Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Trond Hofsvang Heidi Heggen Hege Merete ØrpenSammendrag
Et mål med integrert plantevern er å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler ved å kombinere ulike bekjempelsestiltak. Boka er ment å være til hjelp for plantedyrkeren som skal utføre integrert plantevern. Den inneholder beskrivelser av viktige skadegjørere i korn. Skadegjørernes utseende, deres levevis og utbredelse, samt aktuelle bekjempelsestiltak mot dem er beskrevet. I tillegg omtales et godkjenningssystem for planteprodukter produsert med integrert plantevern med tilhørende retningslinjer. I dette systemet krediteres plantedyrkeren dersom han velger plantevernmidler med minst mulig belastning på miljøet. Miljøbelastningsindikatoren (MBI) er et hjelpemiddel for å gjøre et slikt valg. Boka inngår i kursmateriellet til autorisasjonsordningen for handtering og bruk av plantevernmidler.
Forfattere
Heidi Heggen Trond Hofsvang Hege M. ØrpenSammendrag
Boka Plantevern i potet – integrert bekjempelse hører med i en serie av bøker om integrert plantevern i forskjellige kulturer. Bøkene er ment som en del av pensum til autorisasjonskurset i handtering og bruk av plantevernmidler. Et mål er å hjelpe plantedyrkeren med å utføre en integrert bekjemp - else av skadegjørere. Integrert plantevern går ut på å kombinere flere forskjellige bekjempelsestiltak, slik at bruken av kjemiske midler blir minst mulig. Samtidig bør produktkvaliteten bli best mulig innenfor rammene av en økonomisk forsvarlig produksjon. I Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998–2002) heter det: «Planteforsk bør utarbeide veiledende retningslinjer for integrert plantevern, som definerer hvilke krav som bør legges til grunn i de ulike systemene». Disse retningslinjene er tenkt som et ledd i utviklingen mot en merkeordning for integrerte produkter. Den som skal kunne utføre integrert bekjempelse, må vite hvordan skadegjørerne ser ut, hvordan deres biologi er og hvilke tiltak som er aktuelle. Denne boka viser fram de skadegjørerne som finnes i retningslinjene for integrert plantevern i frilandsgrønnsaker. Ved omtale av kjemiske plantevernmidler har vi valgt ikke å nevne navn på midlene fordi slike opplysninger vil forandre seg over tid. Vi håper leserne vil få økt interesse for integrert plantevern, og finne det spennende og nyttig å være med på å utvikle en framtidig ordning for merking av planteprodukter produsert med integrert plantevern.
Forfattere
Trond Hofsvang Heidi Heggen Hege Merete ØrpenSammendrag
Et mål med integrert plantevern er å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler ved å kombinere ulike bekjempelsestiltak. Boka er ment å være til hjelp for plantedyrkeren som skal utføre integrert plantevern. Den inneholder beskrivelser av viktige skadegjørere i tomat og agurk. Skadegjørernes utseende, deres levevis og utbredelse, samt aktuelle bekjempelsestiltak mot dem er beskrevet. I tillegg omtales et godkjenningssystem for planteprodukter produsert med integrert plantevern med tilhørende retningslinjer. I dette systemet krediteres plantedyrkeren dersom han velger plantevernmidler med minst mulig belastning på miljøet. Miljøbelastningsindikatoren (MBI) er et hjelpemiddel for å gjøre et slikt valg. Boka inngår i kursmateriellet til autorisasjonsordningen for handtering og bruk av plantevernmidler.
Sammendrag
Ingen kjemiske plantevernmidler er til nå ordinært godkjent for bruk på Rubus i veksthus, og dyrkerne må derfor basere seg på andre tiltak. I det brukerstyrte prosjektet "Plantevern ved dyrking av bjørnebær og bringebær i veksthus" ble plantevernsituasjonen til 5 dyrkere og 2 forskningsprosjekter fulgt, og biologisk kontroll av skadegjørere prøvd ut. Som et resultat av prosjektet er det laget en omfattende oversikt som gjennomgår diagnose, biologi og mulige tiltak mot alle skadedyr som ifølge litteratur og erfaringer er aktuelle i veksthus-Rubus i Norge (Trandem og Smith Eriksen 2003). Mye av dette stoffet vil også være relevant for frilandsdyrkeren. Artikkelen inneholder bilder fra prosjektet, og er publisert på Planteforsk sine internettsider. Artikkelen kan i tillegg nås gjennom nettsidene til Veksthusringen og Rennesøy Forsøkring. I prosjektet er det også laget en plantevernplan for dyrking av bjørnebær i veksthus (Smith Eriksen m.fl. 2003), med spesiell vekt på forebyggende tiltak og bruk av nyttedyr. Plantevernplanen kan lastes ned fra nett-artikkelen nevnt over. Noen av resultatene fra prosjektet publiseres i "Gartneryrket" og Norsk Frukt og Bær" våren 2003.
