.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Årleg gjødsling med minimum 10 kg kalium pr dekar er naudsynt for å oppretthalde avlingsnivået i økologisk dyrka eng på kaliumfattig jord. Kaliummangel i timotei er først synleg når konsentrasjonen av kalium kjem under 1,5%. Husdyrgjødselmengdene på eit økologisk drive gardsbruk er moderate. Tilførselen av kalium vert dermed liten, og innhaldet av både timotei og kløver vert redusert. 5 kg kalium pr dekar i tillegg til 3 tonn gylle vil betre situasjonen mykje.
Sammendrag
During a period of five years (1998 - 2002), 26 strawberry cvs and 5 selections were tested for resistance to crown rot. Cold stored plants inoculated with zoospores of Phytophthora cactorum were used in all experiments. The results showed that resistance to P. cactorum vary greatly between cvs, and the most resistant ones were Senga Sengana, Induka, Melody, Glima, and Bogota, while the most susceptible were Tamella, Inga, Evita and Jonsok. The results were compared to those obtained by other authors, and there were clear indications that the genetic background affects the degree of susceptibility to P. cactorum. Many of the most resistant cvs descend from Senga Sengana (e.g. Bounty, Glima, Induka and Melody), and several of the most susceptible cvs have common parentage (e.g. Inga, Tamella, Elsanta and Evita). In a resistance test of the progeny from two separate crosses between a resistant and a susceptible cv. 61 and 65 % of the offspring were intermediately to very susceptible, and 17 and 13 % were resistant at the level of Senga Sengana. Hence, there is a high risk of losing offspring with high levels of resistance if selection for resistance to crown rot is not performed at an early stage in a breeding programme.
Forfattere
Ingerd Skow HofgaardSammendrag
Plantenes overvintringsevne er en begrensende faktor for grasproduksjon i nordlige jordbruksområder. Flerårig raigras (Lolium perenne L.) har gode agronomiske egenskaper men viser en generelt dårlig evne til å overvintre og blir derfor lite dyrket i Norge. Snømugg eller Microdochium nivale (synonym Fusarium nivale) kan gjøre stor skade i korn og gras, særlig i kalde og tempererte strøk. Dette er den mest utbredte overvintringssoppen på flerårig gras i Norge. Dette arbeidet omhandler hovedsakelig studier av den sjukdomsfremkallende evnen til ulike isolater av M. nivale og dessuten hvordan resistens mot snømugg varierer mellom ulike sorter og genotyper av flerårig raigras. Noen forsøk er utført med høsthvete. Resistens mot snømugg ble beregnet som gjenvekst av plantene etter inokulering med M. nivale og inkubering ved lav temperatur under et simulert snødekke. For å finne frem til egenskaper ved soppen som er avgjørende for dens grad av aggressivitet, undersøkte vi mycelvekst på potet dekstrose agar (PDA), på avkuttede bladsegmenter og i grasplanter under inkubering. Aktivitet av sopp-proteiner utskilt i et magert medium med cellevegger fra raigras som karbonkilde ble også studert. Vi har også studiert effekt av plantealder og herding på resistens mot snømugg og uttrykk av gener som koder for patogenese relaterte proteiner (PR-proteiner) i flerårig raigras. Resistens mot snømugg økte med plantealder. Herda og uherda planter av samme alder hadde lik resistens mot snømugg. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom plantenes uttrykk av PR-gener og grad av snømuggresistens. Flerårig raigras og høsthvete ble behandlet med de potensielle forsvarsaktivatorene benzothiadiazole (BTH) og kitosan for å øke plantenes resistens mot snømugg. Ingen positiv effekt ble funnet på snømuggresistens i flerårig raigras etter behandling med BTH eller kitosan, mens det i noen av forsøkene med høsthvete ble funnet en økt resistens mot snømugg etter behandling med kitosan. Økt uttrykk av gen som koder for kitinase ble funnet i høsthvete etter behandling med kitosan og etter inokulering med M. nivale. Vi har studert overvintringsegenskaper i felt og resistens mot ulike typer av vinter-stress under kontrollerte klimaforhold i en fullsøskenfamilie av flerårig raigras. De ulike genotypene viste signifikante forskjeller i toleranse mot frost og isdekke, resistens mot snømugg og overvintringsevne i felt. Rangering av genotypene i henhold til deres resistens var ikke lik for de ulike stress faktorene som ble testet, noe som kan tyde på at resistens mot de ulike faktorene hovedsakelig styres av separate gener i fleråring raigras. Kuldeherding ser ut til å påvirke genotypene ulikt, da ingen eller kun svake korrelasjoner mellom uherda og herda planter ble funnet for snømuggresistens og frosttoleranse. Resistens mot frost og snømugg samt overvintringsevne i felt økte noe med økt plantestørrelse. Våre resultater viste svake, positive korrelasjoner mellom plantenes overvintringsevne etter den første vinteren i felt og deres frost og snømuggresistens, mens ingen korrelasjoner ble funnet mellom resistens mot ulike vinter-stress faktorer målt under kontrollerte klimabetingelser og plantenes overvintringsevne etter den andre sesongen av feltforsøket. Plantenes overvintringsevne er sammensatt av flere egenskaper og kan derfor være vanskelig å forutsi ved å måle plantenes resistens mot ulike vinter-stress faktorer i separate forsøk. Kartleggingen av resistens mot ulike vinter-stress faktorer som er gjort i denne fullsøsken-familien er et nyttig grunnlag til bruk i videre studier av egenskaper som er viktige for en god overvintring av flerårig raigras.