Forfattere
Marianne Stenrød Ole Martin Eklo Jens Kværner Tore Sveistrup Pierre Benoit Marie-Paule Charnay Valerie PotSammendrag
Presentasjon av forskningsprosjektet SIP Plantevernmidler i miljøet; redusert miljøbelastning ved bruk av plantevernmidler - et samarbeidsprosjekt mellom Planteforsk Plantevernet, Planteforsk Holt, Jordforsk og INRA Grignon, Frankrike.
Sammendrag
Ingen kjemiske plantevernmidler er til nå ordinært godkjent for bruk på Rubus i veksthus, og dyrkerne må derfor basere seg på andre tiltak. I det brukerstyrte prosjektet "Plantevern ved dyrking av bjørnebær og bringebær i veksthus" ble plantevernsituasjonen til 5 dyrkere og 2 forskningsprosjekter fulgt, og biologisk kontroll av skadegjørere prøvd ut. På bakgrunn av erfaringene i prosjektet er det laget en plantevernplan for dyrking av bjørnebær i veksthus, med spesiell vekt på forebyggende tiltak og bruk av nyttedyr.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Mange insektgrupper inneholder rovdyr som er nyttige i jordbruksområder ved å spise skadedyr. Mest kjent er vel marihøner, som er spesialister på å spise bladlus. De er fargerike og dagaktive, noe som gjør at vi lett blir oppmerksomme på dem. Her skal vi ta for oss en spesiell gruppe nyttedyr som kalles polyfage predatorer. Det er arter med en meget variert matseddel. De fleste er overveiende rovdyr og spiser andre bløthudete smådyr som for eksempel insektlarver, marker og snegler. Noen arter spiser i tillegg noe planteføde. Gruppen består først og fremst av løpebiller, kortvinger, edderkopper og teger. Tegene har størst betydning i frukthager, og vil ikke bli behandlet her
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Mange insektgrupper inneholder rovdyr som er nyttige i jordbruksområder ved å spise skadedyr. Mest kjent er vel marihøner, som er spesialister på å spise bladlus. De er fargerike og dagaktive, noe som gjør at vi lett blir oppmerksomme på dem. Her skal vi ta for oss en spesiell gruppe nyttedyr som kalles polyfage predatorer. Det er arter med en meget variert matseddel. De fleste er overveiende rovdyr og spiser andre bløthudete smådyr som for eksempel insektlarver, marker og snegler. Noen arter spiser i tillegg noe planteføde. Gruppen består først og fremst av løpebiller, kortvinger, edderkopper og teger. Tegene har størst betydning i frukthager, og vil ikke bli behandlet her.
Sammendrag
An individual-based agent model is presented which resembles aspects of natural evolution in ecosystems under selective pressure due to limited resources. The environmental conditions are determined by spatial and temporal variability of resource abundances.The agents have to choose between three different types of resources; the one consumed most during lifetime solely counts for the fitness of the individual agent. Simulation runs show that populations specialized in different resource types are mutually influencing each other under temporal variation of a single resource type.Mobility of agents in a locally heterogenous world enables recolonization after a population has starved to death. Wavelet analysis of the population time series reveals that some observed population dynamics show phenomena such as localized periodicities which cannot be explained by linear dependencies on the resource input dynamics.
Forfattere
Håkon Toverød Audun Øvrum Per Otto FlæteSammendrag
Denne rapporten tar for seg en undersøkelse hvor målet var å belyse mulighetene for å ta ut kjernevedvirke ved saging av furutømmer. Undersøkelsen er basert på tilsammen 290 furustokker fra 12 hogstmodne bestand lokalisert i Hurdal, Stord og Voss. For å analysere hvilke mengder kjernevedvirke som kunne tas ut fra stokkene, ble det gjort skursimuleringer ved hjelp av en utvidet versjon av regnearkmodellen Sawyer. Normal skur av tømmerpartiet ga et skurutbytte på 56,5% og et kjernevedvirkeutbytte på 6,9% av tømmervolumet. Ved å øke prisen på kjernevedtrelast økte utfallet av denne trelasten betydelig. Selv forholdsvis beskjedne prispåslag førte til at det ble mer økonomisk gunstig å poste slik at det ble en større andel kjernevedvirke. Et pristillegg på 20% for kjernevedvirket ga et skurutbytte på 56,0% og et kjernevedutbytte på 18,3%. I de fleste tilfeller resulterte ompostninger som ga økt kjernevedutbytte til redusert høyde på sentrumsblokka for å få kantsnittene på margplankene innenfor kjernevedgrensa. Ved å tillate ”vankant” av yteved i kjernevedvirket ble utfallet av kjernevedvirke økt ytterligere, men denne effekten var mindre enn det som oppnås ved omposting av virket. Kjernevedutbyttet økte betydelig med økende diameter opp til om lag 25 cm toppdiameter, for deretter å flate ut. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at utfallet av kjernevedvirke ved furuskur kan økes betydelig med enkle tiltak uten særlig tap av skurutbytte.