Forfattere
Stephen Woodward Jan Stenlid Marco Michelozzi Halvor Solheim B. Karlsson Panaghiotis TsopelasSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik NæssetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Silke Hansen Ann NorderhaugSammendrag
Restoration experiments in overgrown mountain summer farming landscapes in Valdres and Hallingdal, South central Norway, show that it is necessary to select areas with optimal conditions in order to obtain good restoration results. For a successful restoration it is important that selection of areas is based on detailed local knowledge on ecological conditions, former use and the grazing animals. Results from restoration experiments in the project "Mountain summer farms and the cultural landscape" show that cleared areas will only develop into grasslands in a satisfying way if the grazing pressure in cleared areas is large enough after clearing. When selecting areas for restoration it is therefore important to take the habits of grazing animals into consideration, that means to consider paths and grazing routes during the entire prazing period. Results from smash cutting experiments show that it is also of great importance to take drainage conditions of the areas into consideration when selecting areas for restoration. Wet areas with willow species (Salix spp.) dominating in the shrub layer are not suitable for restoration since no attractive grazing vegetation is developing in these areas. Well-drained but not too dry areas with juniper (Juniperus communis) dominating in the shrub layer, on the contrary, often turn into attractive grasslands when cleared. Additionally, restoration experiments in mountain birch forests show that restoration success also strongly depends on the fact that restoration method as well as the area are adjusted to the grazing needs of the grazing animals, that means adjusted to the number of grazing animals, type of grazing animal, age etc. Our results show that moderate restoration methods, e.g. thinning of trees in mountain birch forests, is the best resoration method in areas with low grazing pressure. Our results also show that clearing of former open grasslands and meadows, which are not too overgrown but still have a dense field layer, give the best restoration results. Such areas are often species-rich and of great importance for the biological diversity of the Norwegian mountain summer farming landscapes. The results from this project clearly show that biodiversity is only developing in restored areas when former managed areas with optimal conditions are selected for restoration and when there are possibilities for dispersion of grassland plant species into restored areas. Smash cutting is a rough clearing method. It is therefore important to show consideration for cultural evidences, monuments, landscape scenes and to choose the best time for restoration in order to avoid damage soil, vegetation, cultural evidences and the mountain summer farming landscape in its entirety.
Forfattere
Silke Hansen Ann NorderhaugSammendrag
Restaureringsforsøk i det gjengroende seterlandskapet i Valdres og Hallingdal viser at det er nødvendig å velge områder med optimale forutsetninger hvis en restaurering skal gi et vellykket resultat. For å kunne velge ut slike områder er det viktig at restaureringen baseres på detaljert lokal kunnskap om økologiske forhold, tidigere bruk og husdyrene som beiter der. Resultatene av restaureringsforsøkene i prosjektet "Levande stølar og kulturlandskap" viser at beitemark i ryddete områder utvikles på en ønsket måte bare hvis ryddingen umiddelbart følges opp av tilstrekkelig beitetrykk. Ved valg av restaureringsområder er det derfor viktig å ta hensyn til beitedyrenes vaner, dvs. bruk av stier og faste ruter gjennom beitesesongen. Resultatene fra risknusingsforsøkene i prosjektet viser at fuktighetsforholdene i ryddingsområdene er meget viktige å ta hensyn til ved valg av områder. Fuktige områder med mest vier-arter (Salix spp.) i busksjiktet er dårlig egnet for restaurering fordi det ikke utvikler seg attraktiv beitevegetasjon i slike områder. Middels fuktige områder med mye einer i busksjiktet utvikler seg derimot oftest til attraktivt beite. I tillegg viser restaureringsforsøkene i fjellbjørkeskog at et vellykket resultat er avhengig av at ryddingsmetode og restaureringsareal tilpasses behovet for beite, dvs. antall beitedyr, husdyrslag, dyrenes alder m.v. Våre resultater viser at moderate ryddingsmetoder, f.eks. tynning av fjellbjørkeskogen, er best egnet som restaureringsmetode hvis beitepresset er svakt. Våre resultater viser også at rydding av gjenværende gamle beite- og slåttemarker, der feltsjiktet fortsatt er tett, gir de beste resultatene. Slike områder er ofte artsrike og har stor betydning for det biologiske mangfoldet i seterlandskapet. Resultatene fra prosjektet viser tydelig at det (over begrenset tid) kun utvikler seg større artsmangfold i restaurerte områder hvis ryddingen tar utgangspunkt i slike artsrike områder. For utviklingen av det biologiske mangfoldet i restaurerte områder er også naturengsartenes spredningsmuligheter til restaurerte områder av stor betydning. Risknusing er en "røff" ryddingsmetode. Det er derfor i tillegg viktig å ta hensyn til kulturminner og landskapsbilde ved restaurering, og å velge et optimalt tidspunkt for restaureringen for å unngå skader på mark, beitevegetasjon, de mange kulturminnene og det helhetlige seterlandskapet